Smakebit på søndag: Bestefar er en stokk

Tittelen på dagens smakebit er feil, men det er fordi det er sånn jeg husker denne novellen av Johan Borgen. Den egentlige tittelen er: Av en født forbryters dagbok. Den er fra 1954, og en del av min barndomslesing. Jeg lo så jeg hylte første gang jeg leste den, og gjør det samme nå.
Etter tre uker i influensa er jeg så forsinket med tidsfrister som jeg kan være, så lesing er nederst på listen. De eneste tekstene jeg leser nå, er tekster jeg selv skriver.
Men så måtte jeg bare ha en pause, og da dukket altså denne novellen opp. Jeg fant den to steder:
Fra en født forbryters dagbok

Og jeg fikk tips om at den også er tilgjengelig her sammen med en haug andre noveller av Borgen:
Noveller i utvalg 1936-1961

Det var en herlig liten pause, og passer det jo å dele den med dere!


Det handler altså om en liten gutt som ser verden på sin helt spesielle måte, utifra de begrepene han har. Og han er en liten røver.

Smakebiten:

Nå kan jeg ikke ligge lenger, for de sier jeg kan gå. Jeg blir mindre og mindre. Når jeg går, ligger jeg på gulvet istedenfor i vognen, og da kan jeg se opp på vognen. Jeg lurer på hvor liten jeg skal bli hvis jeg skal vokse mer.


Flere smakebiter hos Mari som alltid: Flukten fra virkeligheten

 

Forfattermøtet på Facebook - bare moro!

Føler litt at jeg har mast om dette  nå de siste to ukene. Men det er en del av jobben - å fortelle hva jeg gjør i forbindelse med bøkene mine. Forfattere må promotere, enten de liker det eller ikke. Noen trives bedre i rampelyset enn andre. Jeg er ikke den som liker å stå foran forsamlinger og snakke i vei om bøker og forfatterskapet mitt - jeg har en sterk tendens til å glemme hva jeg skulle snakke om ... Ikke alltid det beste utgangspunktet for promotering, er jeg redd.
Og da er det fint med sånne møter på nettet - et Facebookmøte er så lite rampelys som omtrent mulig.
Møtet gikk uten tekniske problemer - jeg hadde betalt telefonregningen! Alltid en fordel når noe skal skje på nettet.
Hvis noen vil stille meg et spørsmål eller to her inne, så gjør for all del det!
Ellers er linken til møtet å finne her: for den som har lyst til å lese hva som ble spurt og hva som ble svart: Forfattermøte på Facebook finnes her

Ellers er den nye boken i postkassene hos folk allerede, i butikkene på mandag.
Forsiden er alldeles nydelig som alltid.

Skjebnesøstre 8: Svart samvittighet

Karen blir mer og mer overbevist om at Tork og Hermine bærer på en dyster hemmelighet, og prøver å finne ut hva de for enhver pris vil skjule for henne.

 

Karen låste opp og smatt inn på det støvtette loftet. Hun stengte etter seg og gikk mot døren i veggen.
Karen kikket seg over skulderen. Det halvmørke loftet var stille. Hun var sikker på at hun var alene, men det kjentes ikke slik. Det var som om noen stirret på henne, og det kriblet i henne av ubehag.
 

Constanse og Lukas overhører en samtale mellom noen vertshusgjester som snakker om niesen til general Tork. Det er jo Karen, og det de sier om henne, får det til å gå kaldt nedover ryggen på Constanse.

Smakebit på søndag: Sex Tips (anno 1894)

 

Jada, dere leste riktig. Sex tips. I disse tider da heten skrus på full guffe i bøker, så er det på tide å komme med en motvekt.
Jeg sto i kø på Foyle's i London - min absolutte yndlingsbutikk og det eneste steder der de ikke dundrer musikk - da jeg kom over denne vesle godbiten. Det er bare utdrag fra den originale boken, jeg er ikke så sikker på om det er sunt å lese hele.
Ruth Smythers var en fornuftig prestekone i 1894 som tydeligvis hadde mye å si til unge kvinner som skulle stå brud. Jeg håper for ekteskapenes skyld at kvinnene ikke fulgte rådene hennes, men nå er jo Victoriatiden kjent for sin tilkneppede seksualmoral - og beryktet for sine horestrøk, så det hjalp vel heller dårlig, skulle jeg tro.  I våre dager har pendelen svingt til å handle (det virker i hvert fall sånn noen ganger) bare om sex, mens i 1894 handlet det alt om å unngå sex. For enhver pris.

Boken heter Sex Tips for Husbands and Wifes from 1894

On the negative side, there is the wedding night, during which the bride must pay the piper, so to speak, by facing for the first time the terrible experience of sex.

Et annet sted står disse bevingede ord:
Most men are by nature rather perverted, and if given half a chance, would engage in quite a variety of the most revolting practises.

Som dere ser handler ikke boken særlig om sex, derimot veldig mye om hvordan den unge brud skal unngå sex.
She should let him grope in the dark. There is always the hope that he will stumble and incur som injury which she can use as an excuse to deny him sexual access.

Stakkars menn, og stakkars kvinner.

Flere godbiter hos Mari på Flukten fra virkeligheten

Minner også om at jeg er på Facebook på torsdag 24 januar mellom 14 og 15 for å svare på spørsmål fra nysgjerrige lesere. Linken ligger øverst på siden! Velkommen innom.

Ny barnbokthriller primo mars

Primo mars er ikke så langt unna. Det brukes når nøyaktig utgivelsedato ikke er helt bestemt ennå, men siden boken absolutt kommer ut før påske, så regner jeg med at det går greit.
Dette er den første boken i en ny serie - så fra nå av er jeg dobbelt serieforfatter ... det høres verre ut enn hva det er. Det kommer to barnebøker i året fremover - det holder lenge, det.
I mars kommer altså Jaget - den første boken i vår nye actionserie for barn (sånn ca 9-12 år).
Hva handler den så om?
Iben og Shoki er snart tolv år, og klassekamerater på Ruseløkka skole i Oslo. De har påskeferie og kjeder seg, særlig fordi Tåsensletta er full av snø og ubrukelig som fotballbane. Men så blir de vitne til at en kvinne blir dratt inn i en bil ...

Spennende? Årets påskrim, minst. Dette er en skikkelig actionthriller, så det er futt og fart fra begynnelsen av. (Ja, jeg skryter litt, men det har man lov til).

Sånn ser det nye "barnets" forside ut, og den er å få tak i som bok i bokhandelen, og som e-bok fra begynnelsen av mars.

Fra Aschehougs vårkatalog har jeg klippet ut dette:

Pageturner til å bli svett av !

Iben og Shoki blir vitne til at en kvinne blir dratt inn i en bil. Tilbake står Tony, hennes 10 år gammel sønn. Når det viser seg at også faren til Tony er sporløst borte, skjønner Iben og Shoki at de må hjelpe ham. Det blir noen fartsfylte dager på sykkel, på jakt etter en Jaguar og en varebil. Sporene fører dem til den indiske ambassaden i Oslo. Hvem er egentlig Tony og foreldrene? Hvorfor flytter de så ofte? Og hva er de så redde for?

Og en liten forsmak på det som kommer:

Shoki stirret på bildøren. Det virket så enkelt. Bare åpne døren og redde kvinnen. Hva kunne være bedre enn det? To raske skritt og han sto inntil bildøren. Han nølte litt. Skulle han våge? Han tenkte på Iben. På hvor modig hun hadde vært da hun hadde hjulpet gutten. Han kunne ikke feige ut nå! Hva slags sikh ville han da være?

Sikher hjalp de uskyldige. Shoki grep tak i håndtaket og trykket det forsiktig ned. Døren gled opp med et skarpt klikk. Shoki holdt pusten. Hva om kvinnen var bundet og kneblet? Eller hva om noen av kidnapperne satt der sammen med henne? De kom til kaste seg over ham også. Shoki kikket inn i halvmørket. Det var tomt der inne!
Han stusset. Hvordan var det mulig?
Iben hadde sagt at de dro kvinnen inn i varebilen, og han hadde fulgt etter den helt fra Tåsensletta. Den hadde ikke stanset noe sted.
– Kute! Stopp!
Å, de er indiske, ja, tenkte Shoki. Kute betydde «hund» på hindi.
Shoki løftet blikket og oppdaget at begge mennene stirret på ham fra forsetet. Først nå gikk det opp for ham at det var helt åpent mellom førersetet og bakrommet i bilen. Han rakk ikke å bli redd, slengte bare igjen døren og kastet seg over sykkelen. Han kunne ikke la dem følge etter ham til St. Hanshaugen. Da ville de bli tatt alle sammen. Og hva var vitsen da?
Aldri om de skulle få tak i ham!

Smakebit på søndag: At Home

 

Det virker ikke som om bildefunksjonen min fungerer - muligens noe med Java (Who knows ...) - så jeg får ikke opp Maris fine smakebit-bilde. Jeg har ikke hode til å finne ut av sånt i dag.

Årets første smakebit hadde jeg ikke krefter til å være med på, men jeg var der i ånden! Influensaen begynner å forsvinne selv om jeg hoster som en gammel røyker fortsatt. Sånn, der var sutringen ute av verden.

To business!

 

Jeg har vært på ferie i London i julen, og glemte Kindelen min hjemme (jeg husket laderen ...). Det førte selvfølgelig til at jeg måtte kjøpe bøker - som om man trenger en unnskyldning for det!             Min redaktør anbefalte meg denne her før jeg reiste og selv om den var noe tyngre enn hva jeg innbilte meg, var det den perfekte bok å ha med seg i England.

Det er en fantasisk bok for meg som liker sånne rare fakta om steder - boken formelig flommer over av rariteter. Bryson har et gammelt hus som han bruker som utgangspunkt for å fortelle det meste om britisk historie, alt sammen har direkte betydning for huset. Han går gjennom rom for rom, og forteller med stor innlevelse om bruk, betydning, møbler - det finnes ingen grenser. Jeg har kommet til s. 390 og har heldigvis ca 300 sider til før jeg er ferdig.

For øyeblikket er jeg fordypet i kapitteler som hager - inkludert gravplasser. London i gamle dager holdt bokstavelig talt på å drukne i lik. På de få kirkegårdene som fantes, ble folk begravd både seks og sju oppå hverandre, eller de ble stablet i krypter til de nederste kistene braste sammen av vekten. (Dette er min type fakta ... jeg liker det creepy). Det kunne være direkte farlig å gå på en kirkegård pga av gasser ...

Myndigheten innså at noe måtte gjøres, en kreativ hagearkitekt foreslo at gravplasser burde se ut som parker, og begravelser ble flyttet ut av byen. 

 

Smakebiten er fra s. 390.

 

It became such a large operation that the company ran a private railway between London and Brookwood: twenty-three miles to the west, with three classes of service and two stations in Brookwood: one for Anglicans and one for Nonconformists. Railway workers knew it affectionately as the 'Stiffs Express'. The service lasted until 1941 when it was dealt what proved to be a mortal blow by German bombers.

 

Helt fantastisk. Og hvor ellers i verden ville avdøde bli fraktet på første, andre eller tredje klasse? Bare i England.

Hva har dette med Brysons hus å gjøre? Godt spørsmål!

 

 

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

 

 

 

 

Nytt år, nye muligheter - Godt nytt år!

Jeg har tilbrakt julen og nyttårsfeiringen i London. Meningen var å blogge derfra, men en motvillig PC og en heller dårlig internettforbindelse tok knekken på den ideen. Dessuten fikk jeg influensa og dermed var det gjort.
Omsider har jeg kommet meg ut av feberens favntak og føler meg halvveis som et menneske igjen. Jeg håper alle har hatt en fin jul og ser frem til en nytt leseår? Jeg regner med det ...
Min timeplan for dette året er ganske fylt opp allerede. Jeg skal skrive syv bøker i år og (hysj, hysj) har ikke kommet ordentlig i gang med noen av dem ennå. Jeg har bestemt meg for å ta en bok av gangen, ellers blir det så overveldende at jeg ikke får gjort noe. Jeg skulle nemlig også så gjerne har begynt på den nye ideen min ...
Litt av et luksusproblem, med andre ord.
Årets program sånn til å begynne med: Skjebnesøstre 8 kommer den 28 januar. Det gleder jeg meg til. Det kommer en overraskelse før påske. Følg med rundt 15 januar ...
24 januar har jeg forfattermøte på Facebook - er det noe noen lurer på så kom innom. Forlaget har vært så snille at de har lagt møte til klokken 14 ...

Jeg har ingen lesemål for 2013, ikke annet enn at jeg håper jeg får tid til å lese. Det får holde for øyeblikket, tror jeg.
God nytt år, folkens!