Jeg leste Trude Brænne Larssens intervju i VG i dag, og ble litt rystet. Trude skal slutte som serieforfatter for å gjøre andre ting, kanskje til og med skrive bøker som ikke er seriebøker. Flotte greier, tenkte jeg – her er en forfatter med lang erfaring, og som har jobbet beinhardt i mange år – hun har sikkert mye å skrive om.
Men Trude vil helst utgi nye ting under pseudonym fordi som hun sier: Det er ikke til å komme fra at min sjanger er stigmatisert og stemplet, det er vanskelig å bli antatt med noe annet. Om noen skulle anta meg, tror jeg det blir fryktelig vanskelig å bli tatt på alvor av anmeldere og lesere.
(Jada, jeg vet at jeg bruker pseudonym på Ildfuglen, men akkurat så veldig hemmelig er det jo ikke ...).
Er det virkelig sånn at Trude - og andre serieforfattere - aldri skal kunne skrive andre bøker uten at disse blir forhåndsdømt som «trashy»? Må vi gjemme seriedelen av forfatterskapet som om det var en skitten hemmelighet? At vi aldri skal bli tatt på alvor hvis vi er så frekke at vi våger å stikke skrivepennen utenfor serieskapet? Kanskje til og med skrive noe seriøst og skjønnlitterært?
To av mine krimromaner og tre barnebøker – som jeg skriver sammen med Anan Singh - er innkjøpt av Norsk Kulturråd. Jeg antar at det gir dem et slags kvalitetsstempel. Betyr det at alt jeg produserer ved siden av Ildfuglen fra nå av er pariastemplet? Det skal bli spennende å se. Nå har jeg ikke fått anmeldelse på de to siste barnebøkene mine (barneboksjanger = hemmelig sjanger), så jeg vet ikke om det at jeg nå skriver serielitteratur plutselig gjør at kvaliteten raser – jeg tviler på det.
Det er jo ikke alltid slik at skjønnlitterær kvalitet blir gjenkjent sånn uten videre heller. Her er et eksempel: http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/article2100306.ece
En annen ting er at Charles Dickens og mange av hans samtidige levde av å skrive føljetonger – som i dag er klassikere ...
Forhåpentligvis vil eventuelle bøker som Trude skriver – utenom seriene – bli vurdert for seg selv, og ikke automatisk bli kastet tilside fordi hun er serieforfatter. Så jeg håper virkelig at hun tar sjansen!
Ja det er vel slik at bokserier solgt i kiosk og butikk blir stemplet som mindre seriøse. Egentlig ganske synd, og jeg spør meg også hvem som lager dette stemplet? Det kan jo ikke være leserne? Jeg tror at mange bokserier selger mye mer enn andre bøker av mer "seriøse" forfattere. Jeg leser begge deler, og skjemmes ikke av den grunn :)
SvarSlettJeg leste også intervjuet med TBL i VG og ble litt rystet. Jeg tror nok at om en serieforfatter gir ut en skjønnlitterærbok vil den bli vurdert på bakgrunn av hvordan boken er, og ikke fordi man har skrevet serieromaner. Trist at hun tenker slik, serieromanen/underholdningslitteraturen har mye positivt ved seg. Men serieforfattere blir desverre stemplet som ikke helt seriøse forfattere, noe som gjør meg både litt trist og forbanna.Hva det kommer av vet jeg ikke, men kanskje ligger det litt misunnelse bak.
SvarSlettFørste skritt på veien til å bli kvitt "stemplet" er at serieforfatterne selv ikke skammer seg over at de skriver disse bøkene. Desverre tror jeg noen gjør det, det kan iallefall virke slik noen ganger. Jeg gjør det IKKE, jeg er stolt av mitt arbeid. Vi sprer leseglede til mange. Jeg har også mange historier i meg som ikke egner seg som serieromaner. Den dagen jeg utgir en roman kommer jeg til å gjøre det under fullt navn.Hvorfor skulle jeg ikke gjøre det?
Og for ordens skyld: våre bøker selges også i bokhandler, ikke bare kiosker og butikker. Norli i Oslo har alle seriene, Tanum på Byporten og ellers er seriebøker å få i mange bokhandler rundt omkring i landet, side om side med krimbøker og andre.