Terry Pratchett har bursdag - grattis

Jeg oppdaget Diskworld sent, for knappe ti år siden. Jeg bodde i Cheltenham og det hendte at jeg intervjuet forfattere for VG. For å finne de mest aktuelle forfatterne, hørte jeg ofte med forlagene for å se hva de hadde på utgivelseslistene sine. På Tiden forlag fikk jeg et tips om Terry Pratchett. Han var blitt oversatt til norsk, men hadde ikke helt slått til av en eller annen ukjent grunn. Jeg hadde aldri hørt om mannen, så jeg kjøpte inn noen bøker av ham.
Mitt første møte med Discworld var Small Gods, og jeg kunne ikke begripe det. Hvem skrev sånt! Var det mulig? Enda gladere ble jeg jo av å oppdaget at han hadde skrevet massevis av bøker. Jeg har lest alle - selv om jeg har et hemmelig håp om at det skal dukke opp en bok jeg ikke har lest. 
 Hva Pratchett sier her om biblioteker tror jeg er sant for de fleste forfattere. Mitt lokale bibliotek var i hvert fall min redning da jeg vokste opp. Det åpnet verden for meg, og heldigvis for meg, var det ingen av bibliotekarene på Haugesund folkebibliotek som noen gang la seg opp i hva jeg leste. Eller det faktum at jeg kunne låne opptil tjue bøker  i uken ... Bibliotekarer er ekte Gatekeepers, og jeg ville ha vært helt fortapt uten dem.
Og, ja, Pratchetts siste bok, Dodger, står høyt på leselisten min for øyeblikket. 
Det finnes et intervju med Pratchett ett eller annet sted her for den som vil lete!

En smakebit på søndag - og en ting til ...

Første ting på agendaen: Smakebiten.

Jeg er ikke så sikker på om jeg kan klare å komme med en smakebit hver søndag - jeg rekker ikke lese så mye som jeg skulle ønske. Men akkurat nå leser jeg en bok av en av mine yndlingsforfattere:

Terry Pratchett.
Hans siste bok heter Snuff (som på engelsk betyr både et drap og snus). Det er den 39ende boken i Discworldserien, og den  niende boken om Sam Vimes, min absolutt favorittpolitimann.
Snuff er full av påfunn og ordspill, selv om jeg opplever den som litt tregere enn andre Pratchettbøker. Gode råd, derimot, er den som alltid full av.

Utdrag:
- What sort of thing were you thinking of writing, Jane?
The girl looked embarrassed. - Well, commander, at the moment I'm working on what might be considered at novel about hte complexities of personal relationships, with all their hopes and dreams and misunderstandings. She coughed nervously, as if apologizing.
Vimes pursed his lips. - Yes. Sounds basically like a good idea, miss, but I can't really help you on that - though if I was you, and this is me talking off the top of my head, I'd be putting in a lot of fighthing, and dead bodies falling out of wardrobes ... and maybe a war, perhaps , as a bit of a background?

Flere smakbiter finner du her: En smakebit på søndag!


Neste ting på agendaen:

Ny frist for konkurransen i dag - ny mulighet i morgen! Det er fortsatt tre omganger igjen hvis dere har lyst til å vinne de fem første bøkene i min nye serie Skjebnesøstre. Bare følg linken: Skjebnesøstre - konkurranse.

Bursdager lønner seg, det er helt klart.
I tillegg til andre hyggelige gaver, har jeg også fått bøker. Jeg elsker å få bøker - uansett hva det er, (så lenge det ikke er Bobseybarna eller en fotballbiografi ...).

Terry Pratchett: Unseen Acamicals: Football has come to the ancient city of Ankh-Morpork - not the old-fashioned, grubby pushing and shoving, but the new, fast football with pointy hats for goalposts and balls that go gloing. And now the wizards of Unseen University must win a football match without using magic, so they're going to try everything else.

Høres bra ut? Denne har jeg gledet meg til leeeenge ... Selv om det altså er om fotball.





John Ajvide Lindquist: La den rette komme inn.

Året er 1981. Livet i Stockholm-forstaden Blackeberg er som vanlig. Folk lever sine hverdagsliv og driver med sitt.Så rykkes tingene ut av sine vante baner.En tenåringsgutt blir funnet drept. Halsen er skåret over, og liket er tømt for blod. Ryktene om et ritualmord sprer seg. Innbyggerne lammes av frykt, men 12 år gamle Oskar fascineres av det bestialske mordet. Uten å være klar over det blir han etter hvert dratt inn i mysteriets mørke sentrum.La den rette komme inn er noe så sjelden som en realistisk spenningsroman om vampyrer og hevn. Og om en ung gutts ensomhet. Om det å bli oversett og forbigått, og om hvilke brutale krefter som bor i mennesket.
Gleder meg veldig!




Og siste bok: Clara Kramer: Claras krig.

Den sanne historien om en jødisk families mirakuløse overlevelse under 2. verdenskrigI den lille byen Zolkiew i Polen bor den 15 år gamle jødiske Clara Kramer og familien hennes. Nazistene har invadert byen, og alle rundt dem blir enten skutt umiddelbart, eller deportert og siden drept. Claras familie får en unik sjanse; de får lov til å gjemme seg i en kjeller som minner om en liten bunker. Først etter 18 måneder flytter de ut igjen. På det meste bor atten mennesker i bunkeren under huset til Hr. Beck. Han er en kvinneglad, ustabil drukkenbolt, en selverklært anti-semitt som absurd nok setter sitt eget og sin families liv i fare for å beskytte en liten gruppe jøder. På forunderlig vis flettes disse familienes skjebne sammen. De settes på umenneskelige prøver og lider fryktelige tap. Men Claras krig er også en historie om håp og overlevelse, kjærlighet og menneskets evne til å utholde det ekstreme. 5000 jøder bodde i Zolkiew da krigen brøt ut. Da Clara og familien krabbet ut av bunkersen etter halvannet år, var det bare 50 igjen. Boken er basert på Claras egne dagboknotater.
Clara Kramer er nå 80 år gammel og bor i New Jersey i USA. Her har hun grunnlagt "Holocaust and Prejudice Reduction Center", og bruker fremdeles mye av tiden sin til å fortelle om sine erfaringer.Oversatt av Ellen Berg.
Denne har jeg ikke hørt om før, så jeg er veldig spent. Jeg er fascinert av krigen, det har jeg vært siden første gang jeg hørte min mor fortelle det hun husket fra da hun var barn, supplert av mine besteforeldre som villig fortalte det de husket.







Så får jeg se om jeg får tid til å lese - og skrive anmeldelser - etterhvert.