Hvor mange ord pr dag? Hm ...

Stephen King skriver i sin bok On Writing om James Joyce som fikk besøk av en venn. Vennen oppdager at Joyce henger med hodet og ser rimelig fortvilet ut. Som den gode venn han er (jeg aner ikke hvem han var), spør han hva problemet er. Jeg har skrevet syv ord i dag, svarer Joyce. Vennen nikker imponert. Men det er vel bra? (sier vennen). Nei, det er ikke bra. Jeg aner ikke hvilken rekkefølge de skal være. (svarer Joyce). Bare for ordens skyld: jeg har aldri klart å fullføre Ulysses.
Forfattere teller ord eller sider, eller begge deler. Jeg aner ikke, jeg bare gjetter.

Når jeg skriver, teller jeg ikke sider, jeg teller ord. Jeg har en fiksering på hvor mange ord jeg kan klare pr dag. Dagens ord: 13013. Ikke helt etter planen, men likevel ganske bra.
Jeg har en plan. En ambisiøs plan som innebærer hvor mange ord pr dag. Målet er å nå 2000 ord. Det har jeg gjort akkurat nok ganger til at jeg synes jeg er kjempeflink når jeg kommer så langt. Stort sett ligger dagsformen på et sted mellom 1000 og 1500 ord.
Det er ingenting i veien med den produksjonen. Det er når dagens ord faller under 1000 at jeg begynner å svette. Av og til tar det hele dagen å få ned 500 ord, av og til tar det tre timer å få på plass 1500.
Mye avhenger av dagsform og dagsplan.
Man må alltid regne med avbrytelser, dårlig dagsform, turer til Ikea som suger hjernebarken ut av deg, bursdagsselskaper eller et intenst behov for et kinobesøk. Akutte tilfeller av latskap overvelder meg i blant.
Det er bare det at jeg sammenligner meg med alle andre og innbiller meg at de skriver mange flere ord enn meg - hver dag ... og jeg bruker tid på å undre meg over hvordan de får det til!
Noe som går utover antall ord ...

Tastaturalbue ...

 Jeg har av forskjellige årsaker begynt å jobbe mye tidligere på dagen. Nå sitter jeg ved skrivebordet kl. 9 og klarer som regel å hamre ned 1000 ord før jeg tar lunsj. Dermed kan jeg også jobbe om kvelden. Resultatet er oppløftende  - jeg skriver i overkant av 2000 pr. dag, noe som er veldig bra siden jeg jobber med to prosjekt samtidig. Det gjør jeg forsåvidt hele tiden, men da er det mest ideutvikling kontra prosjekt med deadline - nå er det to prosjekt med hver sin deadline.
Og i natt våknet jeg med tennisalbue! Det riktige ordet må jo være tastaturalbue?
Det er utrolig frustrende, siden jeg må bli ferdig, men det innebærer flere pauser og hjernen min kjennes ut som om den blir overopphetet - jeg misunner Barbara Cartland som kunne sitte i sengen sin og diktere bøkene sine til en stakkars sekretær. Jeg tror hun slet ut en i året, om ikke oftere.
Hva man ikke må lide for sin kunst ...