“Outside of a dog, a book is man's best friend. Inside of a dog it's too dark to read.”

Groucho Marx

søndag 28. april 2013

Terry Pratchett har bursdag - grattis

Jeg oppdaget Diskworld sent, for knappe ti år siden. Jeg bodde i Cheltenham og det hendte at jeg intervjuet forfattere for VG. For å finne de mest aktuelle forfatterne, hørte jeg ofte med forlagene for å se hva de hadde på utgivelseslistene sine. På Tiden forlag fikk jeg et tips om Terry Pratchett. Han var blitt oversatt til norsk, men hadde ikke helt slått til av en eller annen ukjent grunn. Jeg hadde aldri hørt om mannen, så jeg kjøpte inn noen bøker av ham.
Mitt første møte med Discworld var Small Gods, og jeg kunne ikke begripe det. Hvem skrev sånt! Var det mulig? Enda gladere ble jeg jo av å oppdaget at han hadde skrevet massevis av bøker. Jeg har lest alle - selv om jeg har et hemmelig håp om at det skal dukke opp en bok jeg ikke har lest. 
 Hva Pratchett sier her om biblioteker tror jeg er sant for de fleste forfattere. Mitt lokale bibliotek var i hvert fall min redning da jeg vokste opp. Det åpnet verden for meg, og heldigvis for meg, var det ingen av bibliotekarene på Haugesund folkebibliotek som noen gang la seg opp i hva jeg leste. Eller det faktum at jeg kunne låne opptil tjue bøker  i uken ... Bibliotekarer er ekte Gatekeepers, og jeg ville ha vært helt fortapt uten dem.
Og, ja, Pratchetts siste bok, Dodger, står høyt på leselisten min for øyeblikket. 
Det finnes et intervju med Pratchett ett eller annet sted her for den som vil lete!

onsdag 24. april 2013

En liten bursdaghilsen til Margit Sandemo - en dag for sent ...

Jeg er akkurat tolv minutter for sen med min bursdagshilsen. Det er ikke noe å gjøre med det, men jeg tenker at det ikke er noen unnskyldning for å la være å si gratulerer med dagen.
Som serieromanforfatter er jeg evig takknemlig for Margit Sandemo. Uten hennes Isfolket, ville det ikke ha fantes en egen sjanger av denne typen. Noen vil sikkert synes at det ville ha vært bedre, men dem om det. De vet ikke hva de går glipp av. 
Alle som skriver serier og alle som leser dem, er nok veldig glade for at det gikk som det gikk, tenker jeg.
Mitt første møte med Margits bøker var ikke Isfolket. Derimot var det en av hennes små romaner; Bergtatt som kom ut i 1968. Jeg leste den tidlig på syttitallet. Det var som en åpenbaring.
Da denne boken havnet foran mine lesesultne øyne, bodde jeg i Spania. Vi var der fra 1973-76, og det spilte liten rolle at man kunne bade og sole seg, når det ikke fantes lesestoff å oppdrive. For en som meg, som da vi kom var 12 og en noe besatt lesehest, var det fryktelig vanskelig. Lesebøker fra skolen leste jeg alltid ut på en time - og hva skulle jeg lese da, liksom? Det ble å jakte i folks bokhyller, tigge de hjemme om å sende meg lesestoff, låne fra andre - og da jeg virkelig ble desperat, stavet jeg meg gjennom tyske legeromaner oversatt til dårlig engelsk. Jeg har en mistanke om at de var dårlig skrevet i utgangspunktet - de var fryktelige - men jeg hadde ikke tilgang til noe annet. Jeg begynte ikke å skrive selv i Spania, men det var like før.
Men så dukket altså Bergtatt opp. Jeg kan ikke lenger huske hvor den kom fra, jeg tror det var fra venninnen min - vi leste den i hvert fall i filler. Boken handlet om en forvillet syttenåring med en grusomt slem storesøster. Liv havner i et skikkelig uføre da hun bli vitne til et drap - og ingen tror på henne, bortsett fra en mann. Romantisk som ville h*** med andre ord.
Og for en forvirret fjortenåring i et fremmed land, var den virkelig gudesendt. Nå var ikke min storesøster som Livs søster, men hva spilte det for noen rolle? Man hadde da fantasi!
Etter det var det ingen vei tilbake. Alle Margits bøker ble nitidig samlet og lest, om igjen og om igjen. Da min far kjøpte inn Isfolket, ble jeg en hyppig gjest og lånte bøkene så sant det var mulig. (Han drev utlån til halve slekten, så det hendte jeg måtte stå i kø).
Noen av bøkene hennes husker jeg ikke lenger, andre stråler i litteraturminnet som små soler. Bergtatt er for meg fortsatt en av de virkelig store leseopplevelsene - selv nå, over 35 år senere.
Det er ikke så mange forfattere jeg kan si det samme om.
Gratulerer med dagen, Margit. Tusen takk for alle bøkene dine - og for inspirasjonen du har gitt meg i årenes løp.

Noen som har hatt samme opplevelsen med Margits bøker? Det hadde vært veldig hyggelig å få høre om det!

søndag 21. april 2013

Smakebit på søndag - The man with two left feet

Får fortsatt ikke lastet opp bilder. Jeg forsøkte via Picasa, men det eneste som skjedde var at jeg fikk dobbelt opp med bilder ... Arghhhhhh

Forestill dere Maris fine logo for Smakebit på søndag her ...


Jeg er ferdig med siste bok i Outlanderserien - det var nr. 7, ikke nr. 6 som jeg sa forrige søndag - forfattere kan ikke telle ...
Så mens jeg venter til høsten på at bok 8 skal komme, hva skulle jeg lese? Dean Koontz neste bok om Odd kommer ikke før 28 mai, Justin Cronins neste bok kommer til høsten, og jeg har ikke så mye tid til å rote rundt etter nytt lesestoff.

Min trofaste lille Kindle hjalp meg. Jeg er stor fan av P. G. Wodehouse, og fant en gratis versjon av en av hans bøker - som jeg ikke har lest før! Stor og begeistret lykke :D
For den som vil vite mer om Wodehouse: Mer om forfatteren
Wodehouse er forfatteren som skrev om Blandings Castle og om Jeeves. La oss si det sånn at The British Establishment ikke helt blir det samme etter at han har harselert med det.

Boken heter The Man With Two Left Feet and Other Stories. Link til bilde av boken - beste jeg fikk til
En samling noveller, "don't you know"!

Smakebiten:
I dare say there are fellows in the world - men of blood and iron, don't  you know, and all that sort of thing - whom she couldn't intimidate; but if you're a chappie like me, fond of a quiet life, you simply curl into a ball when you see her coming, and hope for the best. My experience is that when Aunt Agatha wants you to do a thing you do it, or else you find yourself wondering why those fellows in the olden days made such fuss when they had trouble with the Spanish Inquisistion.

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

søndag 14. april 2013

Smakebit på søndag - An Echo in the Bone

Okay, hver gang jeg forsøker å laste inn et bilde på bloggen, så slutter internett å fungere. Så da får det bli uten bilder. Sorry, folkens. Mitt teknologiske talent begrenser seg til å banne til skjermen, dunke i datamaskinen og si "hæ" med høy stemme.
Siden smakebiten er fra en bok, så får ordene stå for seg selv.
Uansett hvor mye jeg har å gjøre, så må jeg lese. Selv om det er fem minutter her og to minutter der. På den måten får jeg lest ganske mye når jeg ser etter. Spesielt når jeg "superleser" som innebærer at jeg skumleser de delene jeg synes er kjedelige, og tar meg god tid der det er bra.
En av de helt store fordelene med å være forfatter, er at hvis noen lurer på hvorfor jeg alltid sitter med nesen i en bok, så kan jeg smile pent og si at det faktisk er den del av jobben min.
Jeg er ca 27 % inn i An Echo in the Bone som er sjette bok i Diana Gabaldons Outlanderserie. Av de bøkene jeg har lest til nå, er dette den første hvor det er litt kjedelig. Det er synd, men det er ikke fordi Gabaldon plutselig skriver dårlig, men mer fordi en av karakterene hun følger ikke fenger meg noe særlig.
Outlanderserien handler om Claire som i 1946 ved et uhell "faller" gjennom en steinsirkel i Skottland, og havner tohundre år tilbake tid.  Det er ikke så lett viser det seg, men takket være at hun ikke er tapt bak en vogn, klarer hun seg. Hun møter Jamie Fraser, blir mer eller mindre tvangsgiftet med ham - og resten av serien handler om disse to, og menneskene rundt dem. Bøkene spenner over ganske mange år, og akkurat nå, i bok 6, er vi midt i den amerikanske revolusjonen.
Som leser er jeg forelsket. Gabaldon skriver godt og spennende.
Som serieforfatter er jeg fascinert. Gabaldon bruker 2-3 år på hver bok, og det ser jeg jo. Det er litt annerledes for oss som bruker 6-8 uker pr bok, for å si det sånn ...
Det er sjeldent et kjedelig øyeblikk, og researchen hennes er formidabel! Det må den være for å være så full av spennende detaljer.

Smakebiten er fra bok 6. Jeg skal ikke si så mye om hva boken handler om - det vil jo ødelegge for den som har lyst til å lese serien.

She nearly laughed, but was still too worried. It was true, a good many Highland fairy tales did end with some supernatural creature going away  to the west, or into the rocks or the water where they lived. And of course the didn't come back, since the story was over.

Diana Gabaldons nettside

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

mandag 8. april 2013

Oppsummering av første kvartal 2013 ...

Eller hva jeg gjorde de tre første månedene i år.

Vel, januar var jeg syk. Influensavaksine eller ikke, jeg var syk. Det er vanskelig å være kreativ når man hoster seg skakk og har våt ull i hodet. For en frilanser er det å være syk ikke bra. Når jeg er syk, får jeg ikke sykepenger og siden ingen andre kan vikariere for meg, så blir alle prosjekter satt på vent.
I og for seg ville ikke dette vært noe problem, om det ikke hadde vært for at jeg hadde tatt meg fri nesten to uker og feiret jul/nyttår i London .før jeg ble syk ... Resultatet nå er at jeg nå har kort produksjonstid på seriebøkene mine. Dermed blir det ikke så veldig god tid til andre ting.
Det trodde jeg i hvert fall, helt til jeg kikket på hva jeg har gjort de siste to månedene.
Siden slutten av januar har jeg skrevet to Skjebnesøstremanus, gjort ferdig korrekturen (dvs. Korrekturen på nr 10 ligger på printeren ved siden av meg akkurat nå og vil bli levert i morgen kveld.) Okay, så kanskje på to og en halv måned da.
I tillegg har jeg bidratt til å omskrive barneboken som kommer i april/mai, og omsider fått gjort ferdig en føljetong for Hjemmet som jeg har puslet med siden i fjor en gang.
Det eneste jeg ikke har fått tid til er å sove ...
Føljetongen kommer til høsten, barneboken i løpet av april/mai, og historien om Constanse og Karen fortsetter frem til bok 14.
Ikke for å sette listen for høyt, men nå er jeg spent på hva jeg får til i neste kvartal!
Og nå ... korrekturen :D