Skrubbsår og Cecilia Samartin ...

Jeg sitter her på morgenen - ja, jeg vet at klokken er 13.00, men siden jeg jobber til halv fem på natten, er dette min morgentid - med kaffe og frokost, og to veldig såre knær. Gamle damer må lære seg å være mer forsiktige når de hopper på sykkelen, tydeligvis. Ellers går det utover både knær og verdighet. For ikke å snakke om eggene jeg hadde i handleposen. Skrubbsår på knærne har jeg ikke hatt siden jeg var barn, så det gir meg en følelse av at jeg burde hatt Donaldplaster i huset og noen som kunne blåse på dem ...

Ellers synes jeg at jeg må reklamere litt for Cecilia Samartin som er på Norgesturne. Boken hennes, Mofongo, har verdenspremiere disse dager - dvs at den kommer ut på norsk før den kommer ut på engelsk. Jeg har vært stor fan av Cecilias bøker siden jeg oversatte den første (egentlig hennes andre bok) Senor Peregrino til norsk for noen år tilbake. I ettertid innser jeg jo at jeg  burde ha bedt om en krone pr solgte bok i honorar ...
Mer informasjon om Cecilias bokturne og nye bok finnes her: Cecilia Samartin.
Jeg har ikke lest boken ennå, men jeg har absolutt tenkt å skaffe meg et eksemplar + kokeboken som er en følgesvenn til romanen.