Bokbinderspøkelser og research ...

Skrivingen blir bare tull i dag. Hjernen nekter å samarbeide, alt jeg gjør er å trykke på tastene uten at det kommer frem noe fornuftig på skjermen.
Ja, ja. Sånn kan det gå.
Heldigvis har jeg bøker jeg kan lese istedet.
Når man skriver historisk, kreves det en del research. Det er blant annet nødvendig å vite hva folk spiste, hvordan de kledde seg, hvordan verden så ut fra deres synspunkt - det er så mye lettere å se hvordan de levde når man ser bakover i tid ...
Det viktigste er likevel historien. Det hjelper ikke hvor fargerikt miljøet er hvis det ikke skjer noe, liksom.
Når jeg skal orientere meg i researchen min begynner jeg alltid med biblioteket. De graver frem de mest støvete, snirklete, ubegripelig skrevne bøker fra sine magasiner og rekker dem over skranken med et smil og et mildt, nysgjerrig blikk. Jeg har aldri møtt en bibliotekar som har spurt meg hva i all verden jeg skal med en bok om biehold på vestlandet i 1650 f.eks. Det får meg til å undres hva det egentlig er folk låner på biblioteker, eller om bibliotekarer avlegger en anti-nysgjerrighets ed før de får lov til å jobbe.
Nåvel, når jeg så har funnet ut hva jeg har lyst til å lese - det går fryktelig mye etter innfallsmetoden, siden jeg plukker litt her og litt der - må jeg avgjøre om det er noe av dette som er verdt å eie. Hvis jeg ender opp med å låne en bok mer enn to låneperioder, innser jeg at jeg egentlig bør ha den i hyllen.
Antikvariat.net er derfor neste stopp på veien.
Alle antikvariatene i Skandinavia på et sted - det er bare så herlig.
Så jeg hadde da bestemt meg for en bok (nei, jeg sier ikke hvilken), bestilte den via nettet på Norlis antikvariat i Universitetsgaten og skulle hente den der dagen etter. Så langt var alt bare fryd og gammen.
Det er bare det at antikvariater har sitt eget liv. Det samme gjelder bøkene deres.
Da jeg omsider tutlet meg ned for å hente førnevne bok kunne de ikke finne den! Så med tre personer på granskning i hyllene en halvtimes tid - vi visste utmerket godt hvilken bok det var - måtte vi bare gi tapt.
Jeg syntes jo dette var noe irriterende og bokhandleren så riktig flau ut. Men så kom unnskyldningen.
Jo, du skjønner, vi har et spøkelse her som flytter på bøkene.
???
Ja, det er en gammel bokbinder. Så når bøkene forsvinner på denne måten, sier vi bare at boken er til innbinding. Så jeg beklager, men er det greit hvis jeg ringer deg når den dukker opp igjen?
Jeg kunne jo ikke motstå en sånn historie!
Dessuten fant jeg en annen bok som jeg aldri ville ha funnet ellers - en alldeles herlig bok som egentlig ikke dekker den tidsperioden som jeg er ute etter, men som likevel var så full av sjarm at jeg bare måtte ha den. (Og nei, jeg kommer ikke til å si hvilken bok det er, heller. Den tangerer nemlig "min tidsperiode").
Sånne ting ville jeg savne hvis alle bokhandlere havnet på nettet. Hvor ville sjarmen og de morsomme historiene bli av? Jeg ville jo aldri få muligheten til å snuble over glemte skatter på denne måten. Jeg håper det blir lenge, lenge, lenge til ...

Skremt, skrive, skremmer...

Jeg traff på naboen min i dag som var litt spooked. Hun hadde lest Loftet - som foregår på loftet i bygården vår - og nå våget hun ikke gå opp der lenger. Jeg innbilte meg at jeg skulle skrive av meg skrekken for loftet, men det har bare blitt verre. Nå er ikke dette en grøsser a la Stephen King. Den er beregnet på barn fra ca 9 til 12, men vi klarer altså å skremme voksne folk også.
Så da ble jeg inspirert til å legge ut denne lille opplesningen. Som en slags  intro til Halloween, kanskje? Det er ikke fra Loftet,  men fra Byttingen som er vår grøsser nr 2 og som kom ut i fjor.
Den flotte forsiden er laget av Marius Renberg, som har laget forsidene til de andre barnebøkene våre også.
Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle skrive grøssere, jeg som ikke våger å ta spøkelsestunnellen på tivoli en gang. Men her er en smakebit ... bare ha i mente at jeg ikke er noen profesjonell bokinnleserperson ...

Det nye manuset har krysset 15000 ord. Et stort øyeblikk. Ikke så kjapt som jeg hadde planlagt, men kjapt nok. Manuset er akkurat sendt til redaktøren for tilbakemelding, så det blir spennende å høre hva hun synes. Mens hun leser, fortsetter jeg skrivingen så det blir nok noen tusen ord til. Jeg har innmari lyst til å ha ferdig manus til slutten av måneden, selv om det kan bli vel snaut med tid. Særlig så lenge jeg ikke kommer over 1500 ord, men diller rundt i 900-1200 sonen.

I mellomtiden har jeg snublet over Paul Simon igjen, og koser meg med musikken hans. God skrivemusikk! Musikk er stemningsskapende, og jeg foretrekker rask og upbeat musikk når jeg skriver. Som denne her:

He, he ...

Denne snublet jeg over på Bokelskere.no og kunne ikke mostå logikken:

Sagt av Andy Rooney fra 60 minutes:

Jeg verdsetter mest av alt kvinner over 40.
Her er bare noen få grunner til hvorfor: En kvinne over 40 vil aldri vekke deg midt på natten for å spørre "hva tenker du på?" Hun bryr seg ikke om hva du tenker på.
Hvis en kvinne over 40 ikke vil se på kampen, sitter hun ikke ved siden av deg og maser om det. Hun går et annet sted og gjør noe hun liker. Og det er som regel noe mye mer interessant.
En kvinne over 40 kjenner seg selv godt nok til å være trygg på hvem hun er, hva hun er, hva hun vil ha og hvem hun vil ha det fra. Få kvinner over 40 bryr seg det dugg om hva du kanskje tenker om henne eller om det hun gjør.
Kvinner over 40 er verdige. De har sjelden en skrikende scene med deg på operaen eller på en dyr restaurant. Men selvfølgelig, hvis du fortjener det, vil hun ikke nøle med å skyte deg hvis hun vet hun ikke blir tatt for det.
Kvinner over 40 er sjenerøse med å gi ros, ofte helt ufortjent. De vet hva det vil si å ikke bli satt pris på. En kvinne over 40 har selvtillit nok til å introdusere deg for sine venninner. En yngre kvinne med en mann vil ofte ignorere selv sin beste venninne fordi hun ikke stoler på mannen sin sammen med andre kvinner.
Kvinner over 40 bryr seg ikke om du blir tiltrukket av vennene hennes, fordi hun vet at vennene ikke vil svikte henne.
Kvinner blir synske med årene. Du trenger aldri å betro dine synder til en kvinne over 40. De vet bare.
En kvinne over 40 ser flott ut med knallrød leppestift. Dette er ikke tilfelle for yngre kvinner. Et par flere rynker, men en kvinne over 40 er langt mer sexy enn sine yngre medsøstere.
Kvinner over 40 er ærlige. De forteller deg straks at du er en dust hvis du oppfører deg som en. Du vet hvor du har henne.
Ja, jeg hyller kvinner over 40 for svært mange årsaker. Dessverre er dette ikke tilsvarende for menn. For hver vakker, smart, sexy kvinne over 40, finner vi en skallet, småfet fyr som driter seg ut med en eller annen 22-årig servitrise. Kvinner; unnskyld. Og til alle de menn som sier: "Hvorfor kjøpe hele kua når du kan få melka gratis"...
Her er en liten oppdatering til dere: Nå for tiden er 80 % av alle kvinner imot ekteskap. Hvorfor? Fordi kvinner skjønner at det ikke er verdt å kjøpe hele grisen, bare for å få en liten pølse....

Hvor mange ord pr dag? Hm ...

Stephen King skriver i sin bok On Writing om James Joyce som fikk besøk av en venn. Vennen oppdager at Joyce henger med hodet og ser rimelig fortvilet ut. Som den gode venn han er (jeg aner ikke hvem han var), spør han hva problemet er. Jeg har skrevet syv ord i dag, svarer Joyce. Vennen nikker imponert. Men det er vel bra? (sier vennen). Nei, det er ikke bra. Jeg aner ikke hvilken rekkefølge de skal være. (svarer Joyce). Bare for ordens skyld: jeg har aldri klart å fullføre Ulysses.
Forfattere teller ord eller sider, eller begge deler. Jeg aner ikke, jeg bare gjetter.

Når jeg skriver, teller jeg ikke sider, jeg teller ord. Jeg har en fiksering på hvor mange ord jeg kan klare pr dag. Dagens ord: 13013. Ikke helt etter planen, men likevel ganske bra.
Jeg har en plan. En ambisiøs plan som innebærer hvor mange ord pr dag. Målet er å nå 2000 ord. Det har jeg gjort akkurat nok ganger til at jeg synes jeg er kjempeflink når jeg kommer så langt. Stort sett ligger dagsformen på et sted mellom 1000 og 1500 ord.
Det er ingenting i veien med den produksjonen. Det er når dagens ord faller under 1000 at jeg begynner å svette. Av og til tar det hele dagen å få ned 500 ord, av og til tar det tre timer å få på plass 1500.
Mye avhenger av dagsform og dagsplan.
Man må alltid regne med avbrytelser, dårlig dagsform, turer til Ikea som suger hjernebarken ut av deg, bursdagsselskaper eller et intenst behov for et kinobesøk. Akutte tilfeller av latskap overvelder meg i blant.
Det er bare det at jeg sammenligner meg med alle andre og innbiller meg at de skriver mange flere ord enn meg - hver dag ... og jeg bruker tid på å undre meg over hvordan de får det til!
Noe som går utover antall ord ...

Inspirasjonsbok og nye prosjekter ...

Jeg har flere prosjekter på gang for øyeblikket. Et relativt gammelt som vi tar frem og blåser støv av med jevne mellomrom. Vi klarer ikke helt få tak i hva som ikke fungerer med historien og det gjør at vi verken klarer å fullføre eller forkaste. Det blir som en etterforsker som henger fast ved en spesiell uløst sak til han/hun enten går av med pensjon eller finner ut hvem som står bak forbrytelsen. (Sammenligningen fungerer fordi dette er en kriminalroman ... i tilfelle noen syntes den var vel søkt). Dessuten er manuset for øyeblikket på 398 sider og det er for stort til å ikke fullføre. En annen ting er at vi begge elsker historien - det som fungerer i den. Hm.
Ellers jobber jeg med en ny serie. Ideen har jeg lagt frem for lenge siden og fått grønt lys. Jeg elsker grønt lys! Ingen detaljer om serien vi legges frem - de som kjenner den, har måttet underskrive på pergament med eget blod i tillegg til å love bort sine førstefødte hvis de bryter tausheten - men det går an å si at redaktøren min er fornøyd. Jeg har hele 34 sider på første bok og er strålende fornøyd med å jobbe med noe helt nytt.
Ideen har jeg båret på lenge, og på ett eller annet tidspunkt gikk jeg til innkjøp av en skrivebok av den sorten som har harde permer og ingen linjeringen. (innkjøpt på Ark Solli).

I denne boken samler jeg tanker og innfall - lager tegninger, slektstrær, skriver opp navn jeg synes er interessante eller som vekker assosiasjoner på noe sett, bilder/postkort som pirrer fantasien og ellers alt som gir meg inspirasjon. Inspirasjonsbok, med andre ord.
Den som har skarpe øyne legger sikkert merke til kaffeflekkene på omslaget, men sånt må man regne med. Det viktigste med denne boken er ikke utseende, men det som befinner seg i den!
Så hvis jeg glemmer den noe sted er jeg ille ute - den er umulig å erstatte og rommer alt hodet mitt ikke klarer å lagre. Hvilket er mye ...
Dessuten kommer det ny barnegrøsser til våren ...

Siste korrektur, siste punktum ...

Jeg sendte avgårde manus på torsdag, og fikk selvfølgelig korrektur tilbake allerede fredag morgen. Så de siste to dagene har jeg gransket "blåkopien" for skriveleifer og inkonsekvenser. Ikke så mange leifer, men et par rare inkonsekvenser. Som at han la seg på kne i det ene avsnittet og sto oppreist i neste setning ...
Men nå er jeg altså ferdig og skal innom forlaget i morgen med siste korrektur under armen.
For den som har lyst til å lese anmeldelse av Ildfuglen 10 - Oppgjørets time på Tones bokside, så ligger den her: Anmeldelse av Oppgjørets time.
Jeg har vært så fordypet i teksten at jeg ikke har egentlig hatt tid til å reflektere over alt arbeidet som er lagt ned i serien. Ikke bare fra min side, men fra redaktøren, alle på forlaget, illustratøren - alle som har bidratt til at Andrine og hennes vanskeligheter er kommet ut i bokform. Alt jeg gjør, er å hamre i vei på tastaturet og håpe at det blir bra til slutt ...
(Det er dessverre slik at uansett hvor glad forfatteren blir i sin hovedperson, er det nødvendigvis slik at den stakkars jenta må utsettes for tildels harde prøvelser. Ellers ville det ha blitt en innmari kort serie, for å si det sånn ...). Uansett, alle har gjort en kjempejobb - tusen takk!
Og tusen takk til alle som har fulgt serien. Jeg mener, det ville vært uhyre trist hvis ingen hadde lest den ... Men det ser jeg jo at folk gjør, så hurra for dere!

Siste punktum i siste bok ...

Der var siste punktum, siste søk etter gjentagelser og feilskrevne ord gjort - siste bok i Ildfuglen er ferdig og sendt av gårde.
For å si det med amerikanske tegnefilmer: That's all folks!
Blir nesten litt svimmel - selv om akkurat det kan henge sammen med alt for mye cola light og kaffe ...

Så hva skal jeg gjøre nå?
Først: En gi-bort aksjon på Snuskebassas side: Snuskebassa

Man kan finne noe sånt som dette:
Bildene er bare så herlige ...
Men fristen er i dag, så om noen vil være med så må det skje fort.

I mellomtiden - god natt, god natt, god natt.
I morgon skal eg byrja eit nytt og betre liv ...