Smakebit på søndag: The Flowers in the Field

Dagens smakebit er en gammel godbit. Første gang utgitt i 1981 - jeg tror ikke at den har vært oversatt til norsk. Denne typen bøker er noe av det  beste jeg får tak i - og jeg innrømmer det gjerne - gode, tykke, spennende "blockbustere" som man virkelig kan kose seg med i timer av gangen. Ah - lykke.
Jeg leste denne boken for snart ti år siden, deretter oppfølgeren A Flower that is Free. Så oppdaget jeg nå at den er utgitt på nytt på e-bok, og at det kommer en tredje bok om ikke så altfor lenge - hurra, hurra!!

Fra (formodentlig, siden jeg fant den på GoodReads) baksideteksten:
This novel moves from London and the fields of Kent to Paris, Vienna and the Western Front, tracing the lives of three very different women. The dreams and aspirations of Dorothea, Dulcie and Primmy are played out against the background of World War I.

Smakebiten:

"All I do know is that now I am at home, in England, I see that we must fight, and what we are fighting for. And yet I can't bear to think of him as the enemy - to think that other people that I love and trust are going to want to kill him. Am I supposed suddenly to hate him after - " She broke off, unable to continue. 
"I know. I know". Ralph rose and went to the windor, drawing the curtain a little. The gentle eventing light filtered in. " I think, Thea," he said slowly, looking out over the garden, "I think that we, you and I, must see the war itself as the enemy. 



Jeg koser meg!

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Ny bok på mandag: Skjebnesøstre 12 Flukten

Skjebnesøstre 12 er ute på mandag. Noen har fått den i postkassen (som meg), andre har allerede funnet den i butikkene. Hyggelig med butikkansatte som er ivrige i tjenesten!

Litt uvirkelig at vi har kommer til den tolvte boken allerede. Det går fort. Jeg har akkurat sendt nr 13 til redaktøren min, og sitter her med plotarket foran meg for å plotte den aller siste boken. De to siste bøkene er krevende. Tråder skal samles, jeg kan ikke slenge ut nye tvister for hvordan skal jeg klare å få dem i havn? Det er også vemodig å innstille seg på å si farvel til karakterene jeg har jobbet med i tre år snart. Samtidig klør det i hjernebarken etter å komme i gang med et nytt prosjekt - jeg må hele tiden minne meg selv på at "jeg har ikke tid", "må gjøre ferdig Skjebnesøstre først". 

Mer å lese om nr. 12 her: 

Mer om Skjebnesøstre 12 på Schibsteds sider

Smakebit på en søndag: Christiania Kvadraturen i Oslo

Midt inne i Oslo, like under festningen, ligger restene av Christiania. Den finnes i de rette gatene i Kvadraturen, i enkeltbygninger som har overlevd bybranner og overivrige byfornyere. De fleste av disse bygningene har overlevd fordi de har hatt nytteverdi; som Den gamle Krigsskolen i Tollbodgaten, Forfatterforeningens hus som i sin tid var den gamle Rådstuen, Treschowgården som nå er en del av Fred. Olsens bygninger ved Børsen, Anatomisalen på Chrstiania Torv - og sikkert flere som jeg ikke husker akkurat nå. Men de gir er bilde av en by der de som hadde råd til det, trykket seg sammen innenfor bymurene, mens resten av befolkningen holdt til i forstedene. Forstedene som i dag er en del av Oslo sentrum som Aker, Vaterland, Grønland, Vika og Gamlebyen.

Sånn, det var historieundervisningen for i dag. Jeg leser mye om Kvadraturen siden handlingen i Skjebnesøstre for det meste foregår der, og jo mer jeg leser, desto mer fascinert blir jeg.
Enhver forfatter som skriver historiske romaner, må lære seg balansen mellom å bruke alt man lærer i researchen, til å finne ut hva som ikke er nødvendig. Det er fristende å pøse på, men for leseren kan det bli fryktelig kjedelig ... det synes i hvert fall jeg hvis jeg leser bøker der forfatteren doserer for å vise alt hva han/hun kan. Det er uhyre lett å gå i den fellen (det er derfor man har redaktøren - som er særlig til nytte hvis de tør å si blæ ...).

Dagens smakebit kommer fra en bok jeg akkurat har kjøpt:

Christiania Kvadraturen i Oslo av Dag-Ivar Rognerød og Jiri Havren. Den er stappfull av fakta og flotte bilder. Masse inspirasjon for meg!
Smakebiten er fra s. 40, i kapittelet om patrisierbyen på 1700-tallet






I Christiania ble britisk kulturpåvirkning meget sterk, som følge av patrisiernes sterke bånd til den veien. Invandreren Enevold de Falsen kalte byen for "londonisert". Til tross for alle påtrengende impulser, fant den reisende professor Edward Clarke i 1799 ikke en eneste norsk bokhandel (det fantes likevel et håndfull), hans syntes åndslivet i Christiania sto lavt. Mangelen på bokutsalg og detaljhandel hadde å gjøre med et lite marked for kultur og forbruksprodukter; patrisierne selv hentet alt de trengte fra utlandet for privat bruk.

En liten overklasse som tjente penger så det sto, som veltet seg i luksus og var strålende fornøyde med seg selv og sitt, (inntil Napoleonskrigene ødela hele moroa, men det er en annen historie).

Og sånn så gamle Christiania ut før bybrannen i 1858 slukte mange av de gamle bygningene. Kirken er Domkirken i Oslo (Vår Frelsers kirke som den lenge het), uten det fine tårnet den har i dag. Ser det ikke koselig ut? (J.C. Dahl 1844)

Flere smakebiter hos Mari som alltid, listen over deltagere blir lenger og lenger - og heldigvis for det! Flukten fra virkeligheten

Leserprofil: Natalie

Dette har svirret i bloggverdenen og siden jeg har litt tørke her inne, så kaster jeg meg på. Opprinnelig kommer den fra Bokmerker.org som igjen har funnet den på Bokhora og oversatt til norsk. Mange morsomme og fine svar rundt om kring!

1 Hvilken bok leste du sist
Den er litt kinkig, siden jeg har flere halvleste for øyeblikket. Den siste jeg leste ut var TimeRiders: The Mayan Prophecy av Alex Scarrow. Bok nummer åtte i serien. Jeg slukte alle åtte i løpet av et par uker. Det kommer en til, men det er sååååå lenge til ...

2 Hvilken bok skal du begynne på
Jeg var nedom forlaget i dag og hentet et par poser av mine egne bøker, og da var jeg så heldig at jeg fikk med meg noen andre i samme slengen. Karsten Alnæs nye bok om 1814 som jeg skal kose meg med, og Khaled Housseinis bok Og fjellene ga gjenlyd. Jeg begynner sikker på den siste først. Jeg har ikke lest noe av ham før så det skal bli interessant å lese.

3 Er det mest kvinnelige eller mannlige forfattere i bokhyllen din?
Mine bokhyller er stappfulle av faktabøker om 16-17 og 1800-tallet, veldig mye er gammelt og veldig mye av dette er skrevet av menn. Av skjønnlitterære så er nok overvekten skrevet av kvinnelige forfattere. Eller kanskje ikke. Jeg har ikke tatt så grundig sjekk ...

4 Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker "nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten eller lignende
Hvis jeg gjør det, så er det et sikkert tegn på at boken er kjedelig. Det hender at hvis jeg liker boken veldig godt, så tenker jeg mer sånn: Å, nei, nå er det slutt snart! Hva skal jeg gjøre!

5 Hvordan velger du bøker du vil lese?
Jeg har stor glede av alle bokbloggene når det gjelder å finne nye bøker. Uten bokbloggere ville jeg aldri ha fått lese Michael R. Hicks  In Her Name-bøker, for eksempel. Eller Diana Gabaldons bøker, og det ville vært fryktelig synd. Ellers plukker jeg opp bøker når jeg går i bokhandelen, surfer på nettet, snakker med folk - overalt egentlig. Jeg velger bøker fra hva som fanger interessen min. Er det en forfatter jeg kjenner, så venter jeg på neste bok. Ukjente forfattere må jeg oppdage først, og det går mye over via nettet nå i hvert fall.

6. Når er en bok for lang?
En bok er for lang når den ikke fenger meg. Da kan den like gjerne være på hundre sider som tusen sider. Det har ikke noe å si.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis originalspråket) som på norsk?
Jeg leser stort sett bare norske forfattere på norsk, ellers leser jeg engelsk. Jeg har ikke tålmodighet til å vente på oversettelsen.

8 Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale alle vennene dine til å lese?
Vanligvis så gjør jeg ikke det med mindre jeg blir spurt. Men jeg anbefaler alltid Jane Eyre til alle, og i fjor ble jeg så begeistret for The Guernsey Literary and Potato Piel Society at jeg bare måtte fortelle alle om den! Heldigvis falt den i smak hos de fleste som leste den.

9 Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall - når gir du opp?
Jepp - og så fort som mulig. Livet er for kort til å bruke på kjedelige bøker, og den tiden jeg bruker på en sånn bok, kan heller brukes på en bok jeg liker. Dette er en av grunnene til at jeg akkurat nå har flere påbegynte bøker, ingen av dem har fenget meg nok, og da havner de i bokhyllen med et gjenglemt eseløre i begynnelsen. Det er nesten litt trist ...

10 Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din - og hvilken finnes ikke?
Rent bortsett fra alle researchbøkene som jeg bruker i skrivingen min, så er det flest krimbøker, fantasybøker og horror, og noe romantikk. Masse biografier og faktabøker. Det som nesten ikke finnes er poesi. Få norskeskjønnlitterære forfattere, også, bortsett fra en og annen klassiker.

Smakebit på søndag: Weird Things Customers Say in Bookstores

Jeg har moret meg. Dette er en bok som mange har lest, og nå lastet jeg den omsider ned på min lille kindle. Jeg måtte selvsagt ha nr 2 også ...

Det er selvfølgelig boken om "underlige ting kunder sier i bokhandelen". Samlet av Jen Campbell - til stor moro for alle som kjøper bøker. Vi som vet alt om Jane Eyre og Shakespeare og alt sånt som er litterært og sånt, vi ler ... litt overlegent.
Selv stiller jeg selvsagt aldri dumme spørsmål i en bokhandel ... aldri!

Tatt i betraktning jobben min så må jeg jo plukke en smakebit som har med forfattere å gjøre:

Customer: I've always wondered how one writes a book.
Bookseller: How do you mean?
Customer: I mean, how did authors do it before computers were invented?
Bookseller: Well, there were typewriters and, before that, they wrote by hand.
Customer: You would have thought they could have invented computers faster to make writer's lives easier.
Bookseller: ... yes.




Jeg er veldig glad for at jeg får oppleve dataalderen ...selv om jeg av og til tenker nostalgisk på min fine, røde reiseskrivemaskin som jeg fikk i bursdagspresang en gang i tenårene.

Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Smakebit på søndag: Quiet

En av de tingene jeg liker med min lille Kindle, er at jeg kan laste ned smakebiter. Det er ikke helt det samme som å gå i bokhandelen og lese slutten før jeg kjøper en bok, men det er bedre enn ingenting.
Jeg har lastet ned denne smakebiten her i dag, for å se om det var noe nytt jeg kunne lære om introverte dvs innadvendte folk - som jeg er en del av. En av de tingene som fikk meg til å flire, var at forfatteren hevder at introverte må fylle opp energien sin av og til, særlig når de har vært mye ute blant folk - og da gjerne med en bok ...
Jeg er veldig typisk innadvendt, det må jeg jo innrømme. (Forfattere er gjerne det siden yrket jo krever at man lever mye i sitt eget hode, og trives i sitt eget selskap). Noe sånt voldsomt folkesky er jeg ikke, jeg kan være riktig så sosial, selv om jeg ikke akkurat er et midtpunkt i selskapslivet (hø, hø). Som barn ble jeg med på julefester og bursdagsfeiringer med stor begeistring, men etter noen timer ble jeg som regel oppdaget under et bord eller inne i et hjørne med nesen i en bok, og det var helt i orden. Heldigvis var det ingen som nektet meg å ta med bøker på sånne tilstelninger ... Jeg gjør ikke det lenger - det er vanskeligere for en femtiåring å  krype under bordet enn for en tiåring - men jeg har jo med meg en bok i vesken til veien hjem ...
Susan Cain hevder at verden nå er så fokusert på hvor positivt det er å være ekstrovert, dvs utadvendt - men at faren med det er vi kan gå glipp av en Van Gogh, Einstein, Rosa Parks osv. Og hvis vi ikke hadde hatt noen introverte i det hele tatt, ville vi altså ikke fått Peter Pan, Relativitetsteorien, Charlie Brown, Schindler's liste osv, osv.
Interessant? Jeg synes det.

Tilbake til smakebiten ...

A frew things introvert are not: The word introvert is not a synonym for hermit or misanthrope. Interverts can be these things, but most are perfectly friendly. 

Greit å vite når man snubler borti "den stilleste".


Flere smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten






Og så kan det være greit med en bruksanvisning, kanskje? Som jeg fant her: BL Between Letters

Oppdatering på "lommeboken som forsvant"

Noen ganger er man bare heldig. I dag gikk jeg i postboksen min for å hente post og der lå det en tykk pakke til meg. Et snilt menneske hadde funnet lommeboken min og sendt den til meg. Tenk det. Finneren hadde tatt seg bryet med å finne adressen min, pakke lommeboken inn i bobleplast, legge den i konvolutt og kjøpe frimerker, for å så poste hele greia. Tenk at noen er så snille at de gidder å gjøre noe sånt. Alt lå på plass, alle kort - alt sammen.
Jeg er målløs og veldig glad. Finneren ville ikke oppgi navnet sitt, så jeg får ikke gjort annet enn å si tusen, tusen takk for at du sendte den til meg. Jeg har fått sjelefreden min tilbake! (Siden jeg har en noe aktiv fantasi, så gikk den på høygir her noen dager ...)
Tusen takk for at det finnes så snille folk - ha en riktig god sommer! :D