Skrivelogg - dag 31 ...

457 nye ord = 41477 og 189 sider.
Det kommer av at jeg skrev slutten idag, og ikke trengte så mange nye ord. Boken er for kort sånn som den er nå, men den vokser alltid i neste omgang. Scener som er for korte, må skrives om, det er alltid noe som kan flikkes på. Uansett er dette et førsteutkast.
Forskjellen mellom Ildfuglen og andre bøker jeg har skrevet, er jo at med Ildfuglen så jeg har jeg en-to måneder på meg til å gjøre den ferdig, mens de andre gjerne tar et år eller to. Bortsett fra de små barnebøkene, de tar kortere tid - kanskje fordi de er så morsomme å skrive? Muligens.
Så - forhåpentligvis har jeg klart å utnytte spenningen, skapt nok friksjon og skumle hendelser til at det gir en god leseopplevelse.
Morgendagen - siste dagen - vil nok gå med til å lese gjennom det jeg har skrevet en siste gang, pusse litt her, finne ut om jeg har "overbrukt" ord og fraser - av og til nikker folk veldig mye med hodet, i forrige bok klappet de hverandre på skulderen i ett kjør. Tiden - mandag - vil vise ...
Det er mange som har vært innom og komme med hyggelig og oppmuntrende kommentarer - det setter jeg stor pris på! Å skrive er et ensomt arbeid - ikke hør på forfattere som klager på akkurat det aspektet, det er det beste vi vet. Men det er hyggelig å høre fra folk utenfra, også. Nettet innbyr jo til det, og det er jeg glad for. Så tusen takk til alle som har vært innom, som har fulgt med "prosessføljetongen". Forhåpentligvis har jeg noe å blogge om også etter dette her - gudene vet hva, men noe finner jeg vel på.

Skrivelogg - dag 30 ...

975 ord for dagen. Totalt: 41020/187 sider.
Det er ikke så farlig om jeg ikke når dagskvoten disse tre (!) siste dagene. Jeg kan trygt regne med at det kommer mer til i neste omgang - noe går også fløyten; enten det blir omskrevet eller bare fjernet.
Det finnes noe som kalles "Kill your darlings" som er et forferdelig torturinstrument for skrivende folk. Det betyr å fjerne ting som forsåvidt passer godt, men som ikke passer helt, uansett hvor fornøyd man er med det - og det er fælt. Det tar jo tid og energi å skrive, og når man da bruker delete-knappen med hard hånd så kan det føles noe vanskelig.
Det nærmer seg slutten på min lille reise - det har gått så utrolig mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg har samme følelsen som da jeg endelig lærte meg å svømme - jeg kan jo klare dette!
Det meste av arbeidsdagen idag har gått med til å lese gjennom teksten, flytte litt, klippe litt, legge til litt mer - alt i alt en bra dag.

Skrivelogg - dag 29 ...

Ord: 1322. Totalt: 40045/183 sider.
Jeg er litt snill mot meg selv disse dager. I kveld stanser jeg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal avslutte historien! Jeg må tenke litt.
Det er ikke det minste dramatisk, egentlig. Jeg vet hvilke scener jeg skal ha, bare ikke helt hvordan jeg skal få dem til å falle på plass. Som i puslespill, så hjelper det ikke å dundre knyttneven på bitene for at de skal sitte pent.
Dessuten har jeg glemt en tråd ... den må hentes opp og settes på riktig sted. Jeg har også en heller het scene som foreløpig bare finnes i mitt hode, men som skal ned på arket - skjermen - så snart som mulig. Vanskelige scener utsetter jeg til slutt, de krever ofte litt mer omskriving enn andre. Spesielt hvis de har potensiale til å bli rimelig pinlige hvis jeg ikke får det til riktig. Sukk.
Historien blir lang nok, i hvert fall!
Mandag er leveringsdag - det regner jeg med går alldeles utmerket.

Skrivelogg - dag 28 ...

Ord: 689. Totalt: 38723, 177 sider.
Kanskje det var fordi det ble mange ord igår (vel, nesten), kanskje fordi jeg har et snev av skrivetrøtthet (tilsvarer metalltrøtthet i fly). Har bare ikke fått opp dampen idag.
Av og til er det vanskeligs å holde oppe steamen når det nærmer seg slutten på et prosjekt. Jeg skal levere resten av manuset på mandag - og få tilbake den halvparten som er levert. Det blir spennende.
Så idag har jeg lest litt, puslet med andre prosjekt, skuflet ut bilen fra snøfonnen den har stått begravd i siden før jul, gått på visning og sett på bokhyllene til fremmede mennesker (alltid interessant).
Hm.
Nei, jeg tror jeg går og legger meg. Dessuten er boken jeg leser nå, ganske spennende og av og til er det deilig å være leser.

Skrivelogg - dag 27 ...

Ord: 2155. Totalt: 38034 og 173 sider.
Ser ikke det imponerende ut? Over totusen ord på en dag! Bare tull, selvfølgelig. De fire sidene jeg klippet ut og lempet over i bok åtte, har nå kommet tilbake. Uten at jeg egentlig hadde det klart for meg, begynte det ene kapittelet slik at de manglende sidene passer perfekt inn. Resirkulering!
Jeg regnet litt mer idag: gjennomsnittet ligger på 1463 ord. Litt under planen med andre ord, men ikke så mye at det har noe å si.
Dessuten snakket jeg med redaktøren min idag som er fornøyd med første halvpart av den halvparten jeg har gitt henne (eller noe sånt). Språkvask, ja, men ingen store brølere. Det høres jo bra ut, eller hva?
Jeg syter og bærer meg over språkvask og omskriving, og ja, det er ikke like morsomt som å skrive førsteutkastet, men å, så viktig!
Jeg er opptatt av språk. Det verste jeg vet er når ting skurrer, eller når det har blitt slurvet med denne delen. Dårlig språk forstyrrer lesingen. Ikke at jeg skriver feilfritt - jeg har til dags dato ingen styring på kommaer, jeg skriver konsekvent feil på ord som imot, iferd, ombord o.l, og er avhengig av en dyktig språkvasker - som jeg heldigvis har. Hun griper tak i slurvet og rydder opp. Det samme gjør redaktøren min.
Så jo strengere de er, jo bedre blir språket mitt - men det betyr også at manuset kommer tilbake med rettelser i annethvert avsnitt ... som jeg da må rette opp en etter en.
Hver gang sverger jeg på at jeg skal pugge kommaregler, jeg skal pugge bokmåslordboken og jeg skal aldri, aldri, aldri skrive om bord - eller er det ombord?

Skrivelogg - dag 26 ...

Det begynner å nærme seg slutten av måneden. Hvorfor i all verden er januar så langdryg?
Ord: 1276 totalt: 35879. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke rakk kvoten i dag heller. Noen ganger så går det tregt, det bare er sånn. Ordene kommer tregt på siden, hjernen surkler rundt i bakevja og det er umulig å få ting til å gli. Det er der Elizabeth George's bumglue kommer inn i bildet. Det gjelder å bli sittende til det i hvert fall har kommet noe ned på siden (eller på pc-skjermen, rettere sagt).
Jeg har jobbet med andre ideer, så jeg har da gjort noe nyttig i dag. Ideutvikling er noe av det morsomste jeg gjør. Alt foregår foreløpig i hodet. Jeg lar ideen spille seg ut, ser scener i hodet, folk som snakker sammen, ser tråder som kan spinnes i det uendelige.
Jeg prøver ut forskjellige scenarier for å se hva som kan fungere og prøver navn på karakterene omtrent som når man prøver klær i butikken. Av og på. Navn er viktige. Tross alt skal jeg bruke dem gjennom en hel bok, eller serie, og de må klinge godt, de må passe til karakterene og jeg må like dem. Så jeg leser litt i navnebøker, surrer litt rundt på nettet og prøvesmaker.
Og selv om jeg vet at mesteparten av det som dukker opp vil forsvinne i prosessen fordi nye ideer kommer til, historien tar uventede vendinger, jeg ombestemmer meg o.l, så er dette viktig arbeid. Dette legger grunnmuren for alt som kommer etterpå.

Underlige skrivevaner?

Jeg er mye inne på bokelskere.no - det nærmeste jeg kommer en hobby for tiden - og der hadde vi en tråd som gikk på underlige lesevaner. (Visstnok er det litt rart at jeg leser slutten på en bok før jeg leser hele).
For noen år tilbake skrev jeg en liten bok for barn om det å skrive egne historier (Singh og Normann: En faktahest om å skrive historier) - og i researchen dukket det opp ting som dette:
Agatha Christie spiste epler i badekaret mens hun jobbet med sine plot. James Joyce brukte melkemannfrakk i håp om at det ville reflektere lyset bedre - visstnok så han dårligere med alderen. Stephen King spiller hardrock musikk på full guffe, (det forklarer jo en del ting ...).
Selv har jeg en dvd-film surrende i øverste høyre hjørnet av datamaskinen når jeg skriver. Helst må det være en film jeg har sett så mange ganger at jeg ikke blir sittende og se på den, men kan la den surre for seg selv. Før i tiden var det musikk, men jeg opplever nå at en film fungerer mye bedre.
På den måten stenger jeg ute verden samtidig som jeg distraherer meg selv. Min kritiske røst - som ikke er det samme som en muse, heller en antimuse - blir så opptatt av det visuelle at den glemmer å pirke meg i skulderen og påpeke alt som er galt med teksten. Den kan være utrolig plagsomt, spesielt på dårlige dager.
Finnes det andre med helt absolutt nødvendige skrivevaner der ute?

Skrivelogg - dag 25...

Ord: 1766 = total: 34603 og 158 sider. Ikke verst for en lat søndag. Så veldig lat har jeg ikke vært, men jeg jobbet litt for lenge igår. Jeg skriver ikke så bra på lite søvn.
Historien er under kontroll akkurat nå - litt shaky, men jeg regner med at det går bra. Det blir spennende å høre hva redaktøren sier om de første sidene. Det ligger litt i bakhodet mens jeg skriver, jeg må innrømme det. Ikke at hun gir karakterer, men hun er en "voice of reason", den første leseren og den som fanger opp alle svakheter, ulogiskheter, selvmotsigelser, direkte feil, mobiltelefoner på 1600-tallet etc.
I tillegg til det jeg skriver nå, jobber jeg med neste serieide - og det er så gøy! Det er en ide jeg har tygget på lenge, men jeg har ikke hatt klart for meg hvem historien handler om. Og idag falt den største puslespillbiten på plass; selve kronen på verket. Da har jeg et sentrum jeg kan bygge ut fra. Akkurat det gjorde denne dagen til en gullsøndag!

Skrivelogg - dag 24 ...

Dagens ord: 1894. Totalt: 32837 og 149s.
Den observante leser vil oppdage at selv om jeg har skrevet over attenhundre ord idag, er totaltallet for lavt. Som den kreative person jeg er, så måtte jeg ta ibruk kalkulator for å finne ut det - jeg har ikke talent for hoderegning som krever mer enn ti fingre.
Forklaringen er enkel. Nesten nihundre ord fra gårdagens arbeid, er tatt ut. Det hang ikke sammen med en historien jeg forteller i bok syv, så ut med det. Det er snakk om fire gode sider - det er hele gårsdagens innsats og jeg var fornøyd med dem, men det hjelper ikke. Av og til må man være beinhard og "kill one's darlings", som det heter. Jeg har satt dem inn i bok åtte, det ser ut til at de kan passe der.
Sånt skjer hele tiden. En av de vanskeligste tingene å lære (bortsett fra kommareglene) er å skille ut det som faktisk hører til i historien. Jeg kan skrive noe som er både bra og spennende, men hvis det ikke driver handlingen videre, så er jeg bare nødt til å være nådeløs - hvis ikke kan du være sikker på at redaktøren huker tak i det!
Alt jeg klipper ut på denne måten, tar jeg vare på. Det aller meste vil bare bli liggende brakk i et dokument og aldri mer se dagens lys, men enkelte ting blir værende. Og de kan ofte brukes i en annen bok, en annen gang - Somewhere in a galaxy far, far away...

Skrivelogg - dag 22 ...

Ha - endelig en superdag! 1766 ord - totalen er nå på 30704 ord og 140 sider. Noen dager er bare til å danse av.
I dag fikk jeg en så fin hilsen på Ildfuglens nettside fra Jorunn som skriver Fossefall. Ingenting er hyggeligere enn å få ros for det man skriver - forfattere elsker sånt - de kan gjerne si at de ikke liker det, men det tror jeg ikke noe på. Dette er jo det vi lever av - hvem vil ikke har ros for jobben sin? Jeg blir ihvertfall glad når sånt skjer!
Min step-outline for de siste kapitlene fungerer bra, ser det ut til. Det gir meg en viss trygghet når jeg skriver, merker jeg. Jeg blir ikke sittende med fingrene hengende over tastaturet mens jeg lurer på hva som kommer nå. Da virker ikke den blanke skjermen så avskrekkende.
Det eneste jeg kan snuble i nå, er at jeg ikke utnytter materialet godt nok og at jeg raser for fort frem - igjen. Sukk.

Skrivelogg - dag 21 ...

Fra nå av må jeg egentlig skrive 1600 ord om dagen, men jeg trøster meg med at det ikke er hamret i stein. Ord for dagen: 1436, noe som gir: 28939 ord og 132 sider. Siden en bok av denne størrelsen blir på ca 230 sider, så er jeg begynt på nedstigningen. Herlig.
Historien gjør rare sprett - jeg kan ikke la være å følge hvor den går, selv om det er noe annet enn det jeg hadde planlagt på forhånd. Da må jeg "omplanlegge" hvis jeg kan si det. Det er noe av moroa, synes nå jeg.
Elizabeth George vet alt på forhånd - hver minste scene, hvert utspill, hver krik og krok, og selv om hun sier at hun tar hensyn til at ting skjer underveis, så tror jeg ikke helt på henne.
Personlig liker jeg best å ikke helt vite hvor jeg skal, ikke helt vite hvordan slutten blir - det er mer motiverende. Jeg liker med andre ord prosessen. Så selv om jeg tøyler de mest spontane sprellene i teksten, strammer jeg det ikke så hardt at jeg risikerer å gå glipp av noe spennende.
Dessuten måtte jeg bare jobbe med en ny ide idag - den kan bli god, tror jeg. Jeg må tenne på ideen, jobbe med den, leke med den i lang tid før jeg vet om den er liv laga. Det gjelder enten det nå er en serie eller en liten barnebok.

Skrivelogg - dag 20 ...

Det er nesten vanskelig å tro at om ca ti dager så har jeg et helt manus. Imorgen skal jeg levere det jeg har, forhåpentligvis har jeg klart å holde tunga rett i munnen og slipper de helt store omskrivingene.
Dagen har derfor gått med til å finpusse, gå over scener, laget oversikt over historien så langt og planlagt de resterende kapitlene. Derfor er dette en dag av få ord: 396, totalt: 27502 og 126 s.
Jeg er likevel storfornøyd - alle forberedelsene er nok bryet verdt uansett. De "manglende" ordene i dag, kan jeg bare fordele på resten av januar, slik at det blir 1600 istedet for 1500 ord. Det går nok bra.
Som sagt så hender det at jeg raser gjennom historien uten å ta hensyn til at det jeg vet i mitt hode, er ikke nødvendigvis det jeg forteller leseren - noe som kan bli noe forvirrende ...

Intervju med Elizabeth George

I 2004 bodde jeg i England og intervjuet der flere kjente forfattere. Intervjuene ble trykket i bladet Thriller, og en kortere utgave i VG, (ikke alltid, det avhang av forfatteren).
Den aller første jeg intervjuet var Elizabeth George som dukket opp på en litteraturfestival i nabobyen. Hun var der for å promotere Write Away. Vi møttes i en nydelig resturant utenfor Swindon, hvor jeg skulle spise lunsj med henne og forlagets PR-representant. Som om jeg ikke var nervøs nok fra før av! Det var vanskelig å spise og stille spørsmål på en gang ... Men hun var søt og tålmodig, veldig tålmodig!
Siden jeg nå har brukt Write Away seriøst for første gang, tenkte jeg det kunne være morsomt å legge ut intervjuet.

Uansett, her er intervjuet slik ble trykket i VG 09.08.04:

Deler kriminell suksess

LONDON (VG) Kriminalromanene hennes selger i millioner eksemplarer over hele verden. Bare i Norge er det solgt 45 000 av de to siste bøkene hennes. Nå deler hun raust av hemmeligheten bak suksessen.
 
Av NATALIE NORMANN
 

Elizabeth George er på turné i England for å snakke om sin siste bok, «Write Away», som forteller hvordan hun skriver bøkene sine.
 
I mange år jobbet George som engelsklærer fordi selvtilliten var for dårlig. Gjennombruddet kom da hun tok sjansen på å få avslag, og lærte seg hvordan hun kunne skrive bedre.
 
- Jeg tror at noen mennesker er selvlærte, og at noen har en naturlig forståelse for håndverket, men de fleste har ikke det.
 
Hun er opptatt av at alle forfattere må ha en form for prosess når de skriver en bok.
 
- Det jeg gjør i «Write Away», er å oppmuntre folk til å utvikle sin egen fremgangsmåte, ved å si: «Dette er min metode; ta det du liker, og forkast resten.» George er selvlært og har utviklet arbeidsmetoden sin underveis.
 
Mye motgang
 
- Jeg fikk ni sider med spørsmål fra redaktøren på manuset til «Mørkets gjerninger», og bestemte meg for at det skulle jeg aldri oppleve en gang til! ler hun.
 
En annen årsak til at George bestemte seg for å komme med en fagbok, er skrivekursene hun har holdt i sitt hjem i mange år. Flere av studentene hennes har fått utgitt sine bøker, forteller hun stolt. Bare en av dem er kriminalforfatter.
 
Elizabeth George måtte tåle mye motgang før gjennombruddet. I dag er hun glad for at de to første kriminalromanene aldri ble noe av. En redaktør ga henne avslag tre ganger på rad, siste gang på den første boken om inspektør Lynley.
 
- Jeg traff henne igjen mange år senere. «Du husker sikkert ikke meg,» sa jeg. «Joda, jeg husker det,» svarte hun, «og det var en stor feil.» George ler hjertelig.
 
- Jeg føler jeg fikk litt oppreisning, da, vet du.
 
Når George jobber med en bok, skriver hun fem sider hver dag, fem dager i uken - uansett om hun er på ferie, farter rundt i England for å gjøre research, eller som nå, for å snakke om «Write Away».
 
- Jeg gjorde unna sidene mine før jeg kom hit i dag, sier hun.
 
- Det må jeg, ellers mister jeg oversikten.
 
Til nå har Elizabeth George skrevet 13 bøker om inspektør Lynley og er snart ferdig med den fjortende, som handler om en seriemorder i London. De samme hovedpersonene går igjen i alle bøkene, men hun røper en hemmelighet for VG.
 
- Den neste boken jeg skal skrive når jeg har levert denne, har helt andre karakterer, sier hun med skrekk i stemmen.
 
Alle bøkene hennes foregår i England, og hun bruker omtrent fire uker i året på å gjøre research. Utstyrt med kamera, kart og notisblokk kjører hun rundt og leter etter steder som inspirer henne. Eller hun tar kontakt med personer som kan hjelpe henne med bestemte miljøer.
 
Scotland Yard
 
- Jeg fikk være til stede på redaksjonsmøtene til en av de engelske tabloidavisene en uke. Det var interessant å se hvor stor glede de hadde av jobben sin, smiler hun.
 
Inspektør Lynley jobber ved Scotland Yard, hans beste venn er rettsmedisinsk ekspert. Hvor mye stemmer det hun skriver, med virkeligheten?
 
- Colin Dexters utsagn om at det er best å vite så lite som mulig om politiarbeid når man skriver bøker som dette, var svært befriende for meg. Det er til en viss grad sant. Hvis jeg skulle skrive realistisk, ville det bli altfor mange personer og kjedelige detaljer. Derfor gjør jeg akkurat så mye research som er nødvendig for at det skal bli troverdig.
XXX

Skrivelogg - dag 19 ...

1510 ord gir en total på 27106 og 124 s. Det er ikke verst, spesielt siden jeg idag måtte jobbe med et annet prosjekt noen timer. Noen arbeidsdager går lettere enn andre.
Manus skal leveres til redaktør på onsdag, sånn at hun kan lese det jeg har skrevet, mens jeg gjør ferdig resten. Så bytter vi igjen. Forhåpentligvis trenger jeg ikke omskrive så til de grader - jo bedre arbeid jeg gjør underveis, jo mindre blir det.
Jeg må bare få sagt at jeg er så fornøyd med denne serieskrivingen. Å skrive Ildfuglen er litt av en skriveskole.
Jeg har aldri tatt et skrivekurs, og selv om jeg har lest en god del "How to write"- bøker, er det sjelden jeg har tatt rådene som står der så veldig alvorlig. Det er mest for moro og inspirasjon - og fordi jeg liker å lese om hvordan andre jobber.
Noe har jeg selvsagt plukket opp, men stort sett har jeg skrevet og skrevet og skrevet og skrevet - på den måten har jeg lært dramaturgi: hva som fungerer og hva som ikke fungerer, jeg har trent opp språk og grammatikk, (får ikke helt dreisen på kommareglene, men jeg lever i håpet), og funnet min egen rytme, om du vil. Serieskrivingen gir meg disiplin, merker jeg. Jeg blir nødt til å tenke på manus hele tiden, til å vurdere nye vinkler, se på utvikling av scener, pusse på språket - og jeg føler meg som en svamp som trekker til seg alt av verdi.
Det er gøy!

Skrivelogg - dag 18 ...

Tallenes tale først: ord i dag: 1579 - totalt 25596 og 118 s.
Jeg skrev meg så langt ut på et jorde idag, at jeg måtte ro meg i land ... Mye kutting, mye omskriving, mye frustrasjon.
Det gikk bra til slutt - for meg altså, ikke for mine stakkars karakterer.
Akkurat det kan være litt kinkig med karakterer i en såpass lang serie - jeg synes så synd på folk at jeg nesten ikke har hjerte til å utsette dem for fæle ting. Nesten - det har liten hensikt å skrive en historie hvor alle er glade og har det godt.
Så jeg lar dem bli utsatt for de fæleste ting og tyngste hindringer - den ene verre enn den andre. Innimellom får en og annen stakkar et øyeblikks ro og kanskje noe godt å drikke, men så er det rett utpå tynnisen igjen.
Akk, ja.

Skrivelogg - dag 17 ...

Må nok måle arbeidet i en annen målestokk idag. Ord: 24017/1011, 111 sider.
Jeg ligger ca 500 ord under målet, men det betyr ikke at jeg ikke har hamret ivei på min stakkars laptop. Jeg har jobbet med handlingen, med plottet og scener. Iblant kommer overraskelser når jeg jobber på den måten. Ting skjer, nye retninger, nye ideer - så mine to siste scener fra igår, har blitt snudd grundig på hodet. Det betyr omskriving, og dermed ikke så mange ord.
Det er jo ikke sånn at jeg sitter og teller alt jeg skriver til jeg har nådd 1500+ ord, og så pakker sammen for natten. (Noen ganger gjør jeg selvfølgelig det også ... spesielt hvis jeg er sliten).
Men av og til må ting bare ta den tiden det tar. Av og til trenger en scene eller et kapittel en viss modningstid, selv når tiden er knapp. Da går jeg tilbake og skriver om. Og selv om jeg da ikke får like mange ord til slutt, så er resultatet så mye bedre!

Skrivelogg - dag 16 ...

Totalt: 23016/107 s. = 1014 ord idag. Ikke akkurat målsettingen, men close enough.
Oppdaget at jeg surret rundt på feil sted i historien - jeg skrev egentlig slutten, men det tok litt tid å innse det. Jeg kan være sta sånn. Derfor måtte jeg bruke tid på å lage et synopsis for siste halvdel av boken, dele det opp i scener/kapitler - dette må jeg nok jobbe videre med i helgen, men det er ikke det verste jeg gjør, for å si det sånn. Ideutvikling er gøy, selv om det skjer midt i et manus. (Miss George - engelsklæreren fra El Toro high school - ville dratt frem rødblyanten og gitt meg "a stern look").
Det er alltid sånn at jeg vet omtrent hvor i historien jeg skal avslutte boken før jeg begynner, men det er også en fundamental sannhet at det aldri blir sånn. Det kommer alltid noe bedre, noe som bare gjør det hele utfordrende og morsomt. Det blir i hvert fall ikke statisk på denne måten ...
Må også begynne å gå gjennom språket i helgen, i tilfelle jeg har oversett uvaner og gjentakelser, samt en og annen skriveleif ...
Redaktøren sitter klar med sin rød (grå)blyant på onsdag og forventer seg de sidene jeg har.

Skrivelogg - dag 15 ...

Nå er jeg veldig fornøyd med meg selv. Spesielt siden jeg for engangs skyld er rimelig tidlig ferdig med dagens økt. Ord: 1832. Total: 22002, og 101 sider. Jeg har med andre ord krysset hundre sider; bøygen er overvunnet og mens Sisyfos nå ville ha ramlet ned fjellsiden og begynt på nytt, kan jeg fokusere på den siste halvparten av boken.
Dialog er dagens tema. Jeg er fascinert av dialog. Det er vanskelig å skrive god dialog. Den skal si noe om den eller de som snakker, den skal drive handlingen fremover, den skal være en del av handlingen. Noen er flinke med dialog, andre sliter seg blå - jeg sliter. Det er uhyre lett å gjenta seg selv i det uendelige. Elizabeth George var ingen hjelp - det ble bare dosering. Så idag har jeg gravd i en utmerket bok jeg fant på litteraturhuset før de la ned bokhandelen der. Self-editing for fiction writers. Her følger deres gode råd:
1. R.U.E - Resist the Urge to Explain: med setninger som dette: Det mener du ikke alvorlig, sa hun forskrekket. Denne er vanskelig å motstå - jeg forsøker å se på det som ugress som må lukes bort til slutt. Men noen lurer seg alltid unna!
2. Forfatterne av boken advarer sterkt mot ting som dette: Kom nærmere, smilte hun. Gi det til meg, krevde hun. Denne måtte jeg tenke over. Anbefalingen er å bruke "sa hun". Problemet er at det blir uhyre kjedsommelig med en side med "sa hun/sa han". Jeg forsøker derfor å luke dem ut, og kun bruke dem hvis det er uklart hvem som snakker.
3. "Beats". Jeg har ikke noe norsk ord for det, men det ser omtrent sånn ut: - Jeg må ut. Andrine gikk bort døren og åpnet den. - Jeg liker meg ikke her. Altså en slags scenehenvisning. Det kan også bli brukt så mye at det blir utrolig irriterende.
En balanse mellom 2 og 3 er det man ønsker seg. Men aller viktigst er å aldri forklare ...

Skrivelogg - dag 14 ...

Ord: 1598. Total: 20170 og 93 sider. Jeg begynner å nærme meg midten av boken for alvor. Og de første 100 sidene! Da må jeg nok feire, tror jeg.
Kastet alle hemninger overbord i dag og brydde meg filla om plotting og planlegging. Istedet fulgte jeg inspirasjonens lokkende røst og kom i mål, likevel. Ha!(Jeg må nok tilbake til planleggingsbordet i morgen, så jeg ikke skriver meg opp i et hjørne).
Leon Uris sa engang at forfatteren må få helten opp i et tre, for så å skjære av grenen han sitter på. Det hender jeg har det så travelt at jeg glemmer at de må opp i treet først ... Jeg har opplevd et par ganger å levere inn manus, bare for å høre at jeg har gått så fort frem at det egentlig er halvparten av to bøker jeg har! Det har jeg absolutt ikke tid til, så jeg må holde meg selv i ørene.
Serieskriving krever mye sjonglering, det er mye som skjer og historielinjene må flettes sammen på en slik måte at det gir mening. INgen må glemmes (jeg har gjort det også). Det er uhyre lett å introdusere en ny karakter når jeg står litt fast - altfor lett - og så irriterende hvis jeg må kutte fordi jeg etter noen kapitler ikke vet hva jeg skal gjøre med vedkommende. Ofte er det sånn at en av de "gamle" karakteren kan fylle en bestemt rolle mye bedre. Det handler om å utnytte det potensialet historien har.
Jeg har skrevet andre bøker før Ildfuglen, men dette er krever en helt annen arbeidsmetode. Det er en fantastisk skriveskole for meg. Jeg hadde aldri innbildt meg at jeg kunne skrive så fort som jeg gjør nå, for eksempel. I tillegg må jeg skjerpe alle dramaturgiske sanser for å få det sspennende nok. Heldigvis har jeg ingen problemer med å drive historien videre. Det hadde vært et problem!

Hjelp

Jeg vil gjerne at bloggen min skal ha tre kolonner - ikke to, som nå - men ikke for mitt bare liv klarer jeg finne ut hvordan jeg skal gjøre det! Hvis noen har gode råd å komme med, så tas alt imot med stor begeistring og takknemlighet. Jeg har forsøkt å hente en annen mal fra wordpress, men oppdaget at da kan jeg visstnok risikere å miste innholdet? Tror jeg ...
Sånn, nå må jeg tilbake til manus ...

Skrivelogg - dag 13 ...

Forfallet har begynt! Ingen kvoteoppfylling idag heller. For engangs skyld har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg er på antibiotikakur og synes litt synd på meg selv. That's my story and I stick to it! Ord: 1039. Totalt: 18572 og 86 sider.
Jeg hadde laget meg en så fin outline for kapitlene 7-11 og så ble det bare tullball. Jeg skrev fire sider med scener, og det så veldig fint ut, men så la jeg dem til side og skrev etter innfallsmetoden. Riktignok med utgangspunkt i scenene, men ikke slik jeg hadde lagt opp til. Miss George ville vært sjokkert!
Av og til er det viktig å kaste all planlegging og plotting overbord og bare følge strømmen av ord. Sluttproduktet - og forfatteren - har godt av det.
Jeg er nok tilbake på den smale sti igjen imorgen, siden jeg da må ut og sette opp nye "veiskilt".

Skrivelogg - dag 12 ...

Først tall: ord i dag: 1362. totalt: 17533 og 82 sider. Det kryper fremover, med andre ord. 138 ord for lite er ikke så mye å skryte av, men det er slik forfallet begynner ...
Ble litt mindre skriving på bok syv i dag fordi jeg trengte litt forandring. Jeg har et annet manus som jeg flikker på innimellom seriebøkene, et manus som har fulgt meg i noen år. En vakker dag blir jeg nok ferdig med det. (Jeg har jo klart å skrive ferdig bøker før ...). Mitt andre manus nærmer seg 400 sider, noe som er bra, men det er fryktelig ustrukturert, spesielt mot slutten. Nå er vi to stykker på det manuset, så det går frem og tilbake mellom oss. Og hver gang blir det flere forandringer. (Jeg husker vagt en film med Michael Douglas hvor han skrev på et bokmanus, men ikke klarte å sluttføre det - han var oppe i noen tusen sider. Jeg håper vi klarer å stanse før det). Av og til er det bra å være to, andre ganger kan det være mindre bra. Men vi er begge fast bestemt på å gjøre det ferdig - vi er blitt enige om å ikke jobbe med nytt barnegrøsserbok før jobben er gjort - og det er noe vi synes er så morsomt at da blir det nok gjort!
Dessuten fikk jeg en ide til en annen serie som jeg måtte tygge litt på. Jeg tror jeg er inne på noe brukbart. En serie medfører jo at man jobber med den samme historien gjennom mange bøker - og da må ideen være en som jeg kan knytte meg til, som jeg kan glede meg til å jobbe med hver eneste dag. Ellers kan det bli fryktelig tungt og vanskelig, tror jeg.
Når jeg skriver på et prosjekt, har jeg hele tiden andre prosjekt ved siden av, ellers risikerer jeg å bli sittende med hendene i fanget og må begynne fra scratch. Da setter panikken inn ...
Det ser ikke ut til at Elizabeth George har det problemet. Hun løper rundt og gjør research med sitt lille kamera, går hjem og lager karakterskjemaer og outlines til den store gullmedaljen og haler massive bøker i land. Sukk.

Skrivelogg - dag 11 ...

1544 ord: totalt: 16171 og 75 sider.
Noe av det vanskeligste for meg akkurat nå, er å få tid nok til research. Det krever både tid og konsentrasjon, det også.
Jeg har oversikt over tidsperioden, men jeg liker å finne små gullkorn som jeg kan bruke. Tormod Torfæus er et slikt gullkorn.
Da jeg begynte å gjøre research til Ildfuglen, regnet jeg ikke med å finne noe annet enn fattige folk som hadde slitt seg til en tidlig grav. På slutten av 1600-tallet fantes det ingen by eller kjøpstad i Haugesund, bare et par vertshus og ca 10-15 gårder hvor folk levde av jorden og fisket.
Men på Karmøy bodde altså Torfæus som skrev den første norgeshistorien på oppdrag av danskekongen. Torfæus var islending, utdannet i København, fascinert av de islandske sagaene og mente at Snorre var en historisk kilde. Dessuten var han en hissigpropp av format.
Han måtte jeg jo bare bruke! Så i Ildfuglen er Torfæus Andrines uformelle lærer. Av ham lærer hun latin og engelsk, hun lærer historie og andre ting han synes at et ungt menneske burde få med seg av kunnskaper. Dette er å ta seg store friheter med historisk fakta, selvfølgelig - og det er det som gjør det så morsomt.
Tross alt er skriving av skjønnlitteratur hele tiden et spørsmål om "hva hvis ..." Så hva hvis Tormod Torfæus hadde blitt oppsøkt av en kunnskapstørst ungjente med en fortid hun ikke forsto? Jeg velger å tro at han ville ha hjulpet henne så godt han kunne - om ikke annet så fordi han syntes historien hennes var fascinerende.

Skrivelogg - dag 10 ...

Utmerket arbeidsdag. 1566 ord - totalt 14627 og 68 s. Jeg ligger med andre ord 767 ord foran skjema. Det er ikke så mye, men det er bedre enn at det er for lite. De første hundre siden er de seigeste, det er som å klatre oppover en bratt bakke, med mange fall nedover - litt som Sisyfos, bortsett fra at jeg jo vet at jeg kommer på toppen på ett eller annet tidspunkt. Fra hundre sider og utover flyter resten av historien mye lettere, fordi fundamentet er på plass.
Det er underholdende å lese om håndverket hos EG. Blant annet lærte jeg i dag at Andrines sølvkule er en "MacGuffin".
Begrepet kommer fra Alfred Hitchcock. En MacGuffin er et objekt eller gjenstand som alle vil ha tak i, og som driver handlingen videre. Hitchcock selv mente at det ikke spilte noen rolle hva det var, siden publikum ikke brydde seg noe om det likevel. George Lucas derimot mente at en MacGuffin måtte være uhyre viktig, og at publikum måtte bry seg nesten like mye om det som de gjorde om heltene og skurkene i filmen.
Eksempler på en MacGuffin: Reisepapirene i Casablanca og dødsstjernen i Star Wars episode IV: A New Hope.
Andrines sølvkule er i godt selskap, med andre ord.

Skrivelogg - dag 9

Litt fredagsfølelse idag, selv om jeg lenge innbilte meg at det var torsdag av en eller annen grunn.
Idag: 606 ord. Total: 13061 ord, 61 sider. Det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden, jeg har brukt det meste av dagen til å plotte. Hver scene skal følges av noe som skjer senere, eller drive handlingen videre, eller fortelle noe om karakterene ...
Jeg rotet fælt en stund. Plutselig virket alt bare dumt, og har jeg ikke skrevet dette før ... men det tok seg heldigvis opp etter at jeg flyttet gule lapper rundt på arket, strøk, forkastet og fant på nye ting. Til slutt satt jeg igjen med en fin outline for de neste fire kapitlene.
Nå har det gått noen uker (i historien) siden første del sluttet - og ting har forandret seg litt i personenes liv. Ingen har dødd ennå, men et liv henger i en tynn tråd ...
Den nye delen må drive handlingen fremover igjen, og øke spenningen. Det tror jeg nok at den gjør. I hvertfall omtrent frem til midten av hele boken.
Digresjon: Det fantes en fyr på attenhundretallet som tok patent på et hjul man kunne snurre på, omtrent som en tombolaskive (?). På de forskjellige kortene sto det ting som: tar selvmord, skyter presten o.l. (Jeg husker ikke nøyaktig, men det var noe i den dur). Så hvis man var forfatter og sto fast i handlingen, var det bare å snurre på hjulet og skrive om det som dukket opp. De solgte visstnok som varmt hvetebrød (Kilde: King: On writing). Agatha Christie lå i badekaret og spiste epler mens hun spant historiene sine - det er ikke praktisk for meg. Ikke har jeg badekar og ikke spiser jeg noe særlig epler.
Uansett må jeg regne med at helgen blir fylt av jobb, enten det nå blir på pc eller papir. (Vel, PC blir det uansett - jeg må ha minst 3000 ord til søndag!)
GOd natt!

Skrivelogg - dag 8 ...

Underlig nok kom jeg i mål idag også. Noen ganger kan jeg bare ikke stenge verden ute, og da blir skrivingen forstyrret. Sånn er det bare, med mindre jeg velger å bli eremitt i en pappeske på et isflak ...
Min muse dukket opp som bestilt!
1840 ord, noe som bringer meg opp til 12445 ord og 58 sider. Det beste var at det gikk av seg selv. Før jeg visste ordet av det, var jeg ferdig med første del.
Boken har jeg delt inn i tre deler etter klassisk modell: Begynnelsen, Midten og Slutten. Stort enklere kan det ikke bli. Så i dag ble jeg ferdig med begynnelsen! Det er nesten så jeg føler meg som Churchill: This is not the end, this is not even the beginning of the end, but it is the end of the beginning ....
Imorgen må jeg trekke frem EG igjen før jeg begynner på midtseksjonen. Hun har nemlig et utmerket poeng som jeg ikke har tenkt så mye på tidligere. Hvis forarbeidet er godt nok - dvs jeg kjenner karakterene mine, jeg har en outline som driver historien videre, jeg har gjort research så jeg vet hvordan de brant brennevin på 1600-tallet - hvis alt det er gjort ordentlig - da kan jeg konsentrere meg om håndverket, om språket, om skrivekunsten for å ta i litt hardt i det. Da er det bare det morsomme igjen!
Det kan jo bli riktig så spennende ...

Skrivelogg - dag 7...

I dag har vært en dag uten inspirasjon. Det er ikke så ofte det skjer, heldigvis, men når det skjer, så går skrivingen tregt.
Jeg har stor tro på det som EG kaller for "bumglue": å sette seg ned på stolen foran skrivebordet, hver dag, hver uke, hele året igjennom. (De fleste serieforfattere skriver stort sett hver eneste dag, tror jeg. Jeg gjør i hvert fall det).
Så hver dag synker jeg ned i Mosesstolen fra Ikea, løfter hendene som en konsertpianist og la fingrene løpe over tastaturet (eller i hvert fall trykke tastene ned i noenlunde ordnet rekkefølge). Men så hender det at det stokker seg fullstendig. Det er ikke skrivesperre - det har jeg aldri opplevd (bank i bordet) - det er skrivemuskelen som er sliten. Da mister jeg tråden i historien, jeg kjeder meg og roter rundt på nettet istedet, jeg
Jeg har skrevet 922 ord idag, noe som gir en total på 10605 og 50 sider. Jeg kan leve med det.

Skrivelogg - dag 6 ...

Dette går så det suser. 1587 ord - så nå har jeg 45 sider og 9683 ord.
Outlinen fungerer virker det som. Det er en metode jeg har brukt før ved plotting, men ikke helt gjennomført. Ser at jeg må gå gjennom det jeg har skrevet før jeg begynner dagens skriveøkt for å få utnyttet ideene godt nok. På den måten får jeg også ideer om nye utviklinger i historien.
Det er jo også et spørsmål om ideene er gode nok. Det er ikke alltid jeg oppdager det før jeg har jobbet en del med det, og da må det strykes! Heldigvis har ikke det vært nødvendig så langt.
Akkurat nå er det for kaldt til å jobbe mer. Jeg fryser meg fordervet for tiden. Det vil nok dukke opp i boken - det er fryktelig mye snø og sur vind til å være vestlandet, men 1600-tallet hadde de strenge vintre. Historikere kaller det for Den lille istiden. Så litt inspirasjon finnes det i dagens kuldeperiode, også!

Skrivelogg - dag 5 ...

Var i forlaget i dag og leverte korrektur på bok seks. Min dyktige redaktør og jeg diskuterte historielinjer for bok syv - så jeg fikk med meg masse inspirasjon og gode ideer hjem.
En utmerket arbeidsdag siden jeg gikk 1614 ord over målet. Dermed har jeg tatt inn gårsdagens noe kortere økt, pluss litt til. Dette ser jo lovende ut. Etter fem dager har jeg 8100 ord og 38 sider. Hvis det tempoet holder, så har jeg mer enn nok til komplett manus.
Fant min egne vri på outlinen som ser ut til å funke. EG bruker sin step outline til å skrive et ganske så omfattende synopsis, med egne kommentarer, før hun begynner selve skrivingen. Det tar altfor lang tid.
Jeg har istedet laget min outline, og deretter delt den inn i kapitler. Slik at jeg har et skjema for hvert kapittel. Hver gang jeg noe nytt dukker opp - en ny scene eller en ny tvist - så fører jeg den inn i kapitteloversikten. Det ser ut til å fungere bra så langt.

Skrivelogg - dag 4 ...

Ikke helt kvote i dag - 1349 ord - men close enough siden mesteparten av dagen gikk med til korrektur av bok seks. Jeg er veldig glad for at det finnes språkvaskere, siden jeg selv blir totalt blind når jeg går gjennom en tekst jeg har jobbet så mye med. Det ville stått dårlig til hvis jeg var sistemann på teksten ...
Har ikke hatt tid til å jobbe videre med step-outline, men har likevel kommet godt avgårde. Akkurat nå skriver jeg hendelser som foregår i løpet at to døgn, og da er det litt lettere å holde oversikten. Historien tok et par uventede vendinger i dag, også. Sånt gjør det mer spennende siden jeg ikke vet hva som skjer før jeg trykker på knappene og ordene dukker opp på skjermen. Hvis jeg er fornøyd med det som kommer, så hender det jeg tar meg en liten seiersdans, hvis ikke så finnes det heldigvis en Delete-knapp!

Skrivelogg - dag 3 ...

Jeg nådde målet i dag, også. 1500 ord. Det er mellom syv og åtte A4 sider, og det høres kanskje ikke så mye ut. Men noen dager går det fort, andre dager er det som å skrive med tastaturet i sirup. Som regel ligger det et sted midt i mellom.
Mens jeg skrev, innså jeg at min step outline er altfor liten. Jeg må gå grundigere til verks i utbygging av scener, se mer på forholdet mellom scenene slik at jeg kan bygge ut på en mer fornuftig måte. Det kan også være lurt å dele scenene i kapitler.
Ser også at det må bli på mandag - i morgen går det meste av tiden til å fullføre korrektur av bok seks. Det er ikke så mye jeg endrer i korrekturen, men det tar tid å lese. Jeg retter opp litt her og litt der, endrer på setninger og tasteleifer, og synes jeg har vært riktig så flink - helt til jeg får se språkvaskers versjon! Mer om det på mandag.
Det er spesielt en ting jeg må være bevisst på nå - tiden. Når på dagen, når på året ... Oppdaget i korrekturen at et kapittel der jeg kryssklipper mellom to hendelser som skjer samtidig, men på helt forskjellige steder, var det måne på et ene stedet og høylys dag på det andre ... Det er liksom greiest hvis jeg passer på sånt underveis. Årsaken er at scener bytter plass og da må også tiden tilpasses den nye plasseringen. Sukk.
En ting til: Elizabeth Georges bok heter Write Away. On Writing er skrevet av Stephen King. Det er jo så lett å ta feil av disse to forfatterne ...

Skrivelogg - dag 2 ...

Siden jeg skal skrive et ferdig manus på 31 dager, og manuset er på sånn ca 50.000 ord, må jeg gjøre det om til brukbare mål. Så jeg har satt som mål at jeg skal skrive 1500 ord pr dag - det blir ikke 50.000 ord, men jeg vet av erfaring at manuset vil bli endret med omskrivinger, klipp og lim, og språkvask, så til slutt ender det opp deromkring.
Målet er nådd for dag 1 - jeg har klart å la være å jukse, siden jeg hadde et par tusen ord fra før av. De siste syv sidene i bok seks ble flyttet over, siden en annen slutt passet bedre i den boken.
Når EG er ferdig med sin outline - dvs at hun lager lange lister over mulige scener og hvordan de henger sammen - syr hun dette sammen i noe hun kaller "Running plot-line". Noe som ser ut som en langt synopsis for meg. Jeg vet ikke om jeg gidder å gjøre det. Outlinescenene fungerer fint - jeg bruker gule lapper som jeg klipper opp i tre-fire remser, og skriver en scene på hver remse. På den måten kan jeg flytte på scenene til jeg føler at de faller på plass. Dette gjør jeg fortløpende, slik at jeg har en liste for mulige scener og en liste for scenene slik de er i manuset etterhvert som jeg skriver. På den måten har jeg en inspirasjonskilde på et ark, og en oversikt over historien på et annet.
Jeg har gitt meg selv lov til å skrive mer enn 1500 ord om det faller seg slik, men ikke færre. Siden jeg også leser korrektur på bok seks (som skal leveres på mandag), blir det snaut med tid merker jeg.

Skrivelogg - dag 1

1 januar 2010

Jeg har en måned på meg til å skrive bok nr syv i Ildfuglen. Det kan virke som en veldig kort tid – og det er det da også.
Vanligvis er min skriveprosess ganske rotete – jeg jobber med en ide, jeg har en løs tanke om hvor historien skal og hva den skal handle om, jeg finner karakterer, tid, setting – alle ting som gjør at jeg til slutt ender opp med en ferdig historie.
Det er ikke noe galt med den metoden, annet enn at den er tidkrevende. Det blir mye omskrivinger, mye som må forkastes, mye som legges i en mappe på datamaskinens skrivebord og glemmes like fort – jeg har mange, mange, mange dokumenter på maskinen som aldri blir åpnet igjen - mye skriving i blindgater og tuneller, for å si det sånn.
Det har jeg ikke tid til lenger. Jeg må produsere et manus på en måned, et manus jeg så har en uke eller to på å bearbeide, før det skal til trykkeriet. En helt annen ballgame, med andre ord.
Så jeg har brukt siste del av desember – mens jeg har språkvasket og jobbet med den sjette boken i Ildfuglen – til å tenke over hvordan jeg skal gå frem.
Å skrive et manus på så kort tid, krever planlegging og disiplin. Av natur er jeg er makelig anlagt (les: lat) ... så jeg er splittet mellom panikk og euforia.
Jeg tror dette blir gøy, jeg tror det blir spennende, og jeg er helt sikker på at jeg skal komme i mål, men jeg har nok av indre tvil som himler med øynene og ler rått ...
Så hva jeg gjort for å forberede meg på dette her?
Det første jeg bestemte meg for var å føre en skrivelogg. På den måten holder jeg oversikt over hvor langt jeg har kommet og hvordan historien utvikler seg. (Det blir ingen detaljer fra historien her – les boken når den kommer ut 30 mars!).
Det andre var å hente frem Elizabeth George's On Writing fra bokhyllen. (Jeg liker å lese bøker om det å skrive, selv om jeg sjelden følger de rådene jeg ser der. Så jeg har en samling med denne typen bøker).
George's bok er en pirkete, petimetete og gjennomgrundig presentasjon av hennes metode. (Hun er tidligere engelsklærer og hun holder skrivekurs ...).
Hun skriver skikkelige mursteiner, med kompliserte plot og mye research. Før hun begynner å skrive på selve boken, har hun laget side opp og side ned med karakterstudier, grundig researchet settingen, og laget ark på ark med plotlines og scener.
Jeg leste hele boken i forbindelse med et intervju jeg hadde med henne, og bare tanken på å jobbe på den måten gjorde meg matt. Så jeg la den i hyllen og der har den stort sett fått stå i fred.
Men hun skrev altså sin gjennombruddsroman, A Great Deliverance, på 45 dager – og den er på 332 sider. (Da skrev hun også mellom åtte og seksten timer pr dag). Så jeg har blåst støvet av boken hennes og er iferd med å teste ut metoden i praksis.
I første omgang har jeg konsentrert meg om hennes metode for å plotte historien – dette er noe som lett kan bli mekanisk og tvungent, jeg har i hvert fall ikke klart å bruke det så nøye før. Men jeg ser nå at det hjelper meg her.
Jeg lager en liste over alle scener jeg kan komme på, uavhengig av rekkefølge i handlingen, men som et utgangspunkt for historien. Dette gjør jeg til jeg ikke klarer å finne på noe mer – deretter leker jeg med scenene, setter dem i sammenheng, fjerner noen, legger til andre – og voila – jeg har så langt halve boken planlagt!
Nå er det sånn at ting skjer – underveis i en historie dukker det opp ideer og tanker som sender historien i en helt annen retning. Jeg må passe meg for det denne gangen ... kanskje passer sånne svinseturer best i neste bok?