Julehilsen ... og en liten novelle

Julen ramlet i hodet på meg, og nå har jeg ferie. Akkurat det skal bli deilig!
Om denne rare julekalenderen oppdateres helt til julaften er jeg litt usikker på, så den som lever (etter fredag ...) får se, regner jeg med.
Det er noe med julen som gjør meg lat, jeg vil bare ligge på sofaen og se julefilmer, mens jeg småspiser knask ... så jeg kommer nok til å gjøre en god del av det, tenker jeg. Men jeg skal også begynne på neste bok i Skjebnesøstre, i hvert fall skal jeg skrive et grundig synopsis, jeg skal klargjøre et manus (hemmelig, hemmelig) som kommer til påske, og litt annet - men bare for kosens skyld, altså!

Min lille julehistorie er i Hjemmet denne uken, men jeg deler den likevel ... Sigrun Sæbø Kapsberger lager de alldeles nydelige illustrasjonene, og denne er ekstra fin, synes jeg.

 Jeg ønsker alle en riktig god jul og håper dere får det fantasisk fint og koselig :D

Julekalenderen som forsvant og oppskrift på Saudakjeks

To kalenderluker bare svisjet forbi som om dagene aldri har landet. Men jeg har en god unnskyldning og det er ikke at katten la seg på laptopen. (Jeg har ingen katt). Jeg har lest korrektur på Skjebnesøstre og ble først ferdig i kveld. Hver natt har jeg sittet til klokken seks - på morgenen - og nå er jeg skikkelig trøtt og rede for juleferie.
Jeg må bare ....
Betaler regninger, planlegge hvor mye jeg må jobbe i ferien og med hva, huske det jeg må huske - og spise minst en marspiangris per dag.
Det er fem dager til jul? Jeg har ikke kjøpt julepresanger i år, ikke kjøpt juletre og ikke pyntet hjemme mer enn strengt tatt nødvendig. Ikke har jeg bakt en kake heller. Det ga jeg opp for noen år siden da jeg innså at den eneste som spiste alle kakene var meg selv, og selv om det er godt med julekaker, så kan det bli for mye ...
Men jeg fant en oppskrift som jeg muligens kommer til å lage, bare fordi jeg ikke har smakt dem på mange, mange år. Da jeg var liten pleide min bestemor å bake til jul. Om det var syv slag, aner jeg ikke, men hun sørget alltid for at alle fikk sin yndlingskake. Nå var min absolutt favoritt havremakroner - jeg kunne spise hele boksen alene - men hun laget også noen små kjeks med rosa eller grønn krem i midten som var så gode at jeg aldri har glemt smaken. Dessverre forsvant navnet i glemmeboken så jeg har ikke smakt dem siden. Jeg trodde de het fingerkjeks, men googling på det navnet gir oppskrift på tiramisukjeks. Det er godt med tiramisu, men det er ikke det samme.
Men så .- og nå kommer jeg til poenget her - så jeg plutselig et  bilde av tynne små kjeks med rosa kremfyll i et av julebakstvedleggene i Allers for et par uker siden!
De heter fingerkremkjeks - eller også Saudakjeks - som kanskje forklarer hvorfor de ble bakt hos oss som bodde i Haugesund.

Oppskriften på Saudakjeks (eller fingerkremkjeks) er i korte trekk dette:

250 gr margarin, 150 gr sukker, 2 egg, 500 gr mel, 1 ts hjortetakksalt, 1 ts vaniljesukker, 4 ss fløte. Steikes 180 gr (evt 150 grader) til de blir lysegule.
Fyll: 1 pk delfiafett, 500 gr melis, 1 dråpe romessens, farg fyllet med konditorfarge.
Rør sukker og smør hvitt, tilsett halvpisket egg, ett av gangen, fløte og alt det tørre. Deigen kjevles og stikkes ut (bruk hvitvinglass e.l.) Lag fyllet av smeltet, avkjølt fett. Ha i melis og dråper. Legg mellom to kalde kjeks.

Gode råd:
Deigen må kjevles tynt. Deigen er lettere å håndtere hvis den får ligge i kjøleskapet til dagen etter. Og pass på at delfiafettet ikke er for varmt når melis og egg skal blandes i - da skiller fyllet seg. Fyllet må være litt fast ellers renner det bare ut.

Jeg må bake dette noe senere i julen, men det er godt mulig bilde følger. Det avhenger av inspirasjonen - og om kjeksene varer så lenge at jeg får skrudd på kameraet.

Hvis jeg nå bare kunne få tak i oppskriften til sånne myke sjokoladedekkede honninghjerter som de selger i Haugesund ...

16 desember: To små smakebiter på søndag

Det blir kort i dag, jeg er på etterskudd med språkvasken, og må bli ferdig i helgen. Jeg har lest ut Hunger Games, og ja, da - alle hadde rett. Bra bøker, spennende og godt skrevet. Så da har jeg egentlig ikke en ordentlig smakebit i dag, og derfor blir det to - hvis det høres logisk ut!

Jeg snublet over en researchbok på nettet som viser seg å være perfekt for meg. Jeg skulle ønske at jeg hadde funnet den tidligere!

Dessverre fant jeg ikke noe bilde av den, så dere får nøye dere med tittelen. Christopher Hammer Norsk Kogebok 1793. Noen glimt av justiråden, hans samtid og hans kjøkken. Hroar Dege 1994.
Dette er faktisk en kokebok fra 1793 - lenge før ferdigmat og posesupper - og en tid da absolutt alt ble brukt. Hroar Dege kaller seg Gourmet-arkeolog - så stilig tittel! - og har modernisert oppskriftene der det har vært behov for det.

Denne smakebiten passer nå like oppunder jul:

153. Svine-Ribbe stegt på Spit

En Svine-Ribbe, Beenene tvers over hugne, steges på spit, naar den er stegt overøses med en Røre af æg, fløde, stødt hveede-Brød, eller bestrøes med Reven hveede-Brød og Krydder, spises med Kjrse-bærsous av Sukker, Krydder og Nelliker.

Nå gleder jeg meg til jul :D

***

 

Smakebit nummer 2 er fra føljetongen som går som julekalenderroman i danske Hjemmet. Linken ligger øverst på bloggen for den som vil lese resten.

På dansk heter den: Kommer ej jul?
Da Jonas vågnede, fik han med det samme ondt i maven ved tanken om den beslutning, han havde taget, lige før han gik i seng. Nu var der kun en uge til juleaften, og han kunne ikke se anden udvej end at løbe hjemmefra. Jonas havde planlagt sin flugt, lige siden han havde fået at vide, at han måske skulle tilbringe julen hos sin far i Stavanger.

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

15 desember - Schibsteds julekalender og litt til

Ingen luke i går heller, gitt. Jeg var faktisk på julefest, og da jeg kom hjem - jeg var hjemme ca halv elleve, edru som en furulegg - så var jeg så trøtt, og måtte sette igang og jobbe det jeg var god for likevel. Skal levere korrektur på mandag, og jeg er fryktelig treig for tiden ... jeg tror vinteren fryser blodet mitt sånn at alt blir treigere. En teori, i hvert fall.

Et tips: Dere kan vinne de fire første bøkene i Skjebnesøstre i Schibsteds julekalender i dag: Luke 15: Hva heter den .... boken i Skjebnesøstre? Veldig vanskelig ...

Aschehougs julefest har jeg ikke vært på før, så det var en ny opplevelse. Forfattere, oversettere og forlagsfolk tett som i en sildestim. "Intellektuell" faktoren skyhøy og vinen fløt fritt. Maten var god og de jeg snakket med hyggelige. Det holder veldig lenge for meg, det.
For sikkerhets skyld hadde jeg med meg siste bok Hunger Games serien - den var fortsatt fuktig etter et uheldig møte med vasken, men i det minste var sidene tørre nok til at jeg hadde kunnet finne meg et stille hjørne og lese resten hvis festen var kjedelig. Hvilket jeg ikke gjorde - det ville ikke ha tatt seg så veldig bra ut. Det man kan slippe unna med når man er ti år fordi man er søt og liten, går ikke like greit førti år senere ...
Dessuten hadde jeg det som sagt veldig hyggelig.
Fikk også manus med meg derfra, noe dere vil få vite mer om til neste år ... La oss si det sånn at jeg blir nok ikke arbeidsløs i julen, tenker jeg. Antageligvis må jeg sette av tid til å kose meg hvis jeg skal få tid til det.

God adventstid :D

13. desember - juletrefester

De fleste av oss husker en og annen juletrefest, arrangert på bedehuset, losjen, foreningshus, kirken, forsamlingshuset, gymsalen på skolen, osv. Et stort juletre midt i salen, litt kaldt fordi fyringen ble utsatt til siste liten, store bord med papirduker og servietter, en flaske brus til hver, en godtepose og en veldig greie med enebærbusker rundt trærne.
Jeg har veldig vage minner. Jeg kan huske glimt og innbiller meg at det er fra samme juletrefesten, sannsynligvis er det fra flere. En stund lurte jeg fælt på hvorfor jeg husket så lite fra ting som skjedde rundt meg da jeg vokste opp. Minnene mine er i biter og brokker, mens andre kan huske hvilket år de fikk hvilken presang - jeg har ikke peiling.
Helt til en fetter ganske tørt bemerket at "det var fordi du alltid satt med nasen i ei bok." Det var jo helt sant. På de fleste tilstelninger klarte jeg alltid å få med meg en bok eller to, og hvis det var spennende nok, så var det såvidt jeg fikk med meg godteposen. Det finnes utrolig mange steder på en fest der man kunne stikke seg unna for å lese i fred mens alle de andre fikk med seg julenissens besøk og gangen rundt juletreet ....
Nå for tiden har juletrefester blitt byttet ut med forlagsfester for min del. De er som regel både uten godteposen og julenissen, men jeg gleder meg likevel. Og selv om jeg ikke lenger gjemmer meg bort i en krok for å lese, så får jeg jo alltid med meg en bok eller to ... eller flere.

Juletrefester er visstnok et norsk fenomen ifølge Wikipedia, og begynte omtrent samtidig med at juletreet ble innført - det ville jo vært vanskelig å feire en juletrefest før juletreet kom, liksom ...
eller kanskje trengte man bare å være litt kreativ?

Fra Wikipedia: Juletrefestene viderefører en veletablert festtradisjon som ble innført i Norge midt på 1800-tallet. Skikken ble utviklet i kjølvannet av at juletreet ble en del av den norske juletradisjonen. Det var først og fremst lærere, men også en del prester som etablerte juletrefester her til lands. Når det første juletreet ble pyntet i Norge, vet vi ikke, men Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester med juletre i 1840-årene.
På mange av juletrefestene rundt om i landet holdes en del av de gamle julelekene i hevd. Det dreier seg blant annet om leker som var en selvsagt del av julefeiringa før juletre og juletregang ble allment, for eksempel Reven rasker over isen, Bro, bro brille, Kjerringa med staven og flere.
På 1900-tallet har julenissen som kommer med små gaver eller godterier til barna, blitt et sentralt dramaturgisk grep og et høydepunkt under juletrefestene.

Desember 12 (og litt 11) - bytur

Siden jeg har tilbrakt dagen ute i isværet, rakk jeg rett og slett ikke 11. desemberluken. Som sagt så er dette en slags julekalender - jeg regner med at jeg står det over.
Jeg måtte ned til byen for å se på en bok som akkurat har kommet ut. Frogner Hovedgård av Lars Roede. La meg si det sånn, jeg skulle ønske Roede hadde gitt den ut før jeg ble ferdig med Skjebnesøstre 7. Ballet foregår nemlig på Frogner hovedgård ... Akk ja. Men jeg kjøpte boken likevel, samt en til. (Hvorfor er det umulig å gå inn i en bokhandel uten å komme ut med minst to bøker? Noen burde forske på det.) Den andre boken er Tyske hemmelige tjenester i Norden av Tore Pryser. Mursteiner så det holder begge to, og midt i mine interessefelt. De veide tungt i ryggsekken på vei hjem, ja.
Litt julestemning må jeg ha med - ingen av disse bøkene er spesielt julete. Så bilder av "Bokhandlere i mitt nabolag" får være dagens juleglimt.

Antikvariat på Frogner. Jeg aner ikke hvorfor halve bildet er grått.

Langbrecke i Bygdøy Alle. Ser det ikke koselig ut? Det er min type julekalender!

Tanums barnebokvindu. Så koselig atte.

 

En liten pause for å bla i sine nye bøker må man unne seg på bytur, synes nå jeg.

 

 

10 desember - Siste bok før jul

Skjebnesøstre 7 - Ballet er min siste bok før jul. Constanse er på flukt i Christiania og Karen skal på sitt første ball.

Så langt er 7 utgivelser på et år en personlig rekord for meg. Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, men jeg har heldigvis hatt god hjelp. Nå er jeg godt i gang med neste, men den må vente til neste år ...

Skjebnesøstre 7 hos Schibsted

Skjebnesøstre hos Bokelskere - omtaler og terningskast ...

Jeg har helt glemt å legge ut linken til Schibsteds julekalender. Der kan dere vinne masse bøker, også Skjebnesøstre! Og hvis du kjenner tittelen på Victoria Hislops siste bok, så er det dagens spørsmål ...

Schibsteds julekalender.

Dessuten må jeg også reklamere for Aschehougs julekalender på Facebook - jeg er da forfatter der også!

Aschehougs julekalender

God advent :D

Smakebit på søndag - The Hunger Games

Ble ikke noe julekalenderinnlegg 8 desember, gitt. Jeg har hatt det for travelt med manus som skal ut i januar, og dermed falt det helt av ... kalenderen. Manus ligger proppfullt med endringer og språkvask fra redaktøren - som tok seg tid til å treffe meg i dag for å gå gjennom de siste sidene.  Forfattere holder stort sett på med neste sesong, sånn av vi skriver om juletider midt på sommeren og sommeren midt på vinteren. Så det hender altså at jeg får anfall av julelengsel i juli.

Fordi om jeg har det travelt, har jeg likevel fått lest. Jeg skylder på forlaget mitt. På forlagsfesten på tirsdag fikk vi alle velge gratis bok. Jeg kom hjem med The Hunger Games i sånn fin boks med plass til alle tre bøkene. Jeg trodde jeg hadde lest den første, men jeg tror ikke det. (Må være filmen). Jeg er ferdig med første bok, og har akkurat begynt så smått på nummer to. Er det feil å si at jeg koser meg? Jeg tror ikke det.

Smakebit altså fra bok 2: Catching Fire.

I twist the polished brass knob and step inside. My nose registers the conflicting scents of roses and blood. A small, white-haired man who seems vaguely familiar is reading a bokk. He holds up a finger as if to say, "Give me a moment." Theh he turns and my heart skips a beat.
I'm staring at the snakelike eyes of President Snow.

Spennende!

Flere smakebiter på Maris blogg: Flukten fra virkeligheten

7 desember - en vanlig fredag

Travelt i dag. Støvsugeren har vært hos Elkjøpdoktoren og i dag var den klar. Og siden jeg ikke har bil lenger, måtte jeg ta bussen. Som gikk en helt annen vei enn hva hadde tenkt, og fordypet i Hunger Games som jeg var, oppdaget jeg ikke det før et par stoppesteder for sent. Jeg har som mål å gå en tur hver dag for å kompensere for all tiden jeg tilbringer i en kontorstol, og jeg er ikke noe flink til å holde på akkurat det målet. Så det var forsåvidt greit å gå et stykke. Dessuten begynte hybelkaninene å bli lovlig store, så det var fint å få igjen støvsugeren!

Ikke så mye jul i dag, altså, men jeg har begynt å planlegge juletre ...

6. desember - Sinterklaas

Jeg liker å lese «bakom» legendene. Det er fascinerende å se hva utgangspunktet for en tradisjon er – eller hva vi tror utgangspunktet er. Noen ganger aner vi jo ikke hvor eller hvordan noe oppsto. Sinterklaas springer ut av Sankt Nikolaus som døde 6 desember mellom AD 345 og 351. Han ga bort formuen sin og gikk inn i kirken, og dermed startet han altså en tradisjon som jeg er ganske sikker på at han ikke kunne ha forestilt seg.

Santa Claus kommer fra Sinterklaas, som nederlandske immigranter hadde med se da de kom til USA. (Tenk å ha med seg julenissen på reise – fantasien løper løpsk!)

Sinterklaas kommer til Nederland allerede i November, med opptog og drama, og hver Niklasaften (som egentlig var i går), så kommer han med presanger til ungene. Med seg har han Svarteper - som ikke er afrikaner, men egentlig er sotete etter å ha klatret ned pipene.

Mitt første møte med den hollandske tradisjonen om Sinterklaas var takket være nabojenta Macarena i Spania. (Ja, jeg vet at Macarena er en tullete dans, og hun heter helt sikkert ikke akkurat det, men i min hukommelse høres det sånn ut). Macarena var syv og jeg var tolv, og egentlig altfor gammel til å leke med en så mye yngre unge, men hun var på kostskole hele uken, og kom bare hjem i helger og ferier. Jeg syntes synd på henne ... av og til.

 

 

6 desember dukket hun opp med presanger til oss. Det var noe nytt. Julepresanger 6 desember? Ikke noe var bedre enn det. Macarena ble litt støtt da hun ikke fikk presang tilbake, så på julaften stakk vi over med en pakke, noe hun ikke var vant til. Så det gikk seg til.

Fordelen med å bo i Spania, var selvsagt også at 7 januar var det Helligtrekongersaften (puh), og da var det også presanger! Jeg ville ikke reise hjem igjen ...

 

Det var også tradisjon i Nederland at barn ville bli sendt til Spania hvis de ikke var snille ... det må ha vært forvirrende for stakkars Makarena.

Wikipedia om Julenissen og hvor han kommer fra ...

Så fra Sankt Nikolaus i 345 til Coca-cola nissen fra 1931.

 

Jeg har nå sansen for vår julenisse, jeg.

 

 

Også en liten faksimile til slutt - her er nemlig legenden om julenissen i diktet som satte fart i det hele:

 

 

5 desember - julestemning på Karl Johan

Jeg har vært ute på byen i dag. Julefest på forlaget. Det er en mulighet til å komme seg ut av huset en stund, være sosial, snakke fag og forhåpentligvis litt tull, treffe folk man ellers bare "snakker med" å sosiale medier - dessuten hjelper det på julestemningen min i hvert fall. Og da jeg noe senere - jeg ble ikke hele kvelden, må jo hjem og jobbe - var det julestemning på Karl Johan. Skøytebanen i Spikersuppa spiller dundrende musikk, juletrærne glitrer og den lille julegaten der folk selger alt mulig til jul glitret som ... som en julegate. Klokken i Rådhuset slo 9 - som regel spiller den en kjent melodi, men jeg må innrømme at jeg ikke aner hva den spilte nå. Mulig det var fordi det var kvart på ni-slaget og ikke timeslaget. Stemningsfullt var det. Og kaldt. fryktelig kaldt. Det er ikke lurt å ha bare tre bomullsgensere under dunjakken. Jeg har i dag lært at minst et lag bør være ull ... Bildene er tatt med et dårlig telefonkamera av en enda dårligere fotograf. Jeg kan skylde på at jeg skal av kulde, men sannheten er at jeg ikke er noe flink til å ta bilder.

 

 

 

 



4 desember - noveller

Blir kort i dag, jeg skal forsøke å få noe ferdig til i morgen.

Derfor blir det en link til en gammel julenovelle: Skipperungens julaften
Nå var riktignok jeg en skipperunge, men jeg har aldri tilbrakt en jul ombord i et skip. Historien er derfor satt sammen av research og minner fra turer jeg var med på. Iskremen jeg smakte ombord på North Star er fortsatt det beste iskremminnet jeg har.

Jeg har også en julenovelle i ukens Hjemmet: Ønskelisten.
Den er å finne på s. 84. (Ta også en titt på s. 120).

God tirsdag - jeg skal på julfest i dag, så da regner jeg med å komme i veldig julestemning!

3 desember - en drøm det aldri ble noe av ...

Juleminner
Jeg skulle mimre om mine skoledager og finne frem et bilde fra Gard barneskole i Haugesund. Det var omtrent umulig, og tok altfor lang tid.
En ting som alltid skjedde i desember var juleskuespill – jeg kan ikke for mitt bare liv huske hva det kalles – men det begynner vel med «Det skjedde i de dager ...». (Den kristne formålsparagrafen var i høyeste grad levende i Haugesundskolene på seksti/syttitallet). De fleste av oss har vært med på noe sånt, eller vært tilskuer til søsken i varierende og kreativt hjemmelagede kostymer.

Min store drøm var å være engelen Gabriel. Jeg tror det hadde sammenheng med å få være den som kom svevende inn i hvit kjortel og få lov til å gi gode nyheter til folk. Også var det som regel engelen som fikk det fineste kostymet. Det umulige ved drømmen ble representer av min slående mangel på lange, lyse lokker. Jeg hadde kort mørkt hår uten så mye som en krøll i sikte. Dermed var drømmen død i utgangspunktet. Jeg måtte avfinne meg med å være hyrde i badekåpen og holde fast i bestefars knortekjepp. Dessuten var jeg så utrolig sjenert og fåmælt at jeg de få gangene jeg fikk replikker, mumlet jeg dem til gulvet.
Min storesøster fikk derimot lov til å være Gabriel. Hun hadde langt lyst hår, og stilte i hjemmesydd lakenkjortel kantet med juleglitter. Jeg måtte nøye meg med å beundre Gabriels ankomst der jeg satt på gulvet mellom foreldre og andre søsken i et halvmørkt, trangt klasserom.
Noe av inntrykket ble dessverre skjemmet av at engelen kom trampende inn i tunge beksomstøvler ...
«Det var så jysla kaldt», var den rolige forklaring etterpå da mor gjerne ville vite hvorfor hun ikke hadde skiftet til pensko. Det hjalp ikke på foreldrestoltheten at hun også hadde beholdt den høyhalsede ullgenseren under lakenet.
Ah, juleminner ...

Luke 2 - Smakebit på adventssøndagen ...

 

Siden dette må bli et bidrag både til julekalenderen og til Smakebit på søndag, så måtte jeg grave litt i hyllene for å finne en bok med Jul. Det ble Gamle dage av Conradine Dunker som slipper til. Jeg har hatt den som smakebit tidligere, det er en viktig researchbok for meg og en bok jeg ofte blar i for å finne inspirasjon. (Jeg forsøkte å finne linken, men det er noe som ikke fungerer optimalt med bloggen min. Den tar uhorvelig lang tid på alt mulig ...).

Nuvel. Conradine Dunker var en driftig dame som altså har skrevet sine memoarer i brevs form (hun skrev brev til sin lillebror for å fortelle ham om farens om døde da de var barn). Brevene er full av lange, kompliserte navn og små, nydelige fortellinger. Derav inspirasjonen.

Conradine var så heldig å få være gjest på de store julefestene som Collett holdt på Fladeby - ti dager med julemoro, og så vidt tid til å sove. Med min fisker/bonde slektsbakgrunn, ville jeg nok ha vært en av de som ryddet og vasket, men moro var det sikkert likevel. Jeg har tro på at alle de som måtte bidra til at herskapet og deres 30 gjester koste seg, også sørget for å ha det moro selv ...











De ubeskjeftigede Herrer og Damer legede Julelege eller havde Kjøretoure for, eller morede sig med at synge og musicere. Ved Middagsbordet ble sunget og udbragt Skaaler for Selskabet, for Vert og Vertinde, for Obervert og Oververtinde:

"Saa skjenke vi en Bumpert i for Obervert og Vertinde,

Paa Glæader riig, for Sorger fri, der' Levetid hensvinde!

Og hør engang, stem op en Sang for Jul og glade Dage!"

Flere smakebiter hos Mari på Flukten fra virkeligheten

Litt skryt på tampen er lov, så ta en titt øverst på bloggen. En av mine føljetonger er Juleromankalender (stilig ord) på nettsiden til Hjemmet Danmark. Romanen er delt opp i 24 biter, så det er bare å kose seg med en liten smakebit hver dag ...
God advent!

Adventskalender 1 desember ...

Meningen var å pynte bloggen, men Blogspot hadde andre tanker. Jeg har problemer med å endre utseende på bloggen, antageligvis har jeg for mange tommeltotter og for liten tid. Rødt var det nærmeste jeg kom, så da får det være sånn.
Jeg hadde tenkt å legge ut linker til andre julekalendre; heldigvis for meg så har noen kommet meg i forkjøpet - er ikke det snilt?
Beathes bokhylle: En liten oversikt: en kjempefin oversikt over forlag, blogger, og  nettsteder som har laget masse fine kalendre.
Bokelskerinnen: en utfyllende liste over julebøker til å bli inspirert av og julekalendre for den som mangler bøker ...
Slå dere løs!

 

Jeg er født på seksti-tallet - dette var før oljealderen og det fortsatt var sånn at vi fikk en appelsin på deling til jul ... eller i hvert fall en appelsin til å stikke nellikspiker i - hvis vi var heldige. Veldig sørgelig, med andre ord.
Okay, jeg innrømmer at akkurat den historien tilhører min foreldregenerasjon som vokste opp under krigen. Den gangen var ikke appelsinen oppfunnet ennå, presangene var nye ullstrømper og kanskje en salmebok, og til jul fikk man risgrøt med tranøye ...
Det var en måte å få oss til å sette pris på julen, og det gjorde vi selvfølgelig - særlig siden ingen av oss led noen nød når det gjaldt verken god mat eller snop.
Julekalenderen som jeg fikk hvert år hadde et stort bilde med julemotiv, jeg likte best nisser og engler, bak hver luke var det en tegning av leketøy; trompet, bil, dukke etc. Og 24 desember var alltid motivet fra Bethlehem. Nederst på bildet hang tre rader med små papirposer og i hver pose var det en liten plastfigur. Den var helt topp. Det nyttet ikke gi meg en sjokoladekalender siden den ble raidet samme kveld som den kom i hus, og førte bare til dårlig samvittighet. Plastfigurene kunne man leke med og hvis man var for stor til det, kunne man alltids stille dem opp i vinduskarmen og kaste papirkuler på dem. Underholdning på høyt nivå!