“Outside of a dog, a book is man's best friend. Inside of a dog it's too dark to read.”

Groucho Marx

torsdag 20. desember 2012

Julehilsen ... og en liten novelle


Julen ramlet i hodet på meg, og nå har jeg ferie. Akkurat det skal bli deilig!
Om denne rare julekalenderen oppdateres helt til julaften er jeg litt usikker på, så den som lever (etter fredag ...) får se, regner jeg med.
Det er noe med julen som gjør meg lat, jeg vil bare ligge på sofaen og se julefilmer, mens jeg småspiser knask ... så jeg kommer nok til å gjøre en god del av det, tenker jeg. Men jeg skal også begynne på neste bok i Skjebnesøstre, i hvert fall skal jeg skrive et grundig synopsis, jeg skal klargjøre et manus (hemmelig, hemmelig) som kommer til påske, og litt annet - men bare for kosens skyld, altså!

Min lille julehistorie er i Hjemmet denne uken, men jeg deler den likevel ... Sigrun Sæbø Kapsberger lager de alldeles nydelige illustrasjonene, og denne er ekstra fin, synes jeg.

 Jeg ønsker alle en riktig god jul og håper dere får det fantasisk fint og koselig :D

onsdag 19. desember 2012

Julekalenderen som forsvant og oppskrift på Saudakjeks

To kalenderluker bare svisjet forbi som om dagene aldri har landet. Men jeg har en god unnskyldning og det er ikke at katten la seg på laptopen. (Jeg har ingen katt). Jeg har lest korrektur på Skjebnesøstre og ble først ferdig i kveld. Hver natt har jeg sittet til klokken seks - på morgenen - og nå er jeg skikkelig trøtt og rede for juleferie.
Jeg må bare ....
Betaler regninger, planlegge hvor mye jeg må jobbe i ferien og med hva, huske det jeg må huske - og spise minst en marspiangris per dag.
Det er fem dager til jul? Jeg har ikke kjøpt julepresanger i år, ikke kjøpt juletre og ikke pyntet hjemme mer enn strengt tatt nødvendig. Ikke har jeg bakt en kake heller. Det ga jeg opp for noen år siden da jeg innså at den eneste som spiste alle kakene var meg selv, og selv om det er godt med julekaker, så kan det bli for mye ...
Men jeg fant en oppskrift som jeg muligens kommer til å lage, bare fordi jeg ikke har smakt dem på mange, mange år. Da jeg var liten pleide min bestemor å bake til jul. Om det var syv slag, aner jeg ikke, men hun sørget alltid for at alle fikk sin yndlingskake. Nå var min absolutt favoritt havremakroner - jeg kunne spise hele boksen alene - men hun laget også noen små kjeks med rosa eller grønn krem i midten som var så gode at jeg aldri har glemt smaken. Dessverre forsvant navnet i glemmeboken så jeg har ikke smakt dem siden. Jeg trodde de het fingerkjeks, men googling på det navnet gir oppskrift på tiramisukjeks. Det er godt med tiramisu, men det er ikke det samme.
Men så .- og nå kommer jeg til poenget her - så jeg plutselig et  bilde av tynne små kjeks med rosa kremfyll i et av julebakstvedleggene i Allers for et par uker siden!
De heter fingerkremkjeks - eller også Saudakjeks - som kanskje forklarer hvorfor de ble bakt hos oss som bodde i Haugesund.

Oppskriften på Saudakjeks (eller fingerkremkjeks) er i korte trekk dette:

250 gr margarin, 150 gr sukker, 2 egg, 500 gr mel, 1 ts hjortetakksalt, 1 ts vaniljesukker, 4 ss fløte. Steikes 180 gr (evt 150 grader) til de blir lysegule.
Fyll: 1 pk delfiafett, 500 gr melis, 1 dråpe romessens, farg fyllet med konditorfarge.
Rør sukker og smør hvitt, tilsett halvpisket egg, ett av gangen, fløte og alt det tørre. Deigen kjevles og stikkes ut (bruk hvitvinglass e.l.) Lag fyllet av smeltet, avkjølt fett. Ha i melis og dråper. Legg mellom to kalde kjeks.

Gode råd:
Deigen må kjevles tynt. Deigen er lettere å håndtere hvis den får ligge i kjøleskapet til dagen etter. Og pass på at delfiafettet ikke er for varmt når melis og egg skal blandes i - da skiller fyllet seg. Fyllet må være litt fast ellers renner det bare ut.

Jeg må bake dette noe senere i julen, men det er godt mulig bilde følger. Det avhenger av inspirasjonen - og om kjeksene varer så lenge at jeg får skrudd på kameraet.

Hvis jeg nå bare kunne få tak i oppskriften til sånne myke sjokoladedekkede honninghjerter som de selger i Haugesund ...

søndag 16. desember 2012

16 desember: To små smakebiter på søndag

Det blir kort i dag, jeg er på etterskudd med språkvasken, og må bli ferdig i helgen. Jeg har lest ut Hunger Games, og ja, da - alle hadde rett. Bra bøker, spennende og godt skrevet. Så da har jeg egentlig ikke en ordentlig smakebit i dag, og derfor blir det to - hvis det høres logisk ut!

Jeg snublet over en researchbok på nettet som viser seg å være perfekt for meg. Jeg skulle ønske at jeg hadde funnet den tidligere!

Dessverre fant jeg ikke noe bilde av den, så dere får nøye dere med tittelen. Christopher Hammer Norsk Kogebok 1793. Noen glimt av justiråden, hans samtid og hans kjøkken. Hroar Dege 1994.
Dette er faktisk en kokebok fra 1793 - lenge før ferdigmat og posesupper - og en tid da absolutt alt ble brukt. Hroar Dege kaller seg Gourmet-arkeolog - så stilig tittel! - og har modernisert oppskriftene der det har vært behov for det.

Denne smakebiten passer nå like oppunder jul:

153. Svine-Ribbe stegt på Spit

En Svine-Ribbe, Beenene tvers over hugne, steges på spit, naar den er stegt overøses med en Røre af æg, fløde, stødt hveede-Brød, eller bestrøes med Reven hveede-Brød og Krydder, spises med Kjrse-bærsous av Sukker, Krydder og Nelliker.

Nå gleder jeg meg til jul :D

***
 
Smakebit nummer 2 er fra føljetongen som går som julekalenderroman i danske Hjemmet. Linken ligger øverst på bloggen for den som vil lese resten.

På dansk heter den: Kommer ej jul?
Da Jonas vågnede, fik han med det samme ondt i maven ved tanken om den beslutning, han havde taget, lige før han gik i seng. Nu var der kun en uge til juleaften, og han kunne ikke se anden udvej end at løbe hjemmefra. Jonas havde planlagt sin flugt, lige siden han havde fået at vide, at han måske skulle tilbringe julen hos sin far i Stavanger.

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

lørdag 15. desember 2012

15 desember - Schibsteds julekalender og litt til

Ingen luke i går heller, gitt. Jeg var faktisk på julefest, og da jeg kom hjem - jeg var hjemme ca halv elleve, edru som en furulegg - så var jeg så trøtt, og måtte sette igang og jobbe det jeg var god for likevel. Skal levere korrektur på mandag, og jeg er fryktelig treig for tiden ... jeg tror vinteren fryser blodet mitt sånn at alt blir treigere. En teori, i hvert fall.

Et tips: Dere kan vinne de fire første bøkene i Skjebnesøstre i Schibsteds julekalender i dag: Luke 15: Hva heter den .... boken i Skjebnesøstre? Veldig vanskelig ...

Aschehougs julefest har jeg ikke vært på før, så det var en ny opplevelse. Forfattere, oversettere og forlagsfolk tett som i en sildestim. "Intellektuell" faktoren skyhøy og vinen fløt fritt. Maten var god og de jeg snakket med hyggelige. Det holder veldig lenge for meg, det.
For sikkerhets skyld hadde jeg med meg siste bok Hunger Games serien - den var fortsatt fuktig etter et uheldig møte med vasken, men i det minste var sidene tørre nok til at jeg hadde kunnet finne meg et stille hjørne og lese resten hvis festen var kjedelig. Hvilket jeg ikke gjorde - det ville ikke ha tatt seg så veldig bra ut. Det man kan slippe unna med når man er ti år fordi man er søt og liten, går ikke like greit førti år senere ...
Dessuten hadde jeg det som sagt veldig hyggelig.
Fikk også manus med meg derfra, noe dere vil få vite mer om til neste år ... La oss si det sånn at jeg blir nok ikke arbeidsløs i julen, tenker jeg. Antageligvis må jeg sette av tid til å kose meg hvis jeg skal få tid til det.

God adventstid :D

torsdag 13. desember 2012

13. desember - juletrefester

De fleste av oss husker en og annen juletrefest, arrangert på bedehuset, losjen, foreningshus, kirken, forsamlingshuset, gymsalen på skolen, osv. Et stort juletre midt i salen, litt kaldt fordi fyringen ble utsatt til siste liten, store bord med papirduker og servietter, en flaske brus til hver, en godtepose og en veldig greie med enebærbusker rundt trærne.
Jeg har veldig vage minner. Jeg kan huske glimt og innbiller meg at det er fra samme juletrefesten, sannsynligvis er det fra flere. En stund lurte jeg fælt på hvorfor jeg husket så lite fra ting som skjedde rundt meg da jeg vokste opp. Minnene mine er i biter og brokker, mens andre kan huske hvilket år de fikk hvilken presang - jeg har ikke peiling.
Helt til en fetter ganske tørt bemerket at "det var fordi du alltid satt med nasen i ei bok." Det var jo helt sant. På de fleste tilstelninger klarte jeg alltid å få med meg en bok eller to, og hvis det var spennende nok, så var det såvidt jeg fikk med meg godteposen. Det finnes utrolig mange steder på en fest der man kunne stikke seg unna for å lese i fred mens alle de andre fikk med seg julenissens besøk og gangen rundt juletreet ....
Nå for tiden har juletrefester blitt byttet ut med forlagsfester for min del. De er som regel både uten godteposen og julenissen, men jeg gleder meg likevel. Og selv om jeg ikke lenger gjemmer meg bort i en krok for å lese, så får jeg jo alltid med meg en bok eller to ... eller flere.

Juletrefester er visstnok et norsk fenomen ifølge Wikipedia, og begynte omtrent samtidig med at juletreet ble innført - det ville jo vært vanskelig å feire en juletrefest før juletreet kom, liksom ...
eller kanskje trengte man bare å være litt kreativ?



Fra Wikipedia: Juletrefestene viderefører en veletablert festtradisjon som ble innført i Norge midt på 1800-tallet. Skikken ble utviklet i kjølvannet av at juletreet ble en del av den norske juletradisjonen. Det var først og fremst lærere, men også en del prester som etablerte juletrefester her til lands. Når det første juletreet ble pyntet i Norge, vet vi ikke, men Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester med juletre i 1840-årene.
På mange av juletrefestene rundt om i landet holdes en del av de gamle julelekene i hevd. Det dreier seg blant annet om leker som var en selvsagt del av julefeiringa før juletre og juletregang ble allment, for eksempel Reven rasker over isen, Bro, bro brille, Kjerringa med staven og flere.
På 1900-tallet har julenissen som kommer med små gaver eller godterier til barna, blitt et sentralt dramaturgisk grep og et høydepunkt under juletrefestene.



onsdag 12. desember 2012

Desember 12 (og litt 11) - bytur

Siden jeg har tilbrakt dagen ute i isværet, rakk jeg rett og slett ikke 11. desemberluken. Som sagt så er dette en slags julekalender - jeg regner med at jeg står det over.
Jeg måtte ned til byen for å se på en bok som akkurat har kommet ut. Frogner Hovedgård av Lars Roede. La meg si det sånn, jeg skulle ønske Roede hadde gitt den ut før jeg ble ferdig med Skjebnesøstre 7. Ballet foregår nemlig på Frogner hovedgård ... Akk ja. Men jeg kjøpte boken likevel, samt en til. (Hvorfor er det umulig å gå inn i en bokhandel uten å komme ut med minst to bøker? Noen burde forske på det.) Den andre boken er Tyske hemmelige tjenester i Norden av Tore Pryser. Mursteiner så det holder begge to, og midt i mine interessefelt. De veide tungt i ryggsekken på vei hjem, ja.
Litt julestemning må jeg ha med - ingen av disse bøkene er spesielt julete. Så bilder av "Bokhandlere i mitt nabolag" får være dagens juleglimt.

Antikvariat på Frogner. Jeg aner ikke hvorfor halve bildet er grått.

Langbrecke i Bygdøy Alle. Ser det ikke koselig ut? Det er min type julekalender!

Tanums barnebokvindu. Så koselig atte.
 
En liten pause for å bla i sine nye bøker må man unne seg på bytur, synes nå jeg.
 
 

mandag 10. desember 2012

10 desember - Siste bok før jul

Skjebnesøstre 7 - Ballet er min siste bok før jul. Constanse er på flukt i Christiania og Karen skal på sitt første ball.

Så langt er 7 utgivelser på et år en personlig rekord for meg. Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, men jeg har heldigvis hatt god hjelp. Nå er jeg godt i gang med neste, men den må vente til neste år ...

Skjebnesøstre 7 hos Schibsted

Skjebnesøstre hos Bokelskere - omtaler og terningskast ...

Jeg har helt glemt å legge ut linken til Schibsteds julekalender. Der kan dere vinne masse bøker, også Skjebnesøstre! Og hvis du kjenner tittelen på Victoria Hislops siste bok, så er det dagens spørsmål ...

Schibsteds julekalender.

Dessuten må jeg også reklamere for Aschehougs julekalender på Facebook - jeg er da forfatter der også!

Aschehougs julekalender

God advent :D



søndag 9. desember 2012

Smakebit på søndag - The Hunger Games



Ble ikke noe julekalenderinnlegg 8 desember, gitt. Jeg har hatt det for travelt med manus som skal ut i januar, og dermed falt det helt av ... kalenderen. Manus ligger proppfullt med endringer og språkvask fra redaktøren - som tok seg tid til å treffe meg i dag for å gå gjennom de siste sidene.  Forfattere holder stort sett på med neste sesong, sånn av vi skriver om juletider midt på sommeren og sommeren midt på vinteren. Så det hender altså at jeg får anfall av julelengsel i juli.

Fordi om jeg har det travelt, har jeg likevel fått lest. Jeg skylder på forlaget mitt. På forlagsfesten på tirsdag fikk vi alle velge gratis bok. Jeg kom hjem med The Hunger Games i sånn fin boks med plass til alle tre bøkene. Jeg trodde jeg hadde lest den første, men jeg tror ikke det. (Må være filmen). Jeg er ferdig med første bok, og har akkurat begynt så smått på nummer to. Er det feil å si at jeg koser meg? Jeg tror ikke det.



Smakebit altså fra bok 2: Catching Fire.

I twist the polished brass knob and step inside. My nose registers the conflicting scents of roses and blood. A small, white-haired man who seems vaguely familiar is reading a bokk. He holds up a finger as if to say, "Give me a moment." Theh he turns and my heart skips a beat.
I'm staring at the snakelike eyes of President Snow.

Spennende!

Flere smakebiter på Maris blogg: Flukten fra virkeligheten

fredag 7. desember 2012

7 desember - en vanlig fredag

Travelt i dag. Støvsugeren har vært hos Elkjøpdoktoren og i dag var den klar. Og siden jeg ikke har bil lenger, måtte jeg ta bussen. Som gikk en helt annen vei enn hva hadde tenkt, og fordypet i Hunger Games som jeg var, oppdaget jeg ikke det før et par stoppesteder for sent. Jeg har som mål å gå en tur hver dag for å kompensere for all tiden jeg tilbringer i en kontorstol, og jeg er ikke noe flink til å holde på akkurat det målet. Så det var forsåvidt greit å gå et stykke. Dessuten begynte hybelkaninene å bli lovlig store, så det var fint å få igjen støvsugeren!

Ikke så mye jul i dag, altså, men jeg har begynt å planlegge juletre ...





torsdag 6. desember 2012

6. desember - Sinterklaas


Jeg liker å lese «bakom» legendene. Det er fascinerende å se hva utgangspunktet for en tradisjon er – eller hva vi tror utgangspunktet er. Noen ganger aner vi jo ikke hvor eller hvordan noe oppsto. Sinterklaas springer ut av Sankt Nikolaus som døde 6 desember mellom AD 345 og 351. Han ga bort formuen sin og gikk inn i kirken, og dermed startet han altså en tradisjon som jeg er ganske sikker på at han ikke kunne ha forestilt seg.
Santa Claus kommer fra Sinterklaas, som nederlandske immigranter hadde med se da de kom til USA. (Tenk å ha med seg julenissen på reise – fantasien løper løpsk!)

Sinterklaas kommer til Nederland allerede i November, med opptog og drama, og hver Niklasaften (som egentlig var i går), så kommer han med presanger til ungene. Med seg har han Svarteper - som ikke er afrikaner, men egentlig er sotete etter å ha klatret ned pipene.

Mitt første møte med den hollandske tradisjonen om Sinterklaas var takket være nabojenta Macarena i Spania. (Ja, jeg vet at Macarena er en tullete dans, og hun heter helt sikkert ikke akkurat det, men i min hukommelse høres det sånn ut). Macarena var syv og jeg var tolv, og egentlig altfor gammel til å leke med en så mye yngre unge, men hun var på kostskole hele uken, og kom bare hjem i helger og ferier. Jeg syntes synd på henne ... av og til.

 
 
6 desember dukket hun opp med presanger til oss. Det var noe nytt. Julepresanger 6 desember? Ikke noe var bedre enn det. Macarena ble litt støtt da hun ikke fikk presang tilbake, så på julaften stakk vi over med en pakke, noe hun ikke var vant til. Så det gikk seg til.

Fordelen med å bo i Spania, var selvsagt også at 7 januar var det Helligtrekongersaften (puh), og da var det også presanger! Jeg ville ikke reise hjem igjen ...
 
Det var også tradisjon i Nederland at barn ville bli sendt til Spania hvis de ikke var snille ... det må ha vært forvirrende for stakkars Makarena.

Wikipedia om Julenissen og hvor han kommer fra ...
Så fra Sankt Nikolaus i 345 til Coca-cola nissen fra 1931.

 
Jeg har nå sansen for vår julenisse, jeg.
 
 
Også en liten faksimile til slutt - her er nemlig legenden om julenissen i diktet som satte fart i det hele:
 
 

onsdag 5. desember 2012

5 desember - julestemning på Karl Johan

Jeg har vært ute på byen i dag. Julefest på forlaget. Det er en mulighet til å komme seg ut av huset en stund, være sosial, snakke fag og forhåpentligvis litt tull, treffe folk man ellers bare "snakker med" å sosiale medier - dessuten hjelper det på julestemningen min i hvert fall. Og da jeg noe senere - jeg ble ikke hele kvelden, må jo hjem og jobbe - var det julestemning på Karl Johan. Skøytebanen i Spikersuppa spiller dundrende musikk, juletrærne glitrer og den lille julegaten der folk selger alt mulig til jul glitret som ... som en julegate. Klokken i Rådhuset slo 9 - som regel spiller den en kjent melodi, men jeg må innrømme at jeg ikke aner hva den spilte nå. Mulig det var fordi det var kvart på ni-slaget og ikke timeslaget. Stemningsfullt var det. Og kaldt. fryktelig kaldt. Det er ikke lurt å ha bare tre bomullsgensere under dunjakken. Jeg har i dag lært at minst et lag bør være ull ... Bildene er tatt med et dårlig telefonkamera av en enda dårligere fotograf. Jeg kan skylde på at jeg skal av kulde, men sannheten er at jeg ikke er noe flink til å ta bilder.
 

 
 
 


tirsdag 4. desember 2012

4 desember - noveller

Blir kort i dag, jeg skal forsøke å få noe ferdig til i morgen.

Derfor blir det en link til en gammel julenovelle: Skipperungens julaften
Nå var riktignok jeg en skipperunge, men jeg har aldri tilbrakt en jul ombord i et skip. Historien er derfor satt sammen av research og minner fra turer jeg var med på. Iskremen jeg smakte ombord på North Star er fortsatt det beste iskremminnet jeg har.

Jeg har også en julenovelle i ukens Hjemmet: Ønskelisten.
Den er å finne på s. 84. (Ta også en titt på s. 120).

God tirsdag - jeg skal på julfest i dag, så da regner jeg med å komme i veldig julestemning!

mandag 3. desember 2012

3 desember - en drøm det aldri ble noe av ...

Juleminner
Jeg skulle mimre om mine skoledager og finne frem et bilde fra Gard barneskole i Haugesund. Det var omtrent umulig, og tok altfor lang tid.
En ting som alltid skjedde i desember var juleskuespill – jeg kan ikke for mitt bare liv huske hva det kalles – men det begynner vel med «Det skjedde i de dager ...». (Den kristne formålsparagrafen var i høyeste grad levende i Haugesundskolene på seksti/syttitallet). De fleste av oss har vært med på noe sånt, eller vært tilskuer til søsken i varierende og kreativt hjemmelagede kostymer.
Min store drøm var å være engelen Gabriel. Jeg tror det hadde sammenheng med å få være den som kom svevende inn i hvit kjortel og få lov til å gi gode nyheter til folk. Også var det som regel engelen som fikk det fineste kostymet. Det umulige ved drømmen ble representer av min slående mangel på lange, lyse lokker. Jeg hadde kort mørkt hår uten så mye som en krøll i sikte. Dermed var drømmen død i utgangspunktet. Jeg måtte avfinne meg med å være hyrde i badekåpen og holde fast i bestefars knortekjepp. Dessuten var jeg så utrolig sjenert og fåmælt at jeg de få gangene jeg fikk replikker, mumlet jeg dem til gulvet.
Min storesøster fikk derimot lov til å være Gabriel. Hun hadde langt lyst hår, og stilte i hjemmesydd lakenkjortel kantet med juleglitter. Jeg måtte nøye meg med å beundre Gabriels ankomst der jeg satt på gulvet mellom foreldre og andre søsken i et halvmørkt, trangt klasserom.
Noe av inntrykket ble dessverre skjemmet av at engelen kom trampende inn i tunge beksomstøvler ...
«Det var så jysla kaldt», var den rolige forklaring etterpå da mor gjerne ville vite hvorfor hun ikke hadde skiftet til pensko. Det hjalp ikke på foreldrestoltheten at hun også hadde beholdt den høyhalsede ullgenseren under lakenet.
Ah, juleminner ...

søndag 2. desember 2012

Luke 2 - Smakebit på adventssøndagen ...

 
Siden dette må bli et bidrag både til julekalenderen og til Smakebit på søndag, så måtte jeg grave litt i hyllene for å finne en bok med Jul. Det ble Gamle dage av Conradine Dunker som slipper til. Jeg har hatt den som smakebit tidligere, det er en viktig researchbok for meg og en bok jeg ofte blar i for å finne inspirasjon. (Jeg forsøkte å finne linken, men det er noe som ikke fungerer optimalt med bloggen min. Den tar uhorvelig lang tid på alt mulig ...).

Nuvel. Conradine Dunker var en driftig dame som altså har skrevet sine memoarer i brevs form (hun skrev brev til sin lillebror for å fortelle ham om farens om døde da de var barn). Brevene er full av lange, kompliserte navn og små, nydelige fortellinger. Derav inspirasjonen.

Conradine var så heldig å få være gjest på de store julefestene som Collett holdt på Fladeby - ti dager med julemoro, og så vidt tid til å sove. Med min fisker/bonde slektsbakgrunn, ville jeg nok ha vært en av de som ryddet og vasket, men moro var det sikkert likevel. Jeg har tro på at alle de som måtte bidra til at herskapet og deres 30 gjester koste seg, også sørget for å ha det moro selv ...











De ubeskjeftigede Herrer og Damer legede Julelege eller havde Kjøretoure for, eller morede sig med at synge og musicere. Ved Middagsbordet ble sunget og udbragt Skaaler for Selskabet, for Vert og Vertinde, for Obervert og Oververtinde:

"Saa skjenke vi en Bumpert i for Obervert og Vertinde,
Paa Glæader riig, for Sorger fri, der' Levetid hensvinde!
Og hør engang, stem op en Sang for Jul og glade Dage!"

Flere smakebiter hos Mari på Flukten fra virkeligheten

Litt skryt på tampen er lov, så ta en titt øverst på bloggen. En av mine føljetonger er Juleromankalender (stilig ord) på nettsiden til Hjemmet Danmark. Romanen er delt opp i 24 biter, så det er bare å kose seg med en liten smakebit hver dag ...
God advent!

lørdag 1. desember 2012

Adventskalender 1 desember ...

Meningen var å pynte bloggen, men Blogspot hadde andre tanker. Jeg har problemer med å endre utseende på bloggen, antageligvis har jeg for mange tommeltotter og for liten tid. Rødt var det nærmeste jeg kom, så da får det være sånn.
Jeg hadde tenkt å legge ut linker til andre julekalendre; heldigvis for meg så har noen kommet meg i forkjøpet - er ikke det snilt?
Beathes bokhylle: En liten oversikt: en kjempefin oversikt over forlag, blogger, og  nettsteder som har laget masse fine kalendre.
Bokelskerinnen: en utfyllende liste over julebøker til å bli inspirert av og julekalendre for den som mangler bøker ...
Slå dere løs!

 
Jeg er født på seksti-tallet - dette var før oljealderen og det fortsatt var sånn at vi fikk en appelsin på deling til jul ... eller i hvert fall en appelsin til å stikke nellikspiker i - hvis vi var heldige. Veldig sørgelig, med andre ord.
Okay, jeg innrømmer at akkurat den historien tilhører min foreldregenerasjon som vokste opp under krigen. Den gangen var ikke appelsinen oppfunnet ennå, presangene var nye ullstrømper og kanskje en salmebok, og til jul fikk man risgrøt med tranøye ...
Det var en måte å få oss til å sette pris på julen, og det gjorde vi selvfølgelig - særlig siden ingen av oss led noen nød når det gjaldt verken god mat eller snop.
Julekalenderen som jeg fikk hvert år hadde et stort bilde med julemotiv, jeg likte best nisser og engler, bak hver luke var det en tegning av leketøy; trompet, bil, dukke etc. Og 24 desember var alltid motivet fra Bethlehem. Nederst på bildet hang tre rader med små papirposer og i hver pose var det en liten plastfigur. Den var helt topp. Det nyttet ikke gi meg en sjokoladekalender siden den ble raidet samme kveld som den kom i hus, og førte bare til dårlig samvittighet. Plastfigurene kunne man leke med og hvis man var for stor til det, kunne man alltids stille dem opp i vinduskarmen og kaste papirkuler på dem. Underholdning på høyt nivå!

fredag 30. november 2012

En slags julekalender ...

Første desember er like rundt hjørnet. Jeg er veldig glad i julen, særlig fordi jeg liker god mat og tid til å lese. Større ambisjoner har jeg heldigvis ikke.
I år har jeg lyst til å lage en slags julekalender på bloggen. Bare for å ha sagt det med en gang: Det kommer ikke til å bli store greiene. Jeg tviler på at jeg klarer å lage 24 innlegg etter hverandre som er like gjennomtenkte... så, små skritt. Men litt juleglede skal jeg forsøke å dele...
Litt minner, litt moro, litt smågodt. Dere kan risikere å få en oppskrift eller to. Dette blir veldig etter innfallsmetoden.

Og for virkelig å slå an tonen begynner vi med denne:

 
 
God desember!

mandag 26. november 2012

Kommentar til Maris misfornøyde mandag ...

Mari på bloggen Flukten var virkeligheten har av og til et innlegg om noe hun er misfornøyd med - det er fornøyelig lesing. Masse spennende temaer for meg som er forfatter og leser. I dag tar hun for seg forfattere som promoterer sine bøker så voldsomt at leserne blir lei.

Jeg måtte selvsagt kommentere - man har da meninger om det man selv gjør ...
Maris innlegg finner du her - med flere interessante innlegg:  Flukten fra virkeligheten


Her er mitt bidrag:
 
Tusen takk for interessant innlegg og for at jeg havnet på "god"-listen din.
Jeg er helt enig med Geir når han sier at det "er kjempevanskelig å vite hvor grensen går mellom det å være interessant og det å være en plage". Man vil gjerne at boken skal være synlig, en så var det det med å ikke plage livet av folk.
Samtidig så har jeg som en forfatter dette produktet som jeg har jobbet med i lang tid, og som jeg gjerne vil skal nå flest mulig potensielle lesere. Jeg lever av dette og det betyr at jeg må forsøke å nå ut til de som leser min type bøker ellers må jeg finne noe annet å betale strømregningen med. Forlagene har sine begrensninger når det gjelder markedsføring, de har mange bøker på sine lister, og de gjør en kjempejobb, men forfatteren må også ta sin del. Noe av det første en forlegger spør om etter at boken er antatt er hva kan du som forfatter bidra med. I våre dager går det mye i sosiale medier, blogger og hjemmesider.
Det er ikke lenger mulig å lukke seg inne på kontoret og overlate boken til «skjebnen». Man kan selvsagt gjøre det, men da går det som det går med strømmen, skulle jeg tro ...
Jeg startet bloggen min for å skrive om min egen skriving og mine egne bøker - det skal ikke være tvil om at jeg er forfatter og hvilke bøker jeg utgir når man klikker seg inn på en av mine blogger (jeg har tre stykker ...), og det er helt bevisst fra min side. Samtidig bruker jeg bloggene mine til å anmelde bøker jeg leser, skrive om litteratur, skrive om min egen skriving, eller legge ut kattebilder ... Jeg ser på bloggen min mer som en hobby enn som et promoteringsverktøy selv om den selvsagt også er det.
Å nevne bøkene mine i kommentarfelt hos andre gjør jeg aldri - med mindre det er relevant. Og det er ikke ofte, for å si det sånn. Jeg tenker som så at hvis noen synes det jeg sier er interessant og de blir nysgjerrige, så klikker de seg inn på navnet mitt. Jeg har ikke tenkt å sette opp et stort, blinkende neon-lys, for å si det sånn – selv om det hadde vært litt gøy, det også .
Twitter har jeg for å være ærlig problemer med å forstå, jeg synes den er mer forvirrende enn interessant. Facebook bruker jeg mye, men jeg promoterer ikke bøkene mine der før det er relevant, dvs før noe skjer, dvs i forbindelse med en ny utgivelse eller hvis noen anmelder en av bøkene mine. Når jeg legger ut ting om bøkene mine så velger jeg å gjøre det på steder der mine lesere befinner seg, dvs at hvis det gjelder seriebøkene mine, så bruker jeg Seriebokgruppa på Facebook osv.
Det hender jeg er bekymret for om jeg er for lite aktiv, om jeg burde går rundt med en virtuell t-skjorte der det står «kjøp meg, kjøpe meg», men om en annen forfatter hadde gjort det, så ville jeg ha styrtet i motsatt retning ... Når jeg har sånne øyeblikk, så tenker jeg på frisører og hudpleiere som alltid vil selge meg produkter. Det er det verste jeg vet, så akkurat det bildet holder meg i tømmene, håper jeg.
Men det er en vanskelig balansegang. På den ene siden vil jeg at bøkene mine skal være «der ute», på den andre siden vil jeg helst ikke slå folk i hodet med dem.
Jeg skjønner at det kan være irriterende for de som har hørt mye om en bestemt bok, men det er alle de andre potensielle leserne, de som ikke har fått med seg boken, vi gjerne vil nå. Så får vi håpe at folk ikke blir så lei at boken blir boikottet istedet ...

søndag 25. november 2012

Smakebit på søndag ...

Jeg har det travelt for øyeblikket - gjennomgang av manus som skal leveres mandag - som skulle ha vært levert torsdag/fredag. Dermed har det ikke blitt tid til å lese noe særlig. Jeg leste Glenn Coopers bok "Book of Souls", som er oppfølgeren til "De dødes bibliotek". Spennende, men den leste jeg altså for en stund tilbake. Etter det har det vært full stopp på lesefronten: Antageligvis får jeg ikke lest noe ordentlig før til jul. Kanskje.


Derfor er dagens smakebit fra Skjebnesøstre 7 - Ballet som kommer 10 desember. Det er ikke så veldig langt unna - milde moses det er desember om en uke! - så jeg regner med at det er greit. Jeg har heller ikke tilgang til baksidetekst og ferdig forside - det kommer sannsynligvis i løpet av uken, så jeg regner med at det er greit at jeg legger ut forsidebildet uten tekst. Det er så vakkert at jeg er målløs, om ikke ordløs ...


Karen er på sitt første ball noensinne, og synes det er vanskelig å forholde seg til etiketten. Det er ikke noe en tjenestejente automatisk kjenner til. Heller ikke hvem som er passende selskap eller ikke ...

Hermine ventet til Viktor var utenfor hørevidde, før hun lente seg mot Karen og så henne inn i øynene.    
    - Jeg synes ikke du skal begrense deg til herr Brigmann, Constanse. Dette ballet er en fantastisk mulighet for deg til å bli kjent med ... andre mennesker.
    - Du mener andre mer passende mennesker. Karen bet seg i leppen med en gang. Hermine mente det godt. Hun hadde ikke lov til å være så skarp.
     Hermine så oppgitt på henne. - Ja, det mener jeg. Som jeg har sagt før, har jeg ansvaret for deg. Du har noe opprørsk i deg, det merker jeg, men jeg ser også at du har fornuft i deg. Jeg håper du lar deg styre mer av fornuft enn av ... pasjon.
    Karen visste at Hermine hadde rett. Viktor var ikke passende for frøken Constanse, men han ville ha vært veldig passende for Karen. På den annen side ville kanskje ikke Karen være passende for en kaptein. Det var en tanke. Ville kaptein Brigmann sett to ganger på en enkel tjenestepike?



For den som ikke kjenner til Skjebnesøstre så finnes det mer informasjon rundt om på siden min. Kort fortalt handler den om tjenestejenta Karen som bytter plass med den stormforelskede rikmannsdatteren Constanse. Karen må forsøke å lure alle de fine i Christiania, mens Constanse er på flukt i byen - og forsøker å komme seg til København for å gjenforenes med sin elskede. 

Flere smakebiter finner du hos Mari he på Flukten fra virkeligheten

fredag 23. november 2012

Fra en serieforfatters dagbok ... tull og tøys.


Det er redigeringshelg og jeg ville ha snurret på stolen min hvis det ikke var for at kontoret mitt er for lite og for rotete.

Bildekommentar til manuset jeg jobber med nå:


Det er et barnebokprosjekt, og jeg har så lite igjen at jeg ikke får gjort noe ...


Man må alltid tenke på publikum man skriver til ... nå er ikke det så farlig i dette manuset, men altså ...

Det er heller ikke en pop-up bok, men hadde det ikke vært fint å finne en sånn søtnos i boken sin?


Katten her er mitt symbolske jeg ...

 
Og denne her er min dårlige samvittighet ...
 
 
Jeg tror jeg går og lager fiskeboller istedet ... så får jeg heller prøve igjen senere. 

søndag 18. november 2012

Smakebit på søndag: Barndom 60-tallet

 
Når jeg står i kø, kjeder jeg meg. Det spiller ingen rolle hva jeg står i kø for, men hvis jeg blir stående lenge nok så griper jeg som regel til nærmeste lesestoff, som oftest en avis. I dag sto jeg i kø på Prix, og var så heldig å snuble i en hylle med bøker om norsk barndom. Dere har sikkert sett dem - de finnes for 40-tallet frem til 90-tallet. Fantastisk stoff for en forfatter, så jeg har sikret meg 40-tallet . I dag endte altså 60- og 70-tallet opp i kurven sammen med kjøttdeigen og glasset med pizzasaus.
Jeg har ingen umiddelbare planer om å skrive fra disse ti-årene, det var mer fordi det er fornuftige bøker å ha i researchhyllen, men mest fordi det var morsomt å bli minnet på ting jeg husker fra min egen barndom.
Siden jeg er født tidlig på 60-tallet, husker jeg noe fra begge ti-år. Smakebiten er fra boken om 60-tallet. Disse bøkene er fulle av smakebiter fra folks minner, bilder og anekdoter, historiske fakta og masse trivia. Rene godteriposen, med andre ord. Selv om jeg må innrømme at mye av det som vises av godteri og pålegg fortsatt finnes i matbutikken!
 
Smakebiten er fra s. 98.
Jeg valgte den fordi jeg var sjømannsbarn - og selv om det ikke ble så mange prinsessekjoler på meg, så hadde jeg da en jeg fikk til et danseskoleball da jeg var  9-10 år. Da var jeg skikkelig fjong ...
 

Anne f. 1956) Jeg hadde en venninne med en far som var sjømann. Hun hadde alltid en masse prinsessekjoler med stive skjørt og tyll. Jeg ønsket meg sånne - og var fryktelig misunnelig.
 Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten
 
 

 

søndag 11. november 2012

Smakebit på søndag - Warm Bodies

 
Dagens smakebit kommer fra en bok jeg så en omtale om inne hos Mari: Flukten fra virkeligheten: Omtale av Warm Bodies

Jeg bestilte den med en gang på min lille Kindle, dette var på fredag - og siden har jeg lest  og lest. Jeg jobber ofte til 4-5 om natten, og endte opp med å lese til halv seks i morges ... men jeg gjemte siste kapittel til i dag. Nå har omsider fått lest ut hele. Det er sjelden at  jeg blir så fascinert, heldigvis var det vel verdt mangel på søvn.
Zombies er liksom de minst interessante monstrene. Døde kropper som glefser i seg andre døde kropper? Det er litt i åtselbillesonen. De fleste forfattere som skriver om zombier holder seg til oppskriften: pest bryter løs, folk dør, folk våkner til live igjen og spise andre folk, mange, mange dør, noen overlevende klamrer seg til de siste rester av sivilisasjon. Så når det kommer en historie som snur opp ned på vedtatte sannheten, og gjør det med glans, så må jeg jo lese den! Det er absolutt ikke et minus at boken er godt skrevet!

R er en zombie. Han skiller seg ut fra andre zombier ved at han lurer på hvorfor han skiller seg ut fra de andre. Han liker ikke en gang å spise folk! Og så treffer han Julie. Julie er så full av livsglede at han blir forelsket ...

Smakebiten er det første avsnittet i boken.

I am dead, but it's not so bad. I've learned to live with it. I'm sorry I can't properly introduce myself, but I don't have a name anymore. Harldy any of us do. We lose them like car keys, forget them like anniversaries. Mine might have started with an "R", but that's all I have now. It's funny because back when I was alive, I was always forgetting other people's names. My friend "M" says the irony of being a zombie is that everything is funny, but you can't smile, because your lips have rotted off.



Anbefales!
Andre smakebiter finnes her: Flukten fra virkeligheten

lørdag 10. november 2012

Min lille Kindle ... fordeler og ulemper ...

Hva jeg liker med min lille Kindle:

- Den er lett å ta med seg.
- Den blir aldri for tung i ryggsekken.
- Den er behagelig på øynene.
- Jeg får bøkene jeg kjøper i løpet av sekunder.
- Jeg kan lese digre, tykke bøker uten å slite.
- Jeg kan ligge på ryggen og holde den foran nesen min uten å miste den i ansiktet.
- Den gir gratis tilgang til en masse klassikere som jeg ikke har lest før.


Hva jeg savner med min Kindle:

- Den lukter ikke så godt som en bok.
- Jeg kan ikke bla frem og tilbake som jeg kan i en bok.
- Jeg kan ikke lage eselører der jeg når jeg finner noe jeg har lyst til å finne tilbake til.
- Jeg kan ikke søle noe på den uten at den blir ødelagt. (Mine kjæreste bøker er fulle av syltetøy og kaffeflekker, samt smaksprøver fra middagen jeg lager mens jeg leser ...).
- Den har kjedelige omslag (eller sleeves som det heter på engelsk), selv om det jeg har nå ser ut som en fin, gammel bok. (Jeg liker farger!).
- Jeg kan ikke låne bort bøker (i hvert fall ikke før jeg har funnet ut hvordan og alt som tar mer enn tre minutter, gidder jeg som regel ikke å bruke tid på).
- Jeg kan heller ikke gi bort bøker.
- Det er altfor lett å kjøpe bøker som jeg så oppdager at jeg ikke liker!

Og viktigst av alt:

Jeg kan ikke lenger lese første kapittel, bla litt i boken og smake litt her og litt der, og lese slutten før jeg kjøper en bok. Jeg kan ikke tusle rundt på Amazon og snuse på en bok her, ta ut en bok der, og virkelig kose meg før jeg kjøper en bok - eller ti.
Akkurat det gjør at jeg nok aldri kommer til å bli lesebrettbruker på heltid. Bokhandlere er de eneste butikkene der jeg kan tusle rundt i timevis uten å kjede meg til døde ...

Hva synes dere om lesebrettene?

fredag 2. november 2012

Fra en serieforfatters hverdag - kontrakter og tanker ...



Som sikkert mange har fått med seg, så har Schibsted hatt romankonkurranse. De fant ingen vinner, men tre deltakere får et stipend på 50.000 hver. Jeg er en av de tre. (Og hvis noen lurer, så var konkurransen anonym. Ingen på Schibsted kjente til mitt bidrag på forhånd).

I går - på Halloween - var jeg innom forlaget og hentet det vi kaller for en "Utviklingsavtale" som i grunntrekk går ut på at vi kommer til å jobbe videre med ideen min. Og hvis forlaget liker det som kommer ut av det, og hvis jeg bestemmer meg for å at dette vil jeg holde på med noen år, så skriver vi ny kontrakt om serieutgivelse. Sånn, det var det tekniske.

Jeg har vært opptatt i går og i dag med forberedelse av en 50-års fest - ikke min, den var for to måneder siden - og hadde helt glemt kontrakten inntil jeg skulle finne frem skriveblokken fra ryggsekken og den falt ut.
Vanligvis er jeg ikke så lemfeldig med kontrakter. Jeg pleier å putte dem i en plastmappe, henge en kopi på veggen over skrivebordet, og nyte synet av den innimellom. Denne gangen var jeg litt spooked, skjønte jeg.
En serieromankontrakt er seriøse greier. Siden 2008 har jeg utgitt 17 seriebøker og tre barnebøker - det er mange bøker på kort tid.
Det er krevende å være serieforfatter, det går mye tid foran pc-skjermen for å si det sånn. Det blir lite tid til andre ting, og jeg har verken barn eller katt! Nå skriver jeg mye rart ved siden av, så da går det fort enda mer tid foran skjermen. Man kan si det sånn at de eneste musklene jeg trener, er skrivemusklene ...
Det er sånn at fra ide til ferdig bok går det fort et par år, deretter skal man helst ha en seks-syv bøker liggende før utgivelsene begynner, og nå nærmer vi oss raskt 2015.
2015 det er lenge til, det. Vi er tross alt fortsatt i 2012!
Normalt klarer jeg ikke å planlegge lenger enn til morgendagens første kaffekopp ...
Ja, ja, det er godt jeg elsker jobben min!

Gratulerer til Lena og Solveig  - lykke til, begge to :D

søndag 21. oktober 2012

Smakebit på søndag: Slavene på Akerhus



Jeg korrekturjobber for tiden, og er fordypet i researchdetaljer. Det tar tid og det kan være frustrerende, men resultatet blir - forhåpentligvis - et bedre manus.
Men derfor har jeg ikke mye tid til lystlesing. jeg har en novelle igjen av Liv Karins bok, og i hvert fall 2/3 deler igjen av Tommyknockers som ikke er fullt så engasjerende som jeg husker. Det spørs hvor langt jeg gidder å lese. Drolshagen er satt i hyllen en ukes tid.

Så hva kan jeg tilby av smakebit denne søndagen?
En av researchbøkene jeg har liggende ved siden av datamaskinen i disse dager er Yngvar Ustvedts bok om slavene på Akershus. Man tenker sjeldent på det når man ser festningen som ruver nede i Oslo havn, men det var i sin tid et beryktet fengsel. Omtrent som Alcatraz i USA. Her satt de verste fangene, her ble fangene utsatte for både det ene og det andre. Og for meg som skriver om kommandanten på Akershus i 1793, er det veldig nyttig, selvsagt. Ustvedts bok dekker hele perioden festningen var i bruk, jeg leser derfor ikke alt, men jeg leser alltid mer enn hva jeg trenger fordi jeg synes det er så interessant ...
Og bare for å ha sagt det, jeg hadde to år på rad sommerjobb som guide på festningen i mine studiedager, så jeg er ikke helt ukjent med historien.

Smakebiten er fra s. 89

Forskjellige forslag til bedring av forholdene fremkom. "Gi alle fangene gratis skråtobakk!" skrev den dødssyke Wergeland fra Grotten. "De er helt avhengige av tobakk og lider mer enn man kunne tro om de ikke får".
      Men dikterens råd ble ikke fulgt. Derfor gjentar han det i en avisartikkel 29. november (1844 m.a.). "Uroen i Slaveriet har ikke gitt seg, og det er fordi fangene mangler skrå," skriver han. "De blir syke og lider når de har tygget opp alle lommer og fortært alt lommerusk som inneholder tobakk! Gi dem snus!"




Flere smakebiter hos Mari som alltid: Flukten fra virkeligheten

onsdag 17. oktober 2012

Hurra - Skjebnesøstre er å få som e-bok :D

Omsider har også jeg blitt digital - jeg føler meg helt elektronisk her jeg sitter. Jeg er strålende fornøyd, og selv om jeg ikke helt har funnet ut hvordan jeg skal laste ned et eksemplar på min lille Kindle, vet jeg at det er mulig.
Men jeg har jo lest bøkene, så det haster ikke så veldig for min del ...

Første bok er gratis ... resten er noen tastetrykk unna. De fem første er ute nå, resten kommer fortløpende!
Følg linken til Digitalbok.no

Skjebnesøstre - de fem første som e-bok

søndag 14. oktober 2012

Smakebit på søndag: Den vennlige fienden



Det er ingen hemmelighet at jeg er fascinert av krigen. Jeg startet min forfatterkarriere med boken I svastikaens skygge, som så absolutt er en krigsbok. (For å skryte litt så vant jeg pris i Grøndal og Dreyers romankonkurranse med den boken, en delt pris med Frid Ingulstad - okay, skryten over).

Det kommer stadig nye bøker om krigen, og noen av dem er riktig så spennende. Jeg skulle kjøpe en bok til en venn og gikk i faktaavdelingen på Tanum. Big mistake. Jeg kom hjem med tre bøker jeg ikke hadde tenkt på, deriblant Ebba D. Drolshagens Den vennlige fienden.

Jeg husker en 17.mai-feiring i den norske kolonien i Spania på tidlig sytti-tallet. Min mor (f. 1939)hadde truffet et eldre tysk ektepar som var veldig hyggelige, og invitert dem med. Min snille bestemor var ikke like begeistret. Hun kunne knapt se på dem, langt mindre snakke med dem. Særlig da den eldre tyske herremannen begeistret la ut om hvor fantastisk det hadde vært å være i Norge da han var ung... soldat ... på Rjukan. Muligens ikke det beste emnet å snakke om med en eldre norsk kvinne - han innså det en anelse for sent. Det ble liksom ikke helt den gode stemningen etter det ...

Den vennlige fienden er basert bl.a. på dagbøker, brev og intervjuer med tyske soldater som befant seg i Norge eller Frankrike under krigen. Det er interessant at Drolshagen - som selv er norsk/tysk - sammenligner okkupasjonen i disse to landene. Opplevelsen var på mange måter veldig forskjellig. I Norge hadde man et godt forhold til Tyskland før krigen, mens i Frankrike husket man så altfor godt første verdenskrig.

Det jeg finner fascinerende er de tyske soldatenes egne opplevelser av å være i Norge under krigen. De hadde en helt annen oppfatning enn nordmenn flest, og syntes det hadde vært en fantastisk å være her. Jeg antar at de sammenlignet det med østfronten ...

Okay, smakebiten er fra s. 16. Jeg har ikke lest så mye ennå.

I "Retningslinjer for opptreden ved personlig kontakt med den norske befolkning", som Wehrmacht-ledelsen ga til soldatene sine, heter det spisst: "Nordmannen har ingen sans for militær disiplin og autoritæt".


(Personlig synes nå jeg at det er et hederstegn, men forstår at nazistene ikke så det på samme måten ...).









Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

mandag 8. oktober 2012

Forsmak på bok 6: Jomfrusalget

Neste bok i Skjebnesøstre kommer 15 oktober, som, for den som ikke leser kalenderen (meg selv inkludert), er neste mandag.
 
Fra baksideteksten:
 
Madam Nilsen arrangerer en auksjon med unge piker der Constanse er den store attraksjonen. Hun blir plassert på et podium i et rom fullt av lystne menn. Hun er sikker på at hun er fortapt, at det ikke finnes noen vei ut av dette marerittet.
 
Stemmer fra mennene bølget mot henne.
– For et syn!
– Vel verdt en auksjon!
– Madammen har overgått seg selv!
Constanse svelget gråten. Hun aktet ikke å la disse … disse dyrene se henne med tårer i ansiktet! Hun rettet nakken og stirret de lystne mennene i øynene.
Hun skulle huske hvert ansikt!

Karen vil for enhver pris finne Constanse og begir seg alene til Pipervika på nattestid. Plutselig skjærer et kvinneskrik igjennom luften. Hva er det som skjer?

Høres spennende ut? På Skjebnesøstres facebookside ligger et annet utdrag: Skjebnesøstre på Facebook 

søndag 7. oktober 2012

Smakebit på søndag: The Tommyknockers

Dette blir kort, jeg har et manus å finlese og jeg har utsatt det bittelittegrann for lenge ...



 
Smakebiten er fra en gammel Stephen King bok. Jeg skulle egentlig kjøpe en annen bok, en nyere bok, og trykket feil. Men det er lenge siden jeg har lest denne, så jeg tenkte det var like greit.
The Tommyknockers er skrevet i Kings kokainperiode og er vel en av bøkene han ikke husker selv, tror jeg.
 
Kort fortalt går historien ut på at Bobbi Andersen, selv-isolert forfatter av westernromaner, finner noe i skogen som  overtar livet hennes - og ikke på en sunn måte ...
 
Smakebiten er fra kapittel 5
 



 
She had a book but wasn't reading it. It lay open facedown in her lap (this fragment of vision was so perfect Gardener could even read the book's title - it was Watchers, by Dean Koontz) while Bobbi loooked out the window into the dark, thinking her own thoughts - thoughts which would follow one after the other as sanely and rationally as you could want a train of thought to run.
Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

søndag 30. september 2012

Smakebit på søndag: BItter Harvest

Jeg har ikke lest ut Liv Heges novellesamling ennå - jeg koser meg med den, så den skal vare litt. Derimot har jeg akkurat avsluttet Bitter Harvest av Michael R. Hicks. Dette er del to i en trilogi, der neste bok kommer til neste år (grrr ...). Dette er en mann som kan skrive action, det  er nesten ikke mulig å puste mens man leser. Jeg har hatt en intens Hicks periode den siste tiden; jeg har lest seks av hans In Her Name bøker, og nå to av hans thrillere. Jeg kommer aldri til å spise mais igjen ...

Smakebiter mot slutten av boken etter at vår helt Jack har forsøkt å fly fra ytre Russland til norskegrensen. Ikke helt lett siden the bad guys i denne boken virkelig er bad guys av typen som river folk i stykker og gafler dem i seg ...

"I'm Kaptein Frode Stoltenberg of the Forsvarets Spesialkommando, Norwegian Special Forces". He made a signal with his hand, and two men materialized beside him.

(Bare fordi jeg synes det er veldig morsomt med den norske slengen på historien ...)

Flere smakebiter av ypperste klasse hos Mari på Flukten fra virkeligheten

God natt og god søndag :D

torsdag 27. september 2012

Lyst på en gratis thriller?

Jeg fikk muligheten til å overta restlageret av Under den hvite bro som jeg har skrevet sammen med Anan Singh. Da jeg sa ja til å ta imot 168 eksemplarer, glemte jeg at det faktisk er ganske mange bøker ... jeg hentet i dag fire kasser som hver veide 15 kg.
Så, hvis noen har lyst på en gratis bok, så er det bare å si fra. Her er ingen tidsfrist, ingen loddtrekning, og ingen krav. (Har du lyst til å melde deg på hos meg på Facebook, Twitter eller her, så hjertelig velkommen - men det blir ingen ekstra poeng, altså).
Alle som vil ha får bok!
Ok, med signatur også ...

En smakebit: Synet av huden hennes opphisset ham. Han kledde av seg sine egne klær og la seg ved siden av henne. Strøk over henne med varme fingre mens han ventet på at hun skulle våkne.

Fra baksiden:
Morderen leter etter veien hjem. Gjennom groteske malerier snakker han til spansk-norske Andrea i Oslo. Det første maleriet, som dukker opp i Andreas leilighet, viser seg å ha klar forbindelse til drapet på en rødhåret småjente fra Slemdal.
En uskyldig barnesang har plaget Andrea så langt tilbake som hun kan huske. Men hvor mye husker hun egentlig?
Drosjesjåføren Dara Singh, med en fortid i CID, det indiske KRIPOS, trekkes inn i etterforskningen. Mye mot sin egen, og politiets vilje.




Altså, bare for å ha sagt det: Dette er ingen bok for sarte sjeler, det er absolutt ingen kosekrim. Det er snakk om en seriemorder med en forkjærlighet for rødhårede småjenter ...
Boken kom ut i 1996 og er min andre bok.


onsdag 26. september 2012

Invitasjon til bokprat ...

Norske Romanserier og Schibsted forlag inviterer til bokprat om underholdnings- og serieromaner. Kaffe og kake, og 400 kroner - høres ikke det bra ut? Jeg sier som Bente Pedersen; det skal bli interessant å se hva folk sier, men jeg kan ikke love at jeg kommer til å skrive noe annerledes enn hva jeg gjør nå ...

Mer informasjon kommer her etterhvert:

Norske romanserier på Facebook

Norske romanserier på Schibsteds sider

søndag 23. september 2012

Smakebit på søndag: Kjærlighet, løgner og ølglass

Jeg får slenge meg på helt på tampen i dag ...


 
 
Denne boken fikk jeg av forfatteren på bokbloggertreffet forrige helg og den har ligget på skrivebordet siden. Jeg har det bittelitt travelt for øyeblikket, så veldig mye tid til lesing har det ikke vært. Og hva passer bedre da en en novellesamling?
Liv Hege Refsdal har skrevet 13 novcller - i seg selv et vågestykke, for det er virkelig ikke mange novellesamlinger som utgis lenge. Det er jo synd. Jeg har lest et par av Liv Heges noveller tidligere, men det var i ukebladsform og det er annerledes. Noveller i ukeblader er et helt eget format og ikke spesielt litterære.
Disse novellene er definitivt ikke ukebladmateriale, så de skal da heller ikke leses sånn.
Jeg skal akkurat begynne på min fjerde novelle og så langt er jeg ganske imponert (og litt misunnelig). En av novellene er jeg ikke sikker på om jeg skjønte, så den må jeg lese om igjen. De to andre hadde noe Roald Dahlsk over seg - ikke barnebokRoald, men novelleRoald. Det er lovende!
 
Smakebiten der fra den fjerde novellen: Bestevenner:
Vissheten om at du før eller siden vil komme tilbake, sitter i meg. Jeg er jo din aller beste venn. Det er lenge siden jeg har sett deg nå.
Det var en av de sommerdagene da himmelen gråt hemningsløst og lot store tårer falle, ikke et eneste lite sandkorn var tørt.
 
 
 
 
 
Mange flere smakebiter finner dere her hos Mari: Flukten fra virkeligheten