Smakebit på søndag: The Forbidden Zone

Det ble plutselig enda en første verdenskrig bok på meg. Det hender meg hele tiden; en bok fører til en annen, og sånn går det til jeg ikke finner flere, eller jeg går lei av tematikken.
Jeg trenger ikke finne flere bøker om første verdenskrig enn denne. Når jeg har lest den ferdig, skal jeg begynne på nytt, og sikkert enda en gang etter det bare for å nyte den riktig langsomt. Nyte er muligens feil ord – det er tross alt en krigsbok – men nyte den skal jeg likefullt.

Hvorfor denne boken ikke er en klassiker, må gudene vite. Den ble utgitt samme år som Remarque's Intet nytt fra Vestfronten og Hemingway's A Farewell to Arms. Mulig den forsvant i skyggen av disse to, eller fordi den var skrevet av en kvinne – i 1929 ville vel ikke det være noe rart i det. Den er uansett bedre enn de andre to til sammen. (Og det sier jeg, enda jeg er veldig glad i begge bøker).

The Forbidden Zone er en liten bok på 112 sider, med små historier som illustrerer krigen. De er nærmest en blanding av noveller og dikt. Mary Borden har et språk som er så knapt, så presist og så fullt av bilder at igjen – hvorfor er ikke denne boken en klassiker?

(Nå kan det godt hende at boken er en klassiker i resten av verden, men at jeg ikke har fått det med meg. Det har hendt før ...)

Såvidt jeg kan se er den aldri blitt oversatt til norsk. Det er synd, men samtidig er den så lett – og samtidig tung – å lese på engelsk at det spiller ingen rolle.

Smakebiten er fra historien The Regiment:

There was only one thing they wanted, and this thing they wanted without hope. They wanted to go home, and they knew they were not going home.

Om forfatteren: Mary Borden var en velstående kvinne som i 1914 bodde i England. Hun hadde penger nok og ønsket å opprette sykepleierstasjoner ved den franske fronten, finansiert av henne selv. Mary Borden ble værende ved fronten i fire år. I den tiden førte hun en slags dagbok, inntrykk av det hun så og opplevde.

Om Mary Borden på Wikipedia

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Loftsrydding = Giveaway # 1

Etter en voldsom rydding på loftet som resulterte i åtte kasser bøker til Fretex, ble det noen til overs. Jeg har alltid vondt for å la bøker gå, men noen ganger må det ryddes opp. Bøkene jeg fisket ut er en blanding av nyere bøker, bøker jeg liker og ikke liker, eller bare fordi de så fine ut. Det blir mer enn en giveaway, så dere får følge med.

Denne første gangen kan dere velge mellom følgende bøker:

Jane: en moderne versjon av Jane Eyre. Grei nok, men mangler originalens originalitet ...

Spennende krim ...

Fenget ikke meg, men jeg ser andre har en helt annen oppfatning og bra er det!

Ah, Mo i fin form. Absolutt verdt å lese hvis man liker krim av den mer groteske sorten. Det gjør jeg ..

Begynte, ga opp. Sikkert topp for noen andre.

Legg igjen en link her, hvis dere legger ut en link på facebook og/eller Twitter og på deres egen blogg, så blir det ett lodd pr. sted. Trekning blir neste onsdag - jeg har  bøker til minst fire runder til, så det blir kort trekningstid mellom hver pulje.

Og ikke glem å si fra hvilken bok dere vil ha!

Jeg lurer på om jeg kan få kvantumsrabatt på postkontoret ...



Smakebit på søndag - Grevens tid

Denne kjøpte jeg som en researchbok: Karsten Alnæs' Grevens tid som handler om Herman Wedel Jarlsberg. Den er over 600 sider lang, men den er veldig interessant. Og selv om den er for sen for meg - "min" tidsperiode er 1793 og boken følger Hermann frem til 1814 - så kommer jeg nok til å lese hele bare fordi jeg koser meg.

Omtale fra forlaget:

"Grevens tid" skildrer første del av livet til Herman Wedel Jarlsberg, en av de toneangivende eidsvollsmennene i 1814. Den unge greven var frihetssøkende og opprørsk i en urolig tid. Flere ganger trosset han engelske krigsskip og storm i Skagerrak for å skaffe korn til sultende nordmenn, og han mønstret et frivillig jegerkorps for å slåss mot svenskene. Romanen følger grevens usedvanlige og spenningsfylte liv og skildrer samtidig en dramatisk tid i Norge med nødsår, blokader, krig og det politisk spill før 1814. Boken by  gger på brev, skriv, dagbøker, protokoller og beretninger og er farget av Alnæs' innlevelse og fantasi.




Smakebiten er fra s. 145. Hermann og broren har rømt fra faren som ikke er helt god:

Dette betyr at far har varslet politiet. Vi er ettersøkt, Ferdinand. Snart finnes beskrivelsen av oss, samt etterlysningen, på alle politistasjoner i London. Forstår du?


Flere smakebiter hos Mari på Flukten fra virkeligheten

Min opplevelse av Kjære, jeg må fortelle deg

Silke forlag
2011
349 sider


Jeg fikk tak i denne før helgen og har lest den ut. Det gikk rimelig fort, jeg ble så fascinert at jeg ikke klarte å la den ligge i ro lenge av gangen.

Historien begynner i 1907 ved at Riley Purefoy får en snøball i hodet av Nadines Waveneys bror. Nadines mor insisterer på at Riley må bli med dem hjem for å tørke klærne sine. Riley er fra arbeiderklassen, men Waveneyfamilien er kunsteriske og holder ikke så stramt på formene. Familievennen sir Alfred blir fascinert av gutten, og ønsker å bruke ham som modell i maleriene sine. Riley skjønner fort at her får han en unik mulighet til å ta del i et liv som er totalt fremmed for ham, men som kan gi ham en mulighet for et bedre liv. Han blir en del av sir Arthurs husholdning. Sir Alfred sørger for at han går på skolen og han får opplæring i malekunsten. Dette går bra til Riley er 18 år og forelsker seg i Nadine. Da blir det stopp, for uansett hvilken flott gutt Riley er, så er han tross alt ikke egnet som ektemann for Nadine. Hun på sin side synes det er noe tøv, men i 1914 betydde klasseforskjellene alt. Riley blir dypt såret og melder seg til tjeneste i krigen. Han får valget mellom å binde seg for ett år eller hele krigen, og siden alle er overbevist om at keiseren vil bli slått «før jul», så binder han seg for hele krigen.

Resten av boken handler om hvordan forholdet mellom Riley og Nadine utvikler seg, med alle forviklinger som oppstår. Vi følger også tre andre personer; Riley's sjef i hæren: major Locke, Julia som er majorens kone og Rose, majorens kusine. Locke takler ikke krigen i det hele tatt, det gjør heller ikke Julia som svever gjennom krigsårene uten helt å klare å ta innover seg hva som skjer. Rose er den ugifte kusinen som jobber som sykepleier og som tar seg av Riley når han blir skadet.

Denne boken forsøker å fange hvor grusom denne krigen var, uten å pøse på med grafiske detaljer – det er ikke nødvendig. Som historien fremstå nå, er den stillferdig og nydelig skrevet. (Oversetter Truls Holst Kopperud har gjort en utmerket jobb m.anm). Det er som å se akvareller av krigsscener, utydelige og flytende i konturene, men vakre og skremmende på samme tid. Karakterene er levende og interessante. Researchen er bra – hvem ante vel at plastisk kirurgi var kommet så langt på denne tiden? Noe som dessverre var et direkte resultat av de forferdelige skadene de unge soldatene kom hjem med.

Da boken var slutt, ønsket jeg meg mer. Hva mer kan man ønske seg?

Jeg har et noe vagt inntrykk av første verdenskrig. Norge var nøytralt og folk tjente gode penger her. Men vi vet jo at første verdenskrig la grunnlaget for den neste krigen, og bare derfor er det interessant å lese om den. Det meste av det jeg har lest, er fra England, og de har sitt eget, vemodige preg på tidsperioden. De kaller den «the Great War», de unge mennene som døde i skyttergravene kalles for«the lost generation», og hvert år når de minnes sine falne, pyntes alt med røde valmuer som er et symbol på slagmarkene i Belgia og Frankrike. Den eneste boken jeg har lest fra tysk side om krigen er Erich Maria Remarques bok Intet nytt fra vestfronten som er et forsøk på å fortelle hvor ille krigen var. HemingwaysFarewell to Arms, er en annen bok om denne krigen som er verdt å få med seg.

Smakebit på søndag: Kjære, jeg må fortelle deg

Jeg sto på postkontoret her om dagenog skulle kjøpe ett frimerke. Det var litt pinlig å bruke kortet på 8 kroner, så derfor myste jeg i den lille bokhyllen de har. Og denne boken skilte seg ut.
Den er godt skrevet og så langt, veldig nydelig. Jeg er på s. 103 og siden boken er på 349 sider, har jeg noen igjen. Det er ganske herlig.





Smakebiten er fra s. 56

Han satt tidlig en morgen og ventet på at beholderne med frokost skulle dukke opp, et sølvskimrende morgengry med blånyasnser, en dag han skjønte ville bli like krystallklar som den for et år siden, herregud, det var ett år siden, for hvis man så opp, ikke fremover, og bare så den blå himmelen og fuglene som fløy forbi som om ingenting var skjedd, hvis man stengte ute alt annet ...

Bokens handling er lagt til første verdenskrig, en periode jeg ikke vet så veldig mye om, så det gjør den også interessant. 

Fra forlaget:

Første verdenskrig raser, og det gamle England er borte for alltid. Nadine, Julia og Rose ble oppdratt til å bli perfekte hustruer - i en verden som ikke eksisterer lenger. Nålever de i frykt: De vet ikke om mennene de elsker, overlever skyttergravene. Og tenk om marerittet fortsetter etter hjemkomsten?Er de mennene som kommer tilbake, de samme som dro så seierssikre ut i krigen? Sosiale forskjeller gjorde Nadines kjærlighet til Riley umulig før krigen, og krigstidens rasering av klassesystemet fårhåpet om en felles framtid til å spire. Men Riley er ikke lenger mannen Nadine ble forelsket i. Det er en traumatisert og vansiret mann som kommer hjem til England. Kjære, jeg må fortelle deg ... er en bok for dem som liker Downtown Abbey, Gosford Park,Om forlatelseav Ian McEwan og Tilbake til Riverton av Kate Morton.

Andre smakebiter finner du her: Flukten fra virkeligheten

En liten sommer ...

Personlig er jeg veldig glad for det dårlige - og i særdeleshet - det kjølige været. Jeg får gjort masse, masse!
Minner om at Mari på Flukten fra virkeligheten har giveaway i sommer: SuperGiveAway!

Av og til må man muntres opp. Det står tross alt forfatter fra Haugesund på bloggens heading, og denne er vel så klassisk haugesundsk som den kan få blitt:

Smakebit på søndag: On writing av Stephen King

Sommerferien min er utsatt til høsten i år. Jeg har litt for mange prosjekter på gang, og et par av dem har deadlines i august. Vanligvis så går det greit å veksle mellom prosjekter så lenge jeg holde tungen rett i munnen og sørger for jevn flyt. Hvis jeg stanser kan det være vanskelig å komme igang igjen.
Men av og til går det i stå, og alt jeg skriver er flatt som ... sagflis.
Og hva gjør jeg da?
Jeg tyr til mitt lille utvalg av bøker om skriving. Så smakebiten i dag kommer fra Stephen Kings On writing.

Boken er full av gode råd og gullkorn som denne smakebiten:

Good writing is often about letting go of fear and affection. Affectation itself, beginning with the need to define some sorts of writing as «good» and other sorts as «bad», is fearful behaviour. Good writing is also about making good choices when it comes to picking the tools you plan to work with.

Høres ikke det fint ut?

Eller denne:

Can I be blunt on this subject? If you don't have time to read, you don't have the time (or the tools) to write. Simple as that. Reading is the creative center of a writer's life.

Denne boken er en trøst for meg når jeg ikke får ordene til å flyte. Noe som skjer innimellom.

Flere smakebiter finner du her: Flukten fra virkeligheten

Mari har også en fin giweaway denne uken for den som har lyst til å delta!