Skrivingen blir bare tull i dag. Hjernen nekter å samarbeide, alt jeg gjør er å trykke på tastene uten at det kommer frem noe fornuftig på skjermen.
Ja, ja. Sånn kan det gå.
Heldigvis har jeg bøker jeg kan lese istedet.
Når man skriver historisk, kreves det en del research. Det er blant annet nødvendig å vite hva folk spiste, hvordan de kledde seg, hvordan verden så ut fra deres synspunkt - det er så mye lettere å se hvordan de levde når man ser bakover i tid ...
Det viktigste er likevel historien. Det hjelper ikke hvor fargerikt miljøet er hvis det ikke skjer noe, liksom.
Når jeg skal orientere meg i researchen min begynner jeg alltid med biblioteket. De graver frem de mest støvete, snirklete, ubegripelig skrevne bøker fra sine magasiner og rekker dem over skranken med et smil og et mildt, nysgjerrig blikk. Jeg har aldri møtt en bibliotekar som har spurt meg hva i all verden jeg skal med en bok om biehold på vestlandet i 1650 f.eks. Det får meg til å undres hva det egentlig er folk låner på biblioteker, eller om bibliotekarer avlegger en anti-nysgjerrighets ed før de får lov til å jobbe.
Nåvel, når jeg så har funnet ut hva jeg har lyst til å lese - det går fryktelig mye etter innfallsmetoden, siden jeg plukker litt her og litt der - må jeg avgjøre om det er noe av dette som er verdt å eie. Hvis jeg ender opp med å låne en bok mer enn to låneperioder, innser jeg at jeg egentlig bør ha den i hyllen.
Antikvariat.net er derfor neste stopp på veien.
Alle antikvariatene i Skandinavia på et sted - det er bare så herlig.
Så jeg hadde da bestemt meg for en bok (nei, jeg sier ikke hvilken), bestilte den via nettet på Norlis antikvariat i Universitetsgaten og skulle hente den der dagen etter. Så langt var alt bare fryd og gammen.
Det er bare det at antikvariater har sitt eget liv. Det samme gjelder bøkene deres.
Da jeg omsider tutlet meg ned for å hente førnevne bok kunne de ikke finne den! Så med tre personer på granskning i hyllene en halvtimes tid - vi visste utmerket godt hvilken bok det var - måtte vi bare gi tapt.
Jeg syntes jo dette var noe irriterende og bokhandleren så riktig flau ut. Men så kom unnskyldningen.
Jo, du skjønner, vi har et spøkelse her som flytter på bøkene.
???
Ja, det er en gammel bokbinder. Så når bøkene forsvinner på denne måten, sier vi bare at boken er til innbinding. Så jeg beklager, men er det greit hvis jeg ringer deg når den dukker opp igjen?
Jeg kunne jo ikke motstå en sånn historie!
Dessuten fant jeg en annen bok som jeg aldri ville ha funnet ellers - en alldeles herlig bok som egentlig ikke dekker den tidsperioden som jeg er ute etter, men som likevel var så full av sjarm at jeg bare måtte ha den. (Og nei, jeg kommer ikke til å si hvilken bok det er, heller. Den tangerer nemlig "min tidsperiode").
Sånne ting ville jeg savne hvis alle bokhandlere havnet på nettet. Hvor ville sjarmen og de morsomme historiene bli av? Jeg ville jo aldri få muligheten til å snuble over glemte skatter på denne måten. Jeg håper det blir lenge, lenge, lenge til ...
Viser innlegg med etiketten antikvariat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten antikvariat. Vis alle innlegg
mandag 25. oktober 2010
lørdag 13. mars 2010
Biblioteker og fristelser ...
Jeg kan ikke skrive om skrivingen min i dag – alt som kommer er blæh. Da er det bedre å skrive om noe helt annet. Noe som ikke har med mitt å gjøre.
For eksempel så var jeg på biblioteket i dag. Mitt bibliotek ligger på Majorstuen, i underetasjen på noe jeg tror er en seniorblokk, men det kan være feil. Det er det inntrykket jeg har.
I dag gjaldt det research. Jeg skal skrive fra Edinburgh og innser at min kunnskap om byen på slutten av sekstenhundretallet har store hull. Derfor ventet en stabel Walter Scott bøker på meg, i tillegg til en kriminalroman og en lokalhistoriebok (fra 1929!). Av og til har jeg ingen konsept om tid, så jeg dukket inn døren fem minutter før stengetid. (Hvorfor tror jeg alltid at biblioteker har oppe til klokken seks om kvelden?). Det ble ingen tid til å snuse i hyllene, finne bøker jeg ikke har tid til å lese, men som jeg drar med meg hjem likefullt. Sukk.
Like innenfor døren står en gammeldags sykkel med kurv foran. En telegrambudsykkel – fra veldig gamle dager da internett besto av unge gutter og jenter på sykkel som suste gjennom gatene for å levere telegram til folk. (Dette vet jeg fordi min mor i sin tid hadde dette som jobb – datidens Rema1000 jobb for unge mennesker).
Nå vel. I sykkelkurven ligger det alltid bøker. Ved siden av døren står et bord med et gammelt trau – i trauet ligger også bøker. Det ligger bøker foran trauet også. I pene, ordnede bibliotekhauger, med små, nette prislapper.
Bibliotekets loppekasser!
Rene, skjære gullgruven. Jeg forsøker å unngå å se på disse to fristelsene, men det er et patetisk forsøk på å lure meg selv. Jeg må jo bare se!
Utbytte:
Bind 14, 15 og 16 av Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bare tittelen er til å få frydefrysninger av. Grimberg var min inngang til historie, et funn for en som leste døgnet rundt og hadde veldig godt av å lese noe annet enn underholdningsbøker.
Asimov: I, Robot – en sci-fi klassiker. Jeg har hittil klart å unngå å lese Asimov – hvorfor vet jeg ikke, men sånn er det nå. (Det kan være fordi jeg synes han virker ulidelig kjedelig. Vi får se).
Joan Brady: Fedrenes synder. En sann historie om en liten hvit gutt som ble solgt som slave etter den amerikanske borgerkrigen (dvs e. 1865), og hvordan dette påvirket de neste generasjonene.
Simpson og Burger: Ubåt. En roman med ubåter og spøkelsesbåter. Jeg liker sjø og jeg liker grøssere. Riktignok er jeg ikke alltid like begeistret for bøker fra 70-tallet, men den så spennende ut.
Bing & Bringsværd: Jeg – en maskin. Noveller fra sci-fi forfattere (de klassiske). Tror jeg leser denne før Asimov ...
Doris Lessing: The Sirian Experiment. Det er godt mulig at jeg har denne nedgravd i bokkassene mine på loftet, men jeg tror ikke det. Shikasta har jeg, men ikke denne. Lessings sci-fi bøker er noe av det beste i generen. Jeg leser Shikasta om igjen med et par års mellomrom og blir til min evige lettelse aldri lei av den.
Alt dette for under hundrelappen!
Det er noe med lukten av gamle bøker som gjør meg lykkelig. Med tiden kommer jeg nok til å lese bøker på Kindle eller en annen form for lesebrett, venne meg til lydbøker og hva de nå måtte finne på – men det blir nok ikke slutt på bøkene for min del. En sånn lykke kan jeg ikke bare slippe sånn uten videre.
Jeg planlegger å samle mine bøker i lader og loft, og en gang i fremtiden, når jeg ikke orker å skrive mer, når jeg ikke har flere røverhistorier på gang, så skal jeg lage mitt eget antikvariat. Der skal jeg sitte som en gammel burugle, med kaffe (da er jeg så gammel at jeg ikke trenger så mye søvn), masse sjokolade i alle varianter (who cares!), et ullsjal rundt skuldrene, og beina på en katt. Og alt jeg skal gjøre er å lese ...
For eksempel så var jeg på biblioteket i dag. Mitt bibliotek ligger på Majorstuen, i underetasjen på noe jeg tror er en seniorblokk, men det kan være feil. Det er det inntrykket jeg har.
I dag gjaldt det research. Jeg skal skrive fra Edinburgh og innser at min kunnskap om byen på slutten av sekstenhundretallet har store hull. Derfor ventet en stabel Walter Scott bøker på meg, i tillegg til en kriminalroman og en lokalhistoriebok (fra 1929!). Av og til har jeg ingen konsept om tid, så jeg dukket inn døren fem minutter før stengetid. (Hvorfor tror jeg alltid at biblioteker har oppe til klokken seks om kvelden?). Det ble ingen tid til å snuse i hyllene, finne bøker jeg ikke har tid til å lese, men som jeg drar med meg hjem likefullt. Sukk.
Like innenfor døren står en gammeldags sykkel med kurv foran. En telegrambudsykkel – fra veldig gamle dager da internett besto av unge gutter og jenter på sykkel som suste gjennom gatene for å levere telegram til folk. (Dette vet jeg fordi min mor i sin tid hadde dette som jobb – datidens Rema1000 jobb for unge mennesker).
Nå vel. I sykkelkurven ligger det alltid bøker. Ved siden av døren står et bord med et gammelt trau – i trauet ligger også bøker. Det ligger bøker foran trauet også. I pene, ordnede bibliotekhauger, med små, nette prislapper.
Bibliotekets loppekasser!
Rene, skjære gullgruven. Jeg forsøker å unngå å se på disse to fristelsene, men det er et patetisk forsøk på å lure meg selv. Jeg må jo bare se!
Utbytte:
Bind 14, 15 og 16 av Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bare tittelen er til å få frydefrysninger av. Grimberg var min inngang til historie, et funn for en som leste døgnet rundt og hadde veldig godt av å lese noe annet enn underholdningsbøker.
Asimov: I, Robot – en sci-fi klassiker. Jeg har hittil klart å unngå å lese Asimov – hvorfor vet jeg ikke, men sånn er det nå. (Det kan være fordi jeg synes han virker ulidelig kjedelig. Vi får se).
Joan Brady: Fedrenes synder. En sann historie om en liten hvit gutt som ble solgt som slave etter den amerikanske borgerkrigen (dvs e. 1865), og hvordan dette påvirket de neste generasjonene.
Simpson og Burger: Ubåt. En roman med ubåter og spøkelsesbåter. Jeg liker sjø og jeg liker grøssere. Riktignok er jeg ikke alltid like begeistret for bøker fra 70-tallet, men den så spennende ut.
Bing & Bringsværd: Jeg – en maskin. Noveller fra sci-fi forfattere (de klassiske). Tror jeg leser denne før Asimov ...
Doris Lessing: The Sirian Experiment. Det er godt mulig at jeg har denne nedgravd i bokkassene mine på loftet, men jeg tror ikke det. Shikasta har jeg, men ikke denne. Lessings sci-fi bøker er noe av det beste i generen. Jeg leser Shikasta om igjen med et par års mellomrom og blir til min evige lettelse aldri lei av den.
Alt dette for under hundrelappen!
Det er noe med lukten av gamle bøker som gjør meg lykkelig. Med tiden kommer jeg nok til å lese bøker på Kindle eller en annen form for lesebrett, venne meg til lydbøker og hva de nå måtte finne på – men det blir nok ikke slutt på bøkene for min del. En sånn lykke kan jeg ikke bare slippe sånn uten videre.
Jeg planlegger å samle mine bøker i lader og loft, og en gang i fremtiden, når jeg ikke orker å skrive mer, når jeg ikke har flere røverhistorier på gang, så skal jeg lage mitt eget antikvariat. Der skal jeg sitte som en gammel burugle, med kaffe (da er jeg så gammel at jeg ikke trenger så mye søvn), masse sjokolade i alle varianter (who cares!), et ullsjal rundt skuldrene, og beina på en katt. Og alt jeg skal gjøre er å lese ...
torsdag 11. februar 2010
Antikvariater og shopping
På vei tilbake fra forlaget i dag, ruslet jeg liksom tilfeldig forbi Norlis antikvariat i Universitetsgaten. Jeg kan ikke fordra å shoppe - jeg kjeder meg etter fem minutter - med mindre det er snakk om en bokhandel. Så med resten av manuset i ryggsekken - med kommentarer, rettelser og en hel haug med "Skriv om"-er, åpnet jeg døren til anikvariatet og hoppet inn. Jeg skulle ikke kjøpe noe. Jeg skulle bare snuse.
Det lukter så godt i antikvariater, de har den samme litt støvete lukten som i et bibliotek. I fremtiden, når alle bøker er digitaliserte, så kommer de sikkert til å sørge for at den lukten følger med filen du laster ned. (Det bør de gjøre).
Jeg får fred i sjelen av gå inn i et antikvariat, mye mer enn om jeg besøker det beste spa.
På Norli har de salg i annenetasje for tiden. Etter å ha snust i vestlandshyllen uten å finne noe, ruslet jeg inn i salgsavdelingen og begynte med første hylle. Helt systematisk. Gransket hver bokrygg som om de skjulte førsteutgaver av Shakespeares verk. (Dessverre, nei).
Det er noe med gamle bokinnbindinger. De ser så lesbare ut! Jeg fant en nydelig innbundet bok, med gullskrift på bokryggen og sånne tykke permer som omfavner innholdet. Det kan stå hva som helst i en sånn bok - det kan være ord som beriker, spennende historier, dikt som svever - uheldigvis inneholdt akkurat dette eksemplaret noe sånt som "Øversikt over Rugavlinga i Indre Hutaheiti i 1903". Så mye arbeid for å noe så kjedelig - de kunne i det minste slengt på en advarsel. Obs: må ikke leses mens man håndterer tunge maskiner, eller fare for innsovning!
Ellers kunne antikvariatet tilby general Ruges oversikt over Verdenskrigen. I fem bind. Må ha vært kjedelig å være general etter krigen, tydeligvis. Et stort utvalg av By og bygd - om husbygging på gamalmåten og den beste måten å svi grauten på.
Jeg endte opp med en bok om den norske kirken 1600-1750 - som er midt i den tidsepoken jeg skriver om. Riktignok er boken utgitt av Luthermisjonen så jeg må lese den med et noget skeptisk blikk. Jeg har da også den katolske versjonen her ett eller annet sted - de får stå ved siden av hverandre i bokyllen, tror jeg. Den andre boken var en tykk bok om Telavåg og det som skjedde under krigen. Den har jeg aldri lest før, så den var verdt å ta med seg. Man finner skatter også, innimellom bygdesladderen og skattereglene fra 1952.
Det lukter så godt i antikvariater, de har den samme litt støvete lukten som i et bibliotek. I fremtiden, når alle bøker er digitaliserte, så kommer de sikkert til å sørge for at den lukten følger med filen du laster ned. (Det bør de gjøre).
Jeg får fred i sjelen av gå inn i et antikvariat, mye mer enn om jeg besøker det beste spa.
På Norli har de salg i annenetasje for tiden. Etter å ha snust i vestlandshyllen uten å finne noe, ruslet jeg inn i salgsavdelingen og begynte med første hylle. Helt systematisk. Gransket hver bokrygg som om de skjulte førsteutgaver av Shakespeares verk. (Dessverre, nei).
Det er noe med gamle bokinnbindinger. De ser så lesbare ut! Jeg fant en nydelig innbundet bok, med gullskrift på bokryggen og sånne tykke permer som omfavner innholdet. Det kan stå hva som helst i en sånn bok - det kan være ord som beriker, spennende historier, dikt som svever - uheldigvis inneholdt akkurat dette eksemplaret noe sånt som "Øversikt over Rugavlinga i Indre Hutaheiti i 1903". Så mye arbeid for å noe så kjedelig - de kunne i det minste slengt på en advarsel. Obs: må ikke leses mens man håndterer tunge maskiner, eller fare for innsovning!
Ellers kunne antikvariatet tilby general Ruges oversikt over Verdenskrigen. I fem bind. Må ha vært kjedelig å være general etter krigen, tydeligvis. Et stort utvalg av By og bygd - om husbygging på gamalmåten og den beste måten å svi grauten på.
Jeg endte opp med en bok om den norske kirken 1600-1750 - som er midt i den tidsepoken jeg skriver om. Riktignok er boken utgitt av Luthermisjonen så jeg må lese den med et noget skeptisk blikk. Jeg har da også den katolske versjonen her ett eller annet sted - de får stå ved siden av hverandre i bokyllen, tror jeg. Den andre boken var en tykk bok om Telavåg og det som skjedde under krigen. Den har jeg aldri lest før, så den var verdt å ta med seg. Man finner skatter også, innimellom bygdesladderen og skattereglene fra 1952.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
