Internasjonal igjen ...

September er en slitsom måned. Det er den måneden jeg må venne meg til å si at jeg er blitt et år eldre -  noe som er  traumatisk nok  i seg selv - men det er også den tiden høsten virkelig dukker opp. Det er den tiden da vinduene blir trekkfulle og jeg nøler med å hente ned vintervinduene fra loftet, tøflene må graves frem, sandalene pakkes bort og det er på tide å tenke på vinterdekk og vinterklær. I seg selv nok til å bli melankolsk. Jeg liker forsåvidt høsten, men jeg har innsett at jeg bruker det meste av tiden til å grue meg til vinteren, og det er jo bare bortkastet tid.

Derfor er det ekstra hyggelig når jeg får vite at Loftet endelig er kommet ut på dansk. Jeg må innrømme at jeg ikke helt tenker på Danmark og Sverige som Utlandet, det er mer på linje med Vestlandet og Sørlandet. Men da tenker jeg alltid på en svensk redaktør som ble riktig så fortørnet da hun oppdaget at jeg ikke anså en svensk utgivelse av Under den hvite bro for å være internasjonal. Hun har jo rett.
Anyway:
DR har anmeldt Loftet, noe som gjør det ekstra hyggelig! Anmeldelse av Loftet i DR

Boken kommer ut på Forum forlag (Rosinante). Les gjerne mer her: Loftet på Forum

Skremt, skrive, skremmer...

Jeg traff på naboen min i dag som var litt spooked. Hun hadde lest Loftet - som foregår på loftet i bygården vår - og nå våget hun ikke gå opp der lenger. Jeg innbilte meg at jeg skulle skrive av meg skrekken for loftet, men det har bare blitt verre. Nå er ikke dette en grøsser a la Stephen King. Den er beregnet på barn fra ca 9 til 12, men vi klarer altså å skremme voksne folk også.
Så da ble jeg inspirert til å legge ut denne lille opplesningen. Som en slags  intro til Halloween, kanskje? Det er ikke fra Loftet,  men fra Byttingen som er vår grøsser nr 2 og som kom ut i fjor.
Den flotte forsiden er laget av Marius Renberg, som har laget forsidene til de andre barnebøkene våre også.
Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle skrive grøssere, jeg som ikke våger å ta spøkelsestunnellen på tivoli en gang. Men her er en smakebit ... bare ha i mente at jeg ikke er noen profesjonell bokinnleserperson ...

Idebanken AS

Stephen King kaller dem fossiler og hevder at forfatterens arbeid er å grave dem frem så komplette som mulig. Det derier seg selvfølgelig ikke om dinosaurer, men ideer. Han har et godt poeng. Det er ikke vanskelig å få ideer, det som er vanskelig er få dem frem i lyset, grave dem frem og se helheten.
Mine ideer dukker opp hele tiden, men det er sjelden jeg kaster meg over notisblokken og skriver dem ned. Jeg ignorerer dem for det meste. Lar dem surre i utkanten av bevisstheten til de modner. Noen ganger forsvinner de fullstendig - jeg er fortsatt irritert på den gangen jeg drømte den perfekte slutt på en bok jeg jobbet med, og ikke husket den neste morgen. (Nei, jeg har likevel ikke en skrivebok liggende på nattbordet).
Andre ganger kan jeg se hvordan ideene knyttes sammen. Ildfuglen går for eksempel langt tilbake. Jeg skrev en historie om en gutt som lette etter foreldrene sine på havet da jeg var 14. Da jeg var 18 togloffet jeg i Europa og havnet i Toledo der El Greco har et stort maleri i en kirke - Begravelsen til Greven av Orgaz - og ble fascinert av  ansiktene. Ingenting av dette hadde jeg noen klar plan for - det lå bare der og murret. Av og til kom jeg borti noe som vekket tanken, men så forsvant det igjen. Mange år senere var jeg en tur i Edinburgh for å intervjue Alexander McCall Smith og Ian Rankin, og stakk innom en bokhandel - som jeg alltid gjør. Muligens en Waterstone, mest sannsynlig en Ottakar - nåvel, jeg bladde i bøker om Skottland og i en av disse bøkene var et stort bilde av et sølvsmykke - en sølvkule. Det sto kort at slike smykker ble brukt til vern mot ondskap. Jeg satte boken inn i hyllen igjen og glemte den. Men bilde av sølvsmykket hektet seg fast i hjernevinningene. Omtrent samtidig gjorde jeg research til en helt annen bok og leste i den forbindelse Reidar Østensjøs bok om Haugesund. Tiden frem til 1800-tallet tar omtrent en halv side - litt sånn sagastil - om at det knapt bodde folk der, men at det fantes rettspapirer angående et vertshus som nok hadde ligget der lenge før angjeldende arveoppgjør.
Jeg tror det sa klikk da alle bitene fant hverandre. Jeg innbiller meg i hvert fall det. 
Andre bøker har enklere forhistorier. Loftet er noe så enkelt som loftet i gården der jeg bor. Jeg kan ikke utstå å gå opp der, og klarer å skremme meg selv like mye hver gang. Anan syntes det måtte kunne bli en utmerket historie. En faktahest om å skrive historier fikk vi i gave fra Maria som mente det kunne bli bra. Og det ble det jo!
Det jeg jobber med nå er fortsettelsen på Ildfuglen, der jeg i dag skal begynne på bok 9 og derfor kom til å tenke på utviklingen av ideer. Så istedet for faktisk å begynne på boken, skriver jeg om ideer - det er jo innlysende!
Ellers er det bare å skrive til Idebanken AS, betale en sum under bordet og få tilsendt en anonym konvolutt ...