Jeg hadde store planer for Halloween - eller Samhain som vi som har gjort litt for mye hekseresearch kaller det - men alt gikk i vasken. Jeg har pådratt meg en blomstrende forkjølelse som heldigvis ser ut til å være på vikende front - det stikker i ørene, men halsen er bra. Regner det som gode tegn.
Siden forkjølesen også har gått utover skrivingen - når hodet er tett, fungerer kreativiteten dårlig. Med mindre jeg skal skrive en tæringsscene? Hm. Kanskje jeg burde skrive notater om sykdomsforløpet?
Jeg drikker Lemsip som jeg hamstrer hver gang jeg er i England og føler meg bedre. Så jeg overlever nok. En dag kommer tollerne til å arrestere meg for hypokonderi ...
Altså, tilbake til Halloween. Jeg er veldig glad for at vi ikke hadde Halloween da jeg var barn. Jeg var den mest mørkredde ungen i Haugesund, det er jeg sikker på. Jeg sov med lyset på til lenge etter at jeg hadde flyttet hjemmefra, og gjør det fortsatt hvis det midtvintersmørkt og vinden uler rundt hushjørnene. Ikke kan jeg se skrekkfilmer, og tanken på spøkelsestunneller er nok til å gjøre meg kvalm. Jeg leste Eksorsisten (Legion av William Blatty, utgitt på norsk 1984) under sofaen da jeg var fjorten. Jeg må ha lest den på engelsk, siden dette var i Spania. Det kan godt være at boken ikke var så ille som jeg innbilte meg, siden jeg ikke var spesielt stødig i engelsk. Jeg hadde sett biter av filmen på drive-in kino, med spansk dubbing, så minnene er litt forvirrende.
Til tross for dette, var lesingen av The Exorsist begynnelsen på et langt kjærlighetsforhold til grøssere. Jeg elsker grøssere, men jeg kan ikke lese dem på sengekanten før jeg sover. Jeg får de mest praktfulle mareritt.
Prøv: Stephen King: The Cell, Salem's Lot, Tommyknockers og It for å nevne noen. Dean Koontz: Lightening, Relentless og The Good Guy, for å nevne noen andre.
Happy Halloween!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar