Det går fremover ...

Det er på tide å tenke på neste bok. Jeg har en del tråder som skal trekkes videre, men må jo også komme opp med noe nytt, noe som gjør at vi kommer videre i historien. Jeg tror det kan lønne seg å gå litt systematisk til verk: en oversikt over røde tråder først, deretter dele det opp i scener og kapitler, og se hvor jeg havner. Det er litt sånn planlegging av eventyr over det hele - hva må være med, hva kan vente til senere, hva er vi ferdige med?
Research må jeg nok blåse litt støv av. Det er greit at jeg kan ta meg visse friheter med det historiske, men jeg synes liksom at store ting - som kriger, klesplagg og konger - bør være mest mulig korrekte. Det er greit å ha en oversikt før jeg begynner - jeg hadde et svare strev med bybrannen i Stavanger, fordi jeg ikke tok hensyn til riktig dato før jeg begynte historien. Dermed måtte jeg tilbake og rydde grundig opp. Det tok tid, så det vil jeg helst unngå.
Språkvasken går fremover, langsomt, men sikkert. Det er uhyre lett å bruke utrolig mye tid på en scene, men det er egentlig ikke noe jeg har tid til. Det er bare det at jeg vil det skal være riktig! Det er grenser for hvor perfeksjonistisk jeg kan være - heldigvis, ellers hadde jeg aldri klart å fullføre noe. På ett eller annet tidspunkt må man slippe taket i historien og slippe den løs i verden. Og håpe at alt går bra!

Manusvask ...

Jeg trakk frem min trofaste ledsagerbok før jeg begynte på manusvasken for å se hva Elizabeth George har å si om dette.
Hun har en hel seremoni gående med sin skriveprosess. Etter å ha planlagt og laget sine forskjellige outlines - som jeg gikk litt i surr i etterhvert - har hun altså et ferdig manus foran seg. Et grovutkast. Når hun har det, setter hun seg ned med blyanten (helt sikker en rød, gammel lærer som hun er), og går gjennom det hun har skrevet. Hun gjør ingen notater i manuset, bare på et ark ved siden av.
Når hun er fremme ved siste ark, snur hun bunken, skyver den til side - og skriver det hun kaller for et redaksjonelt brev til seg selv! I brevet skriver hun retningslinjer for alt hun mener kan forbedres - dette er bare for henne selv, altså.
Neste trinn er å gå gjennom manuset med førnevnte rødblyant; klipper og limer, stryker og skriver. Når det er ferdig gir hun det til en som leser manuset for henne. Vedkommende får en liste med ting EG vil at hun skal være bevisst på når hun leser. I tillegg får hun en konvolutt som skal åpnes når manuset er ferdiglest, i konvolutten ligger et ark med spørsmål som leseren må svare på. (Ellers blir det nok strykkarakter, tenker jeg).
De har et hyggelig møte, evt endringer blir tatt opp, diskutert, så rettet opp. Først da sendes manuset til redaktøren.
Jeg tror jeg forstår hvorfor hun skriver så lange bøker - prosessen er så omstendelig at den knapt er verdt å bruke på noe som er kort ...
Gid det var så vel, tenker jeg, utmattet og imponert av hele greia.
Mitt manus får en grundig manusvask etter første omgang, deretter en vask når jeg går gjennom redaktørens endringer, rettelser og forslag, før språkvaskeren får fingrene i det. Jeg leser det også en gang til, slik at de aller siste endringene gjøres like før manus går i trykken.
Da er jeg godt fornøyd og for lengst i gang med neste ...

Morgenstund ...

Jada, jeg vet at klokken er tolv, men noen ganger begynner ikke morgenen foran datamaskinen før det.
I bøker om skriving anbefaler ofte forfatteren at man skal la det gå en tid mellom førsteutkast og ny lesing - for å få en avstand til teksten.
Ingen av disse folkene har tydeligvis skrevet en serie! Her har vi ikke tid til denslags luksus, nei!
Jeg sitter her med tilbakelevert manus - de første 125 sidene - som må være klar til mandag. Det burde gå utmerket. (Det hjelper å være optimist i dette yrket, har jeg skjønt). 25 sider oppretting/språkvask/omskriving pr dag? Piece of cake!
Dessuten ser ikke manuset avskrekkende ut - mye pirkefeil; jeg er ikke spesielt opptatt av kommaer og bommer fælt på ord som idet, igår og iform - jeg kan aldri huske om det skal være mellomrom mellom i'en og ordet. En dårlig vane, med andre ord.
Et par scener må ut - de mangler mål og mening - og i hvert fall en scene må inn for å få sammenhengen på plass. Pluss en som jeg oppdaget da jeg kikket gjennom i går (igår?). Men stort sett bra, med andre ord. Ikke verst for et manus som er skrevet på så kort tid!
Dessuten er historien spennende! Hva mer kan man forlange!
Mer kaffe!

Skrivelogg - dag 27 ...

Ord: 2155. Totalt: 38034 og 173 sider.
Ser ikke det imponerende ut? Over totusen ord på en dag! Bare tull, selvfølgelig. De fire sidene jeg klippet ut og lempet over i bok åtte, har nå kommet tilbake. Uten at jeg egentlig hadde det klart for meg, begynte det ene kapittelet slik at de manglende sidene passer perfekt inn. Resirkulering!
Jeg regnet litt mer idag: gjennomsnittet ligger på 1463 ord. Litt under planen med andre ord, men ikke så mye at det har noe å si.
Dessuten snakket jeg med redaktøren min idag som er fornøyd med første halvpart av den halvparten jeg har gitt henne (eller noe sånt). Språkvask, ja, men ingen store brølere. Det høres jo bra ut, eller hva?
Jeg syter og bærer meg over språkvask og omskriving, og ja, det er ikke like morsomt som å skrive førsteutkastet, men å, så viktig!
Jeg er opptatt av språk. Det verste jeg vet er når ting skurrer, eller når det har blitt slurvet med denne delen. Dårlig språk forstyrrer lesingen. Ikke at jeg skriver feilfritt - jeg har til dags dato ingen styring på kommaer, jeg skriver konsekvent feil på ord som imot, iferd, ombord o.l, og er avhengig av en dyktig språkvasker - som jeg heldigvis har. Hun griper tak i slurvet og rydder opp. Det samme gjør redaktøren min.
Så jo strengere de er, jo bedre blir språket mitt - men det betyr også at manuset kommer tilbake med rettelser i annethvert avsnitt ... som jeg da må rette opp en etter en.
Hver gang sverger jeg på at jeg skal pugge kommaregler, jeg skal pugge bokmåslordboken og jeg skal aldri, aldri, aldri skrive om bord - eller er det ombord?

Skrivelogg - dag 8 ...

Underlig nok kom jeg i mål idag også. Noen ganger kan jeg bare ikke stenge verden ute, og da blir skrivingen forstyrret. Sånn er det bare, med mindre jeg velger å bli eremitt i en pappeske på et isflak ...
Min muse dukket opp som bestilt!
1840 ord, noe som bringer meg opp til 12445 ord og 58 sider. Det beste var at det gikk av seg selv. Før jeg visste ordet av det, var jeg ferdig med første del.
Boken har jeg delt inn i tre deler etter klassisk modell: Begynnelsen, Midten og Slutten. Stort enklere kan det ikke bli. Så i dag ble jeg ferdig med begynnelsen! Det er nesten så jeg føler meg som Churchill: This is not the end, this is not even the beginning of the end, but it is the end of the beginning ....
Imorgen må jeg trekke frem EG igjen før jeg begynner på midtseksjonen. Hun har nemlig et utmerket poeng som jeg ikke har tenkt så mye på tidligere. Hvis forarbeidet er godt nok - dvs jeg kjenner karakterene mine, jeg har en outline som driver historien videre, jeg har gjort research så jeg vet hvordan de brant brennevin på 1600-tallet - hvis alt det er gjort ordentlig - da kan jeg konsentrere meg om håndverket, om språket, om skrivekunsten for å ta i litt hardt i det. Da er det bare det morsomme igjen!
Det kan jo bli riktig så spennende ...

Skrivelogg - dag 4 ...

Ikke helt kvote i dag - 1349 ord - men close enough siden mesteparten av dagen gikk med til korrektur av bok seks. Jeg er veldig glad for at det finnes språkvaskere, siden jeg selv blir totalt blind når jeg går gjennom en tekst jeg har jobbet så mye med. Det ville stått dårlig til hvis jeg var sistemann på teksten ...
Har ikke hatt tid til å jobbe videre med step-outline, men har likevel kommet godt avgårde. Akkurat nå skriver jeg hendelser som foregår i løpet at to døgn, og da er det litt lettere å holde oversikten. Historien tok et par uventede vendinger i dag, også. Sånt gjør det mer spennende siden jeg ikke vet hva som skjer før jeg trykker på knappene og ordene dukker opp på skjermen. Hvis jeg er fornøyd med det som kommer, så hender det jeg tar meg en liten seiersdans, hvis ikke så finnes det heldigvis en Delete-knapp!

Skrivelogg - dag 3 ...

Jeg nådde målet i dag, også. 1500 ord. Det er mellom syv og åtte A4 sider, og det høres kanskje ikke så mye ut. Men noen dager går det fort, andre dager er det som å skrive med tastaturet i sirup. Som regel ligger det et sted midt i mellom.
Mens jeg skrev, innså jeg at min step outline er altfor liten. Jeg må gå grundigere til verks i utbygging av scener, se mer på forholdet mellom scenene slik at jeg kan bygge ut på en mer fornuftig måte. Det kan også være lurt å dele scenene i kapitler.
Ser også at det må bli på mandag - i morgen går det meste av tiden til å fullføre korrektur av bok seks. Det er ikke så mye jeg endrer i korrekturen, men det tar tid å lese. Jeg retter opp litt her og litt der, endrer på setninger og tasteleifer, og synes jeg har vært riktig så flink - helt til jeg får se språkvaskers versjon! Mer om det på mandag.
Det er spesielt en ting jeg må være bevisst på nå - tiden. Når på dagen, når på året ... Oppdaget i korrekturen at et kapittel der jeg kryssklipper mellom to hendelser som skjer samtidig, men på helt forskjellige steder, var det måne på et ene stedet og høylys dag på det andre ... Det er liksom greiest hvis jeg passer på sånt underveis. Årsaken er at scener bytter plass og da må også tiden tilpasses den nye plasseringen. Sukk.
En ting til: Elizabeth Georges bok heter Write Away. On Writing er skrevet av Stephen King. Det er jo så lett å ta feil av disse to forfatterne ...