Fra en serieforfatters dagbok - hva søren skal jeg lese hos frisøren?

Etter snart seks uker med dypvannsskriving er manuset omsider levert, og etter et skremmende møte med meg selv i speilet, var det bare å innse at det var på tide å gå til frisøren.
Det innebærer to-tre timer i en stol. Jeg er vant til å sitte stille lenge, men da er jeg som regel fordypet i skriving. I en frisørstol er ikke det fullt så enkelt ...
Et raskt søk på min lille Kindle, var noe skuffende. Jeg trodde Inferno av Dan Brown var tilgjengelig - men det var ikke før i morgen. Det kunne jeg jo ikke vente på ...
Den neste boken om Odd Thomas kommer ikke før 28 mai. Så det måtte jeg gi opp, det samme med den neste Stephen King boken.
Skriver ikke disse folka!
Heldigvis fant jeg omsider frem til The Long Earth av Terry Pratchett og Stephen Baxter. Med hodet fullt av aluminiumsfolie og varmluft blåsende mot ørene, fikk jeg lest noen kapitler. Så langt ser det bra ut, selv om det foreløpig er mer Sci-Fi enn humor. Jeg håper virkelig det tar seg opp ...

Fra en serieforfatters dagbok ... tull og tøys.

Det er redigeringshelg og jeg ville ha snurret på stolen min hvis det ikke var for at kontoret mitt er for lite og for rotete.

Bildekommentar til manuset jeg jobber med nå:

Det er et barnebokprosjekt, og jeg har så lite igjen at jeg ikke får gjort noe ...

Man må alltid tenke på publikum man skriver til ... nå er ikke det så farlig i dette manuset, men altså ...

Det er heller ikke en pop-up bok, men hadde det ikke vært fint å finne en sånn søtnos i boken sin?

Katten her er mitt symbolske jeg ...

 

Og denne her er min dårlige samvittighet ...

 

 

Jeg tror jeg går og lager fiskeboller istedet ... så får jeg heller prøve igjen senere.