“Outside of a dog, a book is man's best friend. Inside of a dog it's too dark to read.”

Groucho Marx

tirsdag 30. november 2010

Jule æ krans ...

Jeg fikk juleånden over meg i dag da jeg innså at det snart er desember. Resultatet ble en slags krans til ytterdøren. Jeg tror kanskje at jeg skal begrense min innsats til skrivingen ... men kanskje noen poeng for innsatsen?

søndag 28. november 2010

Adventstid i skriveland

Jeg har vanskelig for å konsentrere meg i disse dager. Mitt nyeste manus er sendt til redaktør og der får jeg tilbakemelding fredag. Det er med andre ord en slags adventstid det også ...
Det er jo ikke sånn at jeg sender av gårde et manus  og samtlige i redaksjonen slipper alt de har mellom hendene og styrter til printeren. Det hadde selvsagt vært hyggelig, men viss realisme må jeg dessverre forholde meg til. (Jeg er sikker på at de gjør det hos Stephen Kings forleggere, men han er en helt annen vektklasse. Han skriver blant annet mye tykkere bøkere enn hva jeg gjør ...). Så jeg må dessverre la folk få lov til å lese i fred og gjøre seg opp en mening. I sitt eget tempo. Uten at jeg peser i telefonrøret.
I mellomtiden planlegger jeg neste bok, lager synopsis, graver frem gamle manus og tar en titt på dem for å se hvor langt jeg var kommet sist jeg la det vekk, og skriver en liten novelle eller to.
Jeg har bare godt av å slappe av en ukes tid, det er ingen tvil om det.
Dessuten har jeg julepynting som må ordnes, et flatt batteri som trenger lading, småfugler som skal mates og en liten researchtur å forberede meg til.
Med andre ord - jeg har nok å gjøre. Manuset er som det er, jeg kan ikke forandre på det nå, så jeg forsøker å la være å tenke på alt jeg ikke lenger er helt fornøyd med ... det er når jeg våkner om natten og har drømt om ... ja, det kan forresten være det samme.

onsdag 24. november 2010

I havn ...

Jeg kan ikke fatte at jeg ble ferdig. Manuset vokste og vokste - til tross for at jeg også fjernet noen tusen ord. Større er ikke nødvendigvis bra, men for å få sagt alt, så måtte det så mange ord til.
Manus er sendt av gårde til redaktør, og nå føler jeg meg ørlite grann tom. Det kan være på grunn av for mye kaffe og for lite søvn. Så jeg er egentlig på vei til sengs, men hodet er fortsatt i full spinn - det går liksom ikke helt å gå rett fra pc til sengen, og tro at jeg får sove med en gang.
Først må jeg jo nyte følelsen av å ha sendt av gårde manus!
Og enda får jeg lov til å gjenta det i morgen - da må jeg sende inn barnebokmanus til boken som kommer ut i februar - hurra! Den er noe mindre, kan man si, og i siste stadium før trykkeriet får fingrene i det. Men en dag mellom innsending av to forskjellige manus gir litt rekordfølelse.
Puh - så hva skal jeg gjøre på torsdag?

torsdag 18. november 2010

Tidsfrister ...

Det hender jeg lurer på hva jeg fikk gjort før jeg hadde tidsfrister. Ikke så veldig mye, innser jeg. Akkurat nå har jeg to. Ingen av dem er hugget i sten, ingen av dem er pålagt av redaktøren i de respektive forlag - jeg bare liker tanken på å få ting ferdig.
Så de siste tre dagene har jeg skrevet på manus. Som pausearbeid har jeg malt vinduene. Ja, jeg vet at det burde ha vært gjort i juni, da det var varmt og tørt ute, og ikke i november med frosten tyggende både på meg og vinduskarmene - men da hadde jeg ikke tid.
Jeg hadde møte med redaktøren min i går som hadde lest de siste 70 siden av nytt manus og var fornøyd - bortsett fra noe her og noe der. Resultat: veldig fornøyd forfatter med store omskrivinger i vente. Så spørs det da om jeg rekker det til neste onsdag. Jeg har hundre sider igjen samt flere nye scener som må skrives ...

fredag 12. november 2010

Lange dager og nytt manus ferdig ...

Det blir lange dager for tiden. Jeg har kommet inn i en rytme i løpet av året som innebærer lite dagslys og mye sitting. Det merkes på halebeinet, gitt.
Siste del av det nye manuset er oversendt to redaktører - det kan bli spennende neste uke, med andre ord. Jeg liker at flere leser manuset. Det er f.eks veldig greit å sammenligne rødblyanter. Hvis begge er enige om noe, så er det mye enklere å rette. Er de ikke enige, så er det lettere å ignorere forslagene.
Jeg er rimelig selvtilfreds. Jeg begynte på denne boken i begynnelsen av oktober og er ferdig med førsteutkastet - jeg har begynt omskrivingen fra første side. Det er ikke sånn at jeg omskriver side opp og side ned, jeg har gnikket og rettet underveis. Men jeg må innrømme at jeg liker å skrive bedre enn jeg liker å omskrive. Jeg er en utålmodig sjel - noe som er en fordel når man skrive serier. Det skal være skikkelig tempo på produksjonen og da passer det jo godt å ha det travelt.
Omskriving har selvsagt høyepunkter; når ting faller på plass, for eksempel. Det er stort. Det hender at jeg utsetter løsninger på ting til gjennomgangen for å få tid til å tenke over hva som er best, og da kan gjennomgangen være perfekt for å få den tiden.
Jeg har virkelig kost meg med denne boken. Historien er annerledes enn Ildfuglen, de nye karakterene er utfordrende og interessante, og jeg liker tidsperioden min fantastisk godt. Så da er det kanskje ikke så rart at det går unna.
Nå er det sånn at jeg ikke kan kaste meg over bok 2 uten videre. Først må serien bli antatt og det skjer ikke i morgen. Men jeg var så inni historien på siste side, at jeg måtte fortsette noen scener inn i bok 2. Hodet mitt er jo der, og jeg kan jo risikere å miste noe hvis jeg venter ...
I mellomtiden ser jeg at det snør i Oslo. Og da setter jeg stor pris på min arbeidsdag som ikke medfører at jeg må ut i snøen i gryningen.
Da sover jeg ...

tirsdag 9. november 2010

Siste bok og løse tråder ...

Den aller siste boken i Ildfuglen kom ut i går  - eller i dag for de av oss som ikke har vært i seng ennå. Da jeg la ut melding om dette på Ildfuglens Facebook side, ba jeg folk fortelle meg hva de synes. Det er allerede dukket opp et fint svar med spørsmål om løse tråder. Hm.
Løse tråder i en serieroman? Ja, det blir nok noen sånne, skulle jeg tro. Jeg strevde fælt med å få med meg alt, men har nok mistet noen masker underveis, ja. Det har sammenheng med flere ting. Når jeg bruker en person i en historie, så tenker jeg flerbruk - kan jeg bruke vedkommende flere ganger, i andre sammenhenger istedet for å introdusere enda en karakter - jeg mener, jeg er ikke akkurat Tolstoi og Ildfuglen er ikke Krig og fred.
Problemene oppstår når jeg tenker meg at jeg kan bruke en person senere, i en annen bok, i en annen plottråd, også blir det ingen oppklaring med hva som egentlig skjedde med ham/hun fordi vedkommende kanskje skulle vært med i bok 15 - som altså ikke vil bli skrevet.
Da blir han/hun hengende litt i luften, stakkar.
På det tidspunktet er forfatteren, dvs jeg,  forvirret som en humle og tenker bare på å få samlet hovedtrådene i en pen sløyfe uten å sende en tanke til stakkars bipersoner.
Ja, ja. Blir det flere sånne spørsmål, så får jeg kanskje lage en oversikt over hvem, hva, hvor og håpe at det er greit. Men først må folk få tid til å lese den ferdig ... Så om en måneds tid eller så, kanskje.
Men det er noe å tenke på i neste serie, ja.

fredag 5. november 2010

Inspirert igjen!

Det er utrolig hvor inspirert jeg blir av å prate om mitt eget manus i to timer. Det høres kanskje litt selvsentrert ut, men det handler ikke om meg, men historien jeg jobber med. Masse positiv feedback, mye ros og masse rødblyant - det er klart det letter når jeg sitter her og stirrer på skjermen. Bare i løpet av to dager har jeg hamret ned nesten fem tusen ord!
Jeg har derfor bestemt meg for å gjøre ferdig boken - første utkast, i det minste - til neste uke. Det betyr noe sånt som femti sider på fem dager.
No worries ... jeg har en plan.

onsdag 3. november 2010

Manglende inspirasjon og ny barnebok til våren ...

Dette er tydeligvis ikke tiden for inspirasjon. Jeg skriver en side, sletter, skrive en side, sletter, skriver en side ... også videre. Hm.
Heldigvis skal jeg til forlaget i morgen for å gå gjennom de første hundre sidene. Det er alltid inspirerende, så jeg gleder meg til det. Men ti sider på en uke ... Uff, det er ille. Men jeg har altså skrevet flere sider enn det, jeg har bare slettet dem! Totalt har jeg nå litt i underkant av 25000 ord på det som forhåpentligvis blir den første boken i en ny serie. Det er ikke så verst, men det er ikke de 30-35000 ord som jeg i min håpefulle overmodighet hadde regnet med. Så nå må jeg lage en ny arbeidskalender ...
På plussiden kan jeg jo fortelle at det kommer ny barnebok til våren. Arbeidstittel: Parken. Vi har visst om det en stund, men Anan - min medforfatter - ville så gjerne overraske kona på bursdagen hennes, så da ble det veldig hemmelig en stund. Jeg kan jo ikke si nei til noe sånt!
Skikkelig skummel og flott forside har vi allerede fått, så det blir bra. Altså, en ny grøsser i Den svarte lesehesten til Aschehoug.
Jeg har hengt en utskrift av forsiden på veggen foran meg, men det spørs hvor lenge jeg tør å ha den hengende ...

mandag 1. november 2010

Samhain og forkjølelse

Jeg hadde store planer for Halloween - eller Samhain som vi som har gjort litt for mye hekseresearch kaller det - men alt gikk i vasken. Jeg har pådratt meg en blomstrende forkjølelse som heldigvis ser ut til å være på vikende front - det stikker i ørene, men halsen er bra. Regner det som gode tegn.
Siden forkjølesen også har gått utover skrivingen - når hodet er tett, fungerer kreativiteten dårlig. Med mindre jeg skal skrive en tæringsscene? Hm. Kanskje jeg burde skrive notater om sykdomsforløpet?
Jeg drikker Lemsip som jeg hamstrer hver gang jeg er i England og føler meg bedre. Så jeg overlever nok. En dag kommer tollerne til å arrestere meg for hypokonderi ...
Altså, tilbake til Halloween. Jeg er veldig glad for at vi ikke hadde Halloween da jeg var barn. Jeg var den mest mørkredde ungen i Haugesund, det er jeg sikker på. Jeg sov med lyset på til lenge etter at jeg hadde flyttet hjemmefra, og gjør det fortsatt hvis det midtvintersmørkt og vinden uler rundt hushjørnene. Ikke kan jeg se skrekkfilmer, og tanken på spøkelsestunneller er nok til å gjøre meg kvalm. Jeg leste Eksorsisten (Legion av William Blatty, utgitt på norsk 1984) under sofaen da jeg var fjorten. Jeg må ha lest den på engelsk, siden dette var i Spania. Det kan godt være at boken ikke var så ille som jeg innbilte meg, siden jeg ikke var spesielt stødig i engelsk. Jeg hadde sett biter av filmen på drive-in kino, med spansk dubbing, så minnene er litt forvirrende.
Til tross for dette, var lesingen av The Exorsist begynnelsen på et langt kjærlighetsforhold til grøssere. Jeg elsker grøssere, men jeg kan ikke lese dem på sengekanten før jeg sover. Jeg får de mest praktfulle mareritt.
Prøv: Stephen King: The Cell, Salem's Lot, Tommyknockers og It for å nevne noen. Dean Koontz: Lightening, Relentless og The Good Guy, for å nevne noen andre.
Happy Halloween!