Ny barnbokthriller primo mars

Primo mars er ikke så langt unna. Det brukes når nøyaktig utgivelsedato ikke er helt bestemt ennå, men siden boken absolutt kommer ut før påske, så regner jeg med at det går greit.
Dette er den første boken i en ny serie - så fra nå av er jeg dobbelt serieforfatter ... det høres verre ut enn hva det er. Det kommer to barnebøker i året fremover - det holder lenge, det.
I mars kommer altså Jaget - den første boken i vår nye actionserie for barn (sånn ca 9-12 år).
Hva handler den så om?
Iben og Shoki er snart tolv år, og klassekamerater på Ruseløkka skole i Oslo. De har påskeferie og kjeder seg, særlig fordi Tåsensletta er full av snø og ubrukelig som fotballbane. Men så blir de vitne til at en kvinne blir dratt inn i en bil ...

Spennende? Årets påskrim, minst. Dette er en skikkelig actionthriller, så det er futt og fart fra begynnelsen av. (Ja, jeg skryter litt, men det har man lov til).

Sånn ser det nye "barnets" forside ut, og den er å få tak i som bok i bokhandelen, og som e-bok fra begynnelsen av mars.

Fra Aschehougs vårkatalog har jeg klippet ut dette:

Pageturner til å bli svett av !

Iben og Shoki blir vitne til at en kvinne blir dratt inn i en bil. Tilbake står Tony, hennes 10 år gammel sønn. Når det viser seg at også faren til Tony er sporløst borte, skjønner Iben og Shoki at de må hjelpe ham. Det blir noen fartsfylte dager på sykkel, på jakt etter en Jaguar og en varebil. Sporene fører dem til den indiske ambassaden i Oslo. Hvem er egentlig Tony og foreldrene? Hvorfor flytter de så ofte? Og hva er de så redde for?

Og en liten forsmak på det som kommer:

Shoki stirret på bildøren. Det virket så enkelt. Bare åpne døren og redde kvinnen. Hva kunne være bedre enn det? To raske skritt og han sto inntil bildøren. Han nølte litt. Skulle han våge? Han tenkte på Iben. På hvor modig hun hadde vært da hun hadde hjulpet gutten. Han kunne ikke feige ut nå! Hva slags sikh ville han da være?

Sikher hjalp de uskyldige. Shoki grep tak i håndtaket og trykket det forsiktig ned. Døren gled opp med et skarpt klikk. Shoki holdt pusten. Hva om kvinnen var bundet og kneblet? Eller hva om noen av kidnapperne satt der sammen med henne? De kom til kaste seg over ham også. Shoki kikket inn i halvmørket. Det var tomt der inne!
Han stusset. Hvordan var det mulig?
Iben hadde sagt at de dro kvinnen inn i varebilen, og han hadde fulgt etter den helt fra Tåsensletta. Den hadde ikke stanset noe sted.
– Kute! Stopp!
Å, de er indiske, ja, tenkte Shoki. Kute betydde «hund» på hindi.
Shoki løftet blikket og oppdaget at begge mennene stirret på ham fra forsetet. Først nå gikk det opp for ham at det var helt åpent mellom førersetet og bakrommet i bilen. Han rakk ikke å bli redd, slengte bare igjen døren og kastet seg over sykkelen. Han kunne ikke la dem følge etter ham til St. Hanshaugen. Da ville de bli tatt alle sammen. Og hva var vitsen da?
Aldri om de skulle få tak i ham!

Manglende inspirasjon og ny barnebok til våren ...

Dette er tydeligvis ikke tiden for inspirasjon. Jeg skriver en side, sletter, skrive en side, sletter, skriver en side ... også videre. Hm.
Heldigvis skal jeg til forlaget i morgen for å gå gjennom de første hundre sidene. Det er alltid inspirerende, så jeg gleder meg til det. Men ti sider på en uke ... Uff, det er ille. Men jeg har altså skrevet flere sider enn det, jeg har bare slettet dem! Totalt har jeg nå litt i underkant av 25000 ord på det som forhåpentligvis blir den første boken i en ny serie. Det er ikke så verst, men det er ikke de 30-35000 ord som jeg i min håpefulle overmodighet hadde regnet med. Så nå må jeg lage en ny arbeidskalender ...
På plussiden kan jeg jo fortelle at det kommer ny barnebok til våren. Arbeidstittel: Parken. Vi har visst om det en stund, men Anan - min medforfatter - ville så gjerne overraske kona på bursdagen hennes, så da ble det veldig hemmelig en stund. Jeg kan jo ikke si nei til noe sånt!
Skikkelig skummel og flott forside har vi allerede fått, så det blir bra. Altså, en ny grøsser i Den svarte lesehesten til Aschehoug.
Jeg har hengt en utskrift av forsiden på veggen foran meg, men det spørs hvor lenge jeg tør å ha den hengende ...

Hagefest ...

Jeg har brukt litt dødtid - den tiden jeg egentlig burde bruke til å strekke ut tastaturmuskler - til å lage en ny barnebokside for barnebøkene som jeg skriver sammen med Anan Singh. Den er under konstruksjon, så bær over med meg. Barnebøkene er utrolig morsomme å skrive, og fordi vi er to, så blir det mindre for meg å skrive. Det må jo være bra!
Singh og Normann - barnebøker
Siden disse bøkene kommer ut på Aschehoug, får vi selvsagt invitasjon til "årets kjendisfest" ...
Underlig med denne hagefesten - det regnet hele dagen, stanset en halvtime inn i festen, og begynte såvidt mot slutten. Bakken var gjørmete som en slagmark, maten var god, musikken for høy og kjendisfaktoren forsvant i alle paraplyene.
Jeg har riktignok ikke bok ute hos Aschehoug i år, men derimot kommer det en til våren. Så fordi manuset er underveis, følger invitasjonen etter. Hyggelig, hyggelig. Selv om jeg leste invitasjonen feil og kom en time for sent. Hvem har tid til å lese sånt?
Det traumatiske er at vår søte Aschehougredaktør flytter ut av landet. Det finnes knapt noe verre enn å miste redaktøren sin - selv når man ikke gjør det. Hun skal uansett jobbe med manuset, så det blir ikke spesielt merkbart for oss, men likevel ...
Vel, så lenge vi slipper å forholde oss til en ny redaktør er det levbart. Sukk.