Korrektur vs skriving

De siste to månedene har for det meste gått til å omskrive/redigere/korrekturlese bok 1 og 2. Bok 2's siste korrektur ble jeg ferdig med for to minutter siden - den skal samkjøres med korrektureleserens eksemplar i morgen, og deretter ser jeg ikke manuset igjen før det er ferdig bok.
Jeg kan bare håpe at alt er på plass og at det er spennende nok siden jeg omtrent samtidig med dette har hatt en iherdig forkjølelse som etterhvert ble til bihulebetennelse. Og det enda jeg har vaksinert meg - det er nesten så jeg burde kreve pengene tilbake! Hadde det altså vært influensa, men det var det ikke ...
Sånn, så er det hjertesukket ute av verden. Nesten frisk er jeg også, så jeg har ikke så mye å klage over egentlig ...

Det jeg absolutt vil ha nå, er tid til å skrive på neste bok. Jeg liker å få ut historien så fort som mulig, slik at jeg har den liggende. Akkurat nå har jeg noe sånt som 30 sider av en bok - sider som jeg allerede vet at jeg kommer til å skrive helt om. 
Jeg har aldri skrivesperre, egentlig. Jeg har en stor sperre på å komme igang - særlig når jeg skal begynne på en bok. Når jeg er omtrent halvveis, er det ikke noe problem lenger.
Mulig at fjellklatrere har det på samme måten ...

Vel, det blir ingen skriving hvis jeg ikke sover først. I morgen skal jeg begynne på et helt nytt prosjekt - de 30 sidene går mest sannsynlig i søppelkurven ...
God natt!

Lange dager ...

Mesteparten av tiden min går til korrekturen disse dager. Forfattere har forskjellige holdninger til skriveprosessen. Noen liker alt, noen foretrekker research, noen elsker å bearbeide teksten og andre - som meg - foretrekker idefasen og selve utviklingen av historien. Frederick Forsythe kan for eksempel ikke fordra å skrive - han gjør grundig research og planlegger historien i detalj før han skriver alt sammen på tre uker. Dean Koontz skriver om igjen og om igjen, noen ganger er manuset skrevet førti ganger før han blir fornøyd. (Hvordan han har tid til det, kan jeg bare lure på).
Dorothy Parker oppsummerer elegant: I hate writing. I love to have written.
Jeg kan bare si meg enig.

(Notat til meg selv: det er bare 30 dager i september ...)

Midt på natten ...

Jeg sitter her med korrekturen i fanget og forsøker å finne alle selvmotsigelser og skriveleif. Det er ikke alltid like lett. For eksempel så vet jeg at når jeg går til forlaget på mandag og ser korrekturleserens kopi, så vil den overhodet ikke ligne på min. Jeg lider av kommadysleksi, dvs at jeg vet de skal være med, men jeg aner ikke hvor!
Derimot er jeg råbra på å finne selvmotsigelser i teksten - foreløpig har jeg funnet tre. Et typisk eksempel på dette er en mann som blir med på en reise, men som aldri kommer frem ... Jeg glemte hele fyren. Så da må han enten ut fra begynnelsen, eller tas med i slutten. Han måtte bli hjemme. I det minste tok jeg ikke livet av ham, noe jeg gjør rett som det er. Det er alltid fristende å bruke en ny person hver gang man kommer til et dødpunkt i historien, men til slutt hoper de seg opp og man må luke med hard hånd.
Jeg har også en tendens til å glemme rekvisitter. Får hovedpersonen en stokk, en bok eller en katt, så må det følge med videre. Ellers begynner man jo å lure? I bok 9 introduserte jeg en stokk. Den glemmer jeg hele tiden, så i siste runde må jeg passe på at stokken er med. Det er en lekse, det også.
Okay, tilbake til korrekturen.
Antageligvis får jeg mareritt av kommaer i natt. Det vil i såfall  ikke være første gang...

Korrekturens kunst ...

Jeg klager alltid på korrektur og omskriving - det kan være et ork - men i virkeligheten er det jo den siste finpussen. Man lar ikke huset stå igjen halvmalt og påstår det er bra nok - ikke hvis man ønsker å være stolt av sitt arbeid, i hvert fall. Dessuten, hva er vitsen med å jobbe som en gærning med å bli ferdig med et manus, for så så slakke av i siste runde? Det blir som om en maratonløper skulle snu like før hun kom inn på stadion ...
 Så akkurat nå jobber jeg meg møysommelig gjennom manus med kommentarer og rettelser. Det går tregt, det er mye frem og tilbake, det er mye som må skrives på nytt, og ja, det kan være kjedelig. Jeg har jo lest boken før!
Dessverre er jeg ikke en av disse forfatterne som skriver manus uten skrivefeil og logiske brister, glemte karakterer og alle andre "galskaper" som kan oppstå underveis. Blant annet så glemmer jeg ting hele tiden - Hva skjedde med ham? Hvor ble det av henne? Hva med stokken - eller presten? Hvorfor er det sommer i en scene og midtvinter i den neste?
(Dette er vanlige spørsmål fra redaktøren ...).
Jeg skriver manuset så ferdig som jeg kan, så fingnikker jeg på det i siste omgang. Og forhåpentligvis får jeg rettet opp alt så det ser bra ut til slutt. Jeg leser aldri bøkene mine om igjen etter at de har kommet fra trykkeriet ...

Rolige stunder ...

Jeg reiste til London 30 mars i den tro at det ville være mulig å skaffe et mobilt bredbånd og dermed bli værende på nett. Uheldigvis hadde jeg med meg en mac. Det viste seg nemlig å være en umulig oppgave å skaffe et bredbånd som fungerte på mac.
Nå skal ikke jeg klage så mye på mac - jeg bruker det ikke til vanlig - men det er ikke en maskin jeg kommer til å anskaffe meg med det første. Det er som å ha med seg sin egen elektroniske primadonna med  tilhørende nykker.
Nå vel - det ble dermed mange dager uten nettilgang: ingen drøvtyggede nyheter, ingen googling på alt mulig rart, ingen konstant sjekking av e-mails - det var ganske deilig. Jeg fikk flashbacks til "gamle dager", den gangen nyhetene kom i Haugesunds Avis og det holdt lenge. Jeg fikk lest flere bøker, sett mer av London, gått meg sår og klarte å skremme meg selv i Tower. (Alt for mange spøkelser og gamle torturminner sitter i veggene der). Vi spiste god mat, drakk mye kaffe og ruslet rundt i Waterstone til de kastet oss ut. Ikke noe stress, ikke noe mas - bare ro.
Dessuten måtte jeg jo jobbe et par timer om natten i hvert fall! Bok åtte gikk til trykkeriet i deg, korrekturen skal leveres på onsdag. Jeg burde lese korrektur i dag, men måtte bare ha en dag fri fra teksten. Så får jeg heller lese fortere i morgen.

Korrektur og kurs - uten sammenheng forøvrig

Jeg er ikke ferdig med korrekturen - skrekk og gru - den skal leveres i morgen. Det går nok bra, jeg har ikke mer enn 20-30 sider igjen å sjekke, så hvor mye kan det være? (Å, jeg håper ikke den treffer meg midt i fleisen i morgen ...).
I dag var kursdag! Jeg har vært på kurs med en hel haug andre forfattere og lært om blogging og sosiale medier. Forsåvidt ikke så mye nytt - det jeg kan har jeg lært av gode venner, og ved prøving og feiling - og mange stygge ord når teknologien slår krøll på seg.
Men altså, når man sitter på sitt hjemmekontor dag etter dag, og egentlig bare har selskap av seg selv og en hel fantasiverden, ja, da sier man ja takk til en gylden mulighet for å treffe kolleger. Kurs er bra!
Dessuten var Ida Jackson og Tom Egeland foredragsholdere, noe som gjorde det verdt hele turen til Nydalen - selv om jeg rotet fælt med trikk og veianvisning. (Min teori er at hvis man sitter for mye inne, så ruster retningssansen).
Hyggelige mennesker treffer man også. Det er ikke dårlig bare det. Noen visste mye om nettet, noen veldig lite, men alle var interessert i å lære mer. Det blir morsomt av det.
Litt underlig at vi fortsatt har et snev av teknologiskrekk i og med at de aller fleste faktisk bruker pc når de skriver. Det er noe med cyberspace som er litt skummelt, tror jeg. Har litt følelsen av å være Neil Armstrong på månen; det første skrittet ut i space er tøft.

Hvem jeg vil bli når jeg blir stor

Jeg fikk korrekturen tilbake i dag, men sovnet i sofaen med utskriften i fanget. Så jeg har ikke gjort det skvatt i dag. I stedet har jeg drodlet litt på neste bok, sett på andre prosjekter jeg jobber med, lest litt Dean Koontz (The Good Guy), sett på TV - kost meg med andre ord.
Over til noe helt annet: Jeg leste at James Patterson utga noe sånt som 9 bøker i fjor, og ble fryktelig interessert i hvordan han klarte det. Så leste jeg et intervju med Liza Marklund og James Patterson i forbindelse med at de utgir bok sammen. Det var da jeg skjønte hvem jeg ville bli når jeg blir stor.
Den godeste James plukker ut en forfatter han har lyst til å skrive sammen med og inviterer vedkommende til å skrive bok sammen med ham. Sikkert håndplukket i henhold til stil, salgstall, visibilitetsfaktor og hva vet jeg. Den utvalgte føler seg sikkert både smigret og nervøs, skulle jeg tro. Patterson er ingen smågutt i forlagsverdenen.
Uansett, han skriver et synopsis på 50 sider, sender det til den utvalgte som så setter seg ned og skriver en bok på 250 sider eller så, dette sendes tilbake til James. Han gjør så en grundig klipp og lim, puss og gnikk jobb - og voila - en bok er født.
Noe så smart!
I bunn og grunn bruker han jo samarbeidsforfatterne som ghostwriters, bortsett fra at han er ærlig nok til å innrømme det i og med at begges navn står på coverne og  (forhåpentligvis også på royaltysjekkene).
Så jeg vil være James! Noen som har lyst på et 50 sider synopsis? Anyone?

Ferdig!

Ha - der var siste punktum på plass. Manus går rett til trykkeriet i morgen, og da får jeg det tilbake som trykkeklar korrektur, med en siste mulighet til å rette opp feil og pinligheter ... Forsiden dukket også opp i går - så flott! Jeg har vært så heldig å få en virkelig dyktig illustratør.
Det blir noen punktum til - jeg må unne meg å ta en siste titt over enkelte scener før jeg sender det fra meg. Men jeg kan ikke bruke for lang tid, da kommer de vel innom og river manuset ut av mine svette hender. 
Da har jeg faktisk brukt 45 dager (46 med korrekturlesingen) på årets første bok. Det må jeg jo si meg fornøyd med.
Hm.
Jeg skal ta noen dager fri - dvs jobbe med noe helt annet - før jeg setter i gang med bok nr åtte. Jeg vil gjerne ha den ferdig før påske som er .... jeg må sjekke kalenderen.
Som begynner første april! Det vil si at jeg har 31 dager i mars + 14 dager i februar - noe som gir 45 dager!
Men det betyr altså at jeg må begynne i morgen ... Uff da.
Er det mulig å søke om utsettelse på påskeferien? Kanskje til midten av mai - så kan vi slå den sammen med 17 mai ... Problemet er at med den metoden så kommer julaften i år til å havne langt ut våren neste år.
Æh, jeg tror jeg må sove litt på denne her.

Kommentarer og redigering

Jeg sitter med de siste sidene som skal sendes avgårde til korrektur på mandag. Stort sett er det kommentarer og forslag til endringer på hver eneste side (sukk). Min redaktør er flink, og en av grunnene til det, er at hun ikke lar meg slippe unna med noe. Gråblyanten hennes går seg varm i blant.
Stort sett står det noe sånt som dette:
Ny - klønete - mer utfyllende - litt rotete - mer romantikk - mer dramatikk - pass på overgangene - hva skjedde med henne/han/det - dette følges ikke opp - når er dette? (Understrekinger, strykinger og kruseduller i margen kommer i tillegg).
Det kunne ha vært kapitler i en bok om skriving, men handler altså om min tekst.
Jeg kan ta dette på to måter: bli overmåte irritert og grinete (jeg er ikke så veldig flink til å ta kritikk), eller jeg kan ta det til meg og gjøre teksten bedre. Det finnes egentlig ingen mellomting.
Jeg har blitt flinkere til å ta kritikk med årene - man utvikler hard hud etter hvert - det viktigste er i grunnen alltid å huske at 1: det er ikke personlig og 2: det gjør teksten bedre. 3: det er mitt navn som står på coveret.
Selv om dette egentlig ikke er kritikk, det er en grundig gjennomgang av manuset.
Men huff så slitsomt det kan være i blant. Spesielt når jeg ser at hun har rett!
Setninger og avsnitt som jeg har vært fryktelig fornøyd med, går rett i søpla. Ofte fordi de førnevne setninger/avsnitt som regel ikke har noen hensikt i teksten. De så bare så fine ut! Dessuten har jeg en tendens til å rase av gårde når jeg skriver og etterlater meg hull i teksten omtrent som en sveitserost.
Men sannheten er at hvis jeg ønsker å bli bedre i jobben min, så er dette viktig. Da får jeg heller bli grinete et annet sted. Over et glass vin, kanskje. Eller en trøstekaffe.

Skrivelogg - dag 5 ...

Var i forlaget i dag og leverte korrektur på bok seks. Min dyktige redaktør og jeg diskuterte historielinjer for bok syv - så jeg fikk med meg masse inspirasjon og gode ideer hjem.
En utmerket arbeidsdag siden jeg gikk 1614 ord over målet. Dermed har jeg tatt inn gårsdagens noe kortere økt, pluss litt til. Dette ser jo lovende ut. Etter fem dager har jeg 8100 ord og 38 sider. Hvis det tempoet holder, så har jeg mer enn nok til komplett manus.
Fant min egne vri på outlinen som ser ut til å funke. EG bruker sin step outline til å skrive et ganske så omfattende synopsis, med egne kommentarer, før hun begynner selve skrivingen. Det tar altfor lang tid.
Jeg har istedet laget min outline, og deretter delt den inn i kapitler. Slik at jeg har et skjema for hvert kapittel. Hver gang jeg noe nytt dukker opp - en ny scene eller en ny tvist - så fører jeg den inn i kapitteloversikten. Det ser ut til å fungere bra så langt.

Skrivelogg - dag 4 ...

Ikke helt kvote i dag - 1349 ord - men close enough siden mesteparten av dagen gikk med til korrektur av bok seks. Jeg er veldig glad for at det finnes språkvaskere, siden jeg selv blir totalt blind når jeg går gjennom en tekst jeg har jobbet så mye med. Det ville stått dårlig til hvis jeg var sistemann på teksten ...
Har ikke hatt tid til å jobbe videre med step-outline, men har likevel kommet godt avgårde. Akkurat nå skriver jeg hendelser som foregår i løpet at to døgn, og da er det litt lettere å holde oversikten. Historien tok et par uventede vendinger i dag, også. Sånt gjør det mer spennende siden jeg ikke vet hva som skjer før jeg trykker på knappene og ordene dukker opp på skjermen. Hvis jeg er fornøyd med det som kommer, så hender det jeg tar meg en liten seiersdans, hvis ikke så finnes det heldigvis en Delete-knapp!

Skrivelogg - dag 3 ...

Jeg nådde målet i dag, også. 1500 ord. Det er mellom syv og åtte A4 sider, og det høres kanskje ikke så mye ut. Men noen dager går det fort, andre dager er det som å skrive med tastaturet i sirup. Som regel ligger det et sted midt i mellom.
Mens jeg skrev, innså jeg at min step outline er altfor liten. Jeg må gå grundigere til verks i utbygging av scener, se mer på forholdet mellom scenene slik at jeg kan bygge ut på en mer fornuftig måte. Det kan også være lurt å dele scenene i kapitler.
Ser også at det må bli på mandag - i morgen går det meste av tiden til å fullføre korrektur av bok seks. Det er ikke så mye jeg endrer i korrekturen, men det tar tid å lese. Jeg retter opp litt her og litt der, endrer på setninger og tasteleifer, og synes jeg har vært riktig så flink - helt til jeg får se språkvaskers versjon! Mer om det på mandag.
Det er spesielt en ting jeg må være bevisst på nå - tiden. Når på dagen, når på året ... Oppdaget i korrekturen at et kapittel der jeg kryssklipper mellom to hendelser som skjer samtidig, men på helt forskjellige steder, var det måne på et ene stedet og høylys dag på det andre ... Det er liksom greiest hvis jeg passer på sånt underveis. Årsaken er at scener bytter plass og da må også tiden tilpasses den nye plasseringen. Sukk.
En ting til: Elizabeth Georges bok heter Write Away. On Writing er skrevet av Stephen King. Det er jo så lett å ta feil av disse to forfatterne ...