Inspirasjonsbok og nye prosjekter ...

Jeg har flere prosjekter på gang for øyeblikket. Et relativt gammelt som vi tar frem og blåser støv av med jevne mellomrom. Vi klarer ikke helt få tak i hva som ikke fungerer med historien og det gjør at vi verken klarer å fullføre eller forkaste. Det blir som en etterforsker som henger fast ved en spesiell uløst sak til han/hun enten går av med pensjon eller finner ut hvem som står bak forbrytelsen. (Sammenligningen fungerer fordi dette er en kriminalroman ... i tilfelle noen syntes den var vel søkt). Dessuten er manuset for øyeblikket på 398 sider og det er for stort til å ikke fullføre. En annen ting er at vi begge elsker historien - det som fungerer i den. Hm.
Ellers jobber jeg med en ny serie. Ideen har jeg lagt frem for lenge siden og fått grønt lys. Jeg elsker grønt lys! Ingen detaljer om serien vi legges frem - de som kjenner den, har måttet underskrive på pergament med eget blod i tillegg til å love bort sine førstefødte hvis de bryter tausheten - men det går an å si at redaktøren min er fornøyd. Jeg har hele 34 sider på første bok og er strålende fornøyd med å jobbe med noe helt nytt.
Ideen har jeg båret på lenge, og på ett eller annet tidspunkt gikk jeg til innkjøp av en skrivebok av den sorten som har harde permer og ingen linjeringen. (innkjøpt på Ark Solli).

I denne boken samler jeg tanker og innfall - lager tegninger, slektstrær, skriver opp navn jeg synes er interessante eller som vekker assosiasjoner på noe sett, bilder/postkort som pirrer fantasien og ellers alt som gir meg inspirasjon. Inspirasjonsbok, med andre ord.
Den som har skarpe øyne legger sikkert merke til kaffeflekkene på omslaget, men sånt må man regne med. Det viktigste med denne boken er ikke utseende, men det som befinner seg i den!
Så hvis jeg glemmer den noe sted er jeg ille ute - den er umulig å erstatte og rommer alt hodet mitt ikke klarer å lagre. Hvilket er mye ...
Dessuten kommer det ny barnegrøsser til våren ...

Skrivelogg - dag 12 ...

Først tall: ord i dag: 1362. totalt: 17533 og 82 sider. Det kryper fremover, med andre ord. 138 ord for lite er ikke så mye å skryte av, men det er slik forfallet begynner ...
Ble litt mindre skriving på bok syv i dag fordi jeg trengte litt forandring. Jeg har et annet manus som jeg flikker på innimellom seriebøkene, et manus som har fulgt meg i noen år. En vakker dag blir jeg nok ferdig med det. (Jeg har jo klart å skrive ferdig bøker før ...). Mitt andre manus nærmer seg 400 sider, noe som er bra, men det er fryktelig ustrukturert, spesielt mot slutten. Nå er vi to stykker på det manuset, så det går frem og tilbake mellom oss. Og hver gang blir det flere forandringer. (Jeg husker vagt en film med Michael Douglas hvor han skrev på et bokmanus, men ikke klarte å sluttføre det - han var oppe i noen tusen sider. Jeg håper vi klarer å stanse før det). Av og til er det bra å være to, andre ganger kan det være mindre bra. Men vi er begge fast bestemt på å gjøre det ferdig - vi er blitt enige om å ikke jobbe med nytt barnegrøsserbok før jobben er gjort - og det er noe vi synes er så morsomt at da blir det nok gjort!
Dessuten fikk jeg en ide til en annen serie som jeg måtte tygge litt på. Jeg tror jeg er inne på noe brukbart. En serie medfører jo at man jobber med den samme historien gjennom mange bøker - og da må ideen være en som jeg kan knytte meg til, som jeg kan glede meg til å jobbe med hver eneste dag. Ellers kan det bli fryktelig tungt og vanskelig, tror jeg.
Når jeg skriver på et prosjekt, har jeg hele tiden andre prosjekt ved siden av, ellers risikerer jeg å bli sittende med hendene i fanget og må begynne fra scratch. Da setter panikken inn ...
Det ser ikke ut til at Elizabeth George har det problemet. Hun løper rundt og gjør research med sitt lille kamera, går hjem og lager karakterskjemaer og outlines til den store gullmedaljen og haler massive bøker i land. Sukk.