Siste korrektur, siste punktum ...

Jeg sendte avgårde manus på torsdag, og fikk selvfølgelig korrektur tilbake allerede fredag morgen. Så de siste to dagene har jeg gransket "blåkopien" for skriveleifer og inkonsekvenser. Ikke så mange leifer, men et par rare inkonsekvenser. Som at han la seg på kne i det ene avsnittet og sto oppreist i neste setning ...
Men nå er jeg altså ferdig og skal innom forlaget i morgen med siste korrektur under armen.
For den som har lyst til å lese anmeldelse av Ildfuglen 10 - Oppgjørets time på Tones bokside, så ligger den her: Anmeldelse av Oppgjørets time.
Jeg har vært så fordypet i teksten at jeg ikke har egentlig hatt tid til å reflektere over alt arbeidet som er lagt ned i serien. Ikke bare fra min side, men fra redaktøren, alle på forlaget, illustratøren - alle som har bidratt til at Andrine og hennes vanskeligheter er kommet ut i bokform. Alt jeg gjør, er å hamre i vei på tastaturet og håpe at det blir bra til slutt ...
(Det er dessverre slik at uansett hvor glad forfatteren blir i sin hovedperson, er det nødvendigvis slik at den stakkars jenta må utsettes for tildels harde prøvelser. Ellers ville det ha blitt en innmari kort serie, for å si det sånn ...). Uansett, alle har gjort en kjempejobb - tusen takk!
Og tusen takk til alle som har fulgt serien. Jeg mener, det ville vært uhyre trist hvis ingen hadde lest den ... Men det ser jeg jo at folk gjør, så hurra for dere!

Skrivelogg - dag 10 ...

Utmerket arbeidsdag. 1566 ord - totalt 14627 og 68 s. Jeg ligger med andre ord 767 ord foran skjema. Det er ikke så mye, men det er bedre enn at det er for lite. De første hundre siden er de seigeste, det er som å klatre oppover en bratt bakke, med mange fall nedover - litt som Sisyfos, bortsett fra at jeg jo vet at jeg kommer på toppen på ett eller annet tidspunkt. Fra hundre sider og utover flyter resten av historien mye lettere, fordi fundamentet er på plass.
Det er underholdende å lese om håndverket hos EG. Blant annet lærte jeg i dag at Andrines sølvkule er en "MacGuffin".
Begrepet kommer fra Alfred Hitchcock. En MacGuffin er et objekt eller gjenstand som alle vil ha tak i, og som driver handlingen videre. Hitchcock selv mente at det ikke spilte noen rolle hva det var, siden publikum ikke brydde seg noe om det likevel. George Lucas derimot mente at en MacGuffin måtte være uhyre viktig, og at publikum måtte bry seg nesten like mye om det som de gjorde om heltene og skurkene i filmen.
Eksempler på en MacGuffin: Reisepapirene i Casablanca og dødsstjernen i Star Wars episode IV: A New Hope.
Andrines sølvkule er i godt selskap, med andre ord.