Jeg vil gjerne at bloggen min skal ha tre kolonner - ikke to, som nå - men ikke for mitt bare liv klarer jeg finne ut hvordan jeg skal gjøre det! Hvis noen har gode råd å komme med, så tas alt imot med stor begeistring og takknemlighet. Jeg har forsøkt å hente en annen mal fra wordpress, men oppdaget at da kan jeg visstnok risikere å miste innholdet? Tror jeg ...
Sånn, nå må jeg tilbake til manus ...
onsdag 13. januar 2010
Skrivelogg - dag 13 ...
Forfallet har begynt! Ingen kvoteoppfylling idag heller. For engangs skyld har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg er på antibiotikakur og synes litt synd på meg selv. That's my story and I stick to it! Ord: 1039. Totalt: 18572 og 86 sider.
Jeg hadde laget meg en så fin outline for kapitlene 7-11 og så ble det bare tullball. Jeg skrev fire sider med scener, og det så veldig fint ut, men så la jeg dem til side og skrev etter innfallsmetoden. Riktignok med utgangspunkt i scenene, men ikke slik jeg hadde lagt opp til. Miss George ville vært sjokkert!
Av og til er det viktig å kaste all planlegging og plotting overbord og bare følge strømmen av ord. Sluttproduktet - og forfatteren - har godt av det.
Jeg er nok tilbake på den smale sti igjen imorgen, siden jeg da må ut og sette opp nye "veiskilt".
Jeg hadde laget meg en så fin outline for kapitlene 7-11 og så ble det bare tullball. Jeg skrev fire sider med scener, og det så veldig fint ut, men så la jeg dem til side og skrev etter innfallsmetoden. Riktignok med utgangspunkt i scenene, men ikke slik jeg hadde lagt opp til. Miss George ville vært sjokkert!
Av og til er det viktig å kaste all planlegging og plotting overbord og bare følge strømmen av ord. Sluttproduktet - og forfatteren - har godt av det.
Jeg er nok tilbake på den smale sti igjen imorgen, siden jeg da må ut og sette opp nye "veiskilt".
tirsdag 12. januar 2010
Skrivelogg - dag 12 ...
Først tall: ord i dag: 1362. totalt: 17533 og 82 sider. Det kryper fremover, med andre ord. 138 ord for lite er ikke så mye å skryte av, men det er slik forfallet begynner ...
Ble litt mindre skriving på bok syv i dag fordi jeg trengte litt forandring. Jeg har et annet manus som jeg flikker på innimellom seriebøkene, et manus som har fulgt meg i noen år. En vakker dag blir jeg nok ferdig med det. (Jeg har jo klart å skrive ferdig bøker før ...). Mitt andre manus nærmer seg 400 sider, noe som er bra, men det er fryktelig ustrukturert, spesielt mot slutten. Nå er vi to stykker på det manuset, så det går frem og tilbake mellom oss. Og hver gang blir det flere forandringer. (Jeg husker vagt en film med Michael Douglas hvor han skrev på et bokmanus, men ikke klarte å sluttføre det - han var oppe i noen tusen sider. Jeg håper vi klarer å stanse før det). Av og til er det bra å være to, andre ganger kan det være mindre bra. Men vi er begge fast bestemt på å gjøre det ferdig - vi er blitt enige om å ikke jobbe med nytt barnegrøsserbok før jobben er gjort - og det er noe vi synes er så morsomt at da blir det nok gjort!
Dessuten fikk jeg en ide til en annen serie som jeg måtte tygge litt på. Jeg tror jeg er inne på noe brukbart. En serie medfører jo at man jobber med den samme historien gjennom mange bøker - og da må ideen være en som jeg kan knytte meg til, som jeg kan glede meg til å jobbe med hver eneste dag. Ellers kan det bli fryktelig tungt og vanskelig, tror jeg.
Når jeg skriver på et prosjekt, har jeg hele tiden andre prosjekt ved siden av, ellers risikerer jeg å bli sittende med hendene i fanget og må begynne fra scratch. Da setter panikken inn ...
Det ser ikke ut til at Elizabeth George har det problemet. Hun løper rundt og gjør research med sitt lille kamera, går hjem og lager karakterskjemaer og outlines til den store gullmedaljen og haler massive bøker i land. Sukk.
Ble litt mindre skriving på bok syv i dag fordi jeg trengte litt forandring. Jeg har et annet manus som jeg flikker på innimellom seriebøkene, et manus som har fulgt meg i noen år. En vakker dag blir jeg nok ferdig med det. (Jeg har jo klart å skrive ferdig bøker før ...). Mitt andre manus nærmer seg 400 sider, noe som er bra, men det er fryktelig ustrukturert, spesielt mot slutten. Nå er vi to stykker på det manuset, så det går frem og tilbake mellom oss. Og hver gang blir det flere forandringer. (Jeg husker vagt en film med Michael Douglas hvor han skrev på et bokmanus, men ikke klarte å sluttføre det - han var oppe i noen tusen sider. Jeg håper vi klarer å stanse før det). Av og til er det bra å være to, andre ganger kan det være mindre bra. Men vi er begge fast bestemt på å gjøre det ferdig - vi er blitt enige om å ikke jobbe med nytt barnegrøsserbok før jobben er gjort - og det er noe vi synes er så morsomt at da blir det nok gjort!
Dessuten fikk jeg en ide til en annen serie som jeg måtte tygge litt på. Jeg tror jeg er inne på noe brukbart. En serie medfører jo at man jobber med den samme historien gjennom mange bøker - og da må ideen være en som jeg kan knytte meg til, som jeg kan glede meg til å jobbe med hver eneste dag. Ellers kan det bli fryktelig tungt og vanskelig, tror jeg.
Når jeg skriver på et prosjekt, har jeg hele tiden andre prosjekt ved siden av, ellers risikerer jeg å bli sittende med hendene i fanget og må begynne fra scratch. Da setter panikken inn ...
Det ser ikke ut til at Elizabeth George har det problemet. Hun løper rundt og gjør research med sitt lille kamera, går hjem og lager karakterskjemaer og outlines til den store gullmedaljen og haler massive bøker i land. Sukk.
mandag 11. januar 2010
Skrivelogg - dag 11 ...
1544 ord: totalt: 16171 og 75 sider.
Noe av det vanskeligste for meg akkurat nå, er å få tid nok til research. Det krever både tid og konsentrasjon, det også.
Jeg har oversikt over tidsperioden, men jeg liker å finne små gullkorn som jeg kan bruke. Tormod Torfæus er et slikt gullkorn.
Da jeg begynte å gjøre research til Ildfuglen, regnet jeg ikke med å finne noe annet enn fattige folk som hadde slitt seg til en tidlig grav. På slutten av 1600-tallet fantes det ingen by eller kjøpstad i Haugesund, bare et par vertshus og ca 10-15 gårder hvor folk levde av jorden og fisket.
Men på Karmøy bodde altså Torfæus som skrev den første norgeshistorien på oppdrag av danskekongen. Torfæus var islending, utdannet i København, fascinert av de islandske sagaene og mente at Snorre var en historisk kilde. Dessuten var han en hissigpropp av format.
Han måtte jeg jo bare bruke! Så i Ildfuglen er Torfæus Andrines uformelle lærer. Av ham lærer hun latin og engelsk, hun lærer historie og andre ting han synes at et ungt menneske burde få med seg av kunnskaper. Dette er å ta seg store friheter med historisk fakta, selvfølgelig - og det er det som gjør det så morsomt.
Tross alt er skriving av skjønnlitteratur hele tiden et spørsmål om "hva hvis ..." Så hva hvis Tormod Torfæus hadde blitt oppsøkt av en kunnskapstørst ungjente med en fortid hun ikke forsto? Jeg velger å tro at han ville ha hjulpet henne så godt han kunne - om ikke annet så fordi han syntes historien hennes var fascinerende.
Noe av det vanskeligste for meg akkurat nå, er å få tid nok til research. Det krever både tid og konsentrasjon, det også.
Jeg har oversikt over tidsperioden, men jeg liker å finne små gullkorn som jeg kan bruke. Tormod Torfæus er et slikt gullkorn.
Da jeg begynte å gjøre research til Ildfuglen, regnet jeg ikke med å finne noe annet enn fattige folk som hadde slitt seg til en tidlig grav. På slutten av 1600-tallet fantes det ingen by eller kjøpstad i Haugesund, bare et par vertshus og ca 10-15 gårder hvor folk levde av jorden og fisket.
Men på Karmøy bodde altså Torfæus som skrev den første norgeshistorien på oppdrag av danskekongen. Torfæus var islending, utdannet i København, fascinert av de islandske sagaene og mente at Snorre var en historisk kilde. Dessuten var han en hissigpropp av format.
Han måtte jeg jo bare bruke! Så i Ildfuglen er Torfæus Andrines uformelle lærer. Av ham lærer hun latin og engelsk, hun lærer historie og andre ting han synes at et ungt menneske burde få med seg av kunnskaper. Dette er å ta seg store friheter med historisk fakta, selvfølgelig - og det er det som gjør det så morsomt.
Tross alt er skriving av skjønnlitteratur hele tiden et spørsmål om "hva hvis ..." Så hva hvis Tormod Torfæus hadde blitt oppsøkt av en kunnskapstørst ungjente med en fortid hun ikke forsto? Jeg velger å tro at han ville ha hjulpet henne så godt han kunne - om ikke annet så fordi han syntes historien hennes var fascinerende.
søndag 10. januar 2010
Skrivelogg - dag 10 ...
Utmerket arbeidsdag. 1566 ord - totalt 14627 og 68 s. Jeg ligger med andre ord 767 ord foran skjema. Det er ikke så mye, men det er bedre enn at det er for lite. De første hundre siden er de seigeste, det er som å klatre oppover en bratt bakke, med mange fall nedover - litt som Sisyfos, bortsett fra at jeg jo vet at jeg kommer på toppen på ett eller annet tidspunkt. Fra hundre sider og utover flyter resten av historien mye lettere, fordi fundamentet er på plass.
Det er underholdende å lese om håndverket hos EG. Blant annet lærte jeg i dag at Andrines sølvkule er en "MacGuffin".
Begrepet kommer fra Alfred Hitchcock. En MacGuffin er et objekt eller gjenstand som alle vil ha tak i, og som driver handlingen videre. Hitchcock selv mente at det ikke spilte noen rolle hva det var, siden publikum ikke brydde seg noe om det likevel. George Lucas derimot mente at en MacGuffin måtte være uhyre viktig, og at publikum måtte bry seg nesten like mye om det som de gjorde om heltene og skurkene i filmen.
Eksempler på en MacGuffin: Reisepapirene i Casablanca og dødsstjernen i Star Wars episode IV: A New Hope.
Andrines sølvkule er i godt selskap, med andre ord.
Det er underholdende å lese om håndverket hos EG. Blant annet lærte jeg i dag at Andrines sølvkule er en "MacGuffin".
Begrepet kommer fra Alfred Hitchcock. En MacGuffin er et objekt eller gjenstand som alle vil ha tak i, og som driver handlingen videre. Hitchcock selv mente at det ikke spilte noen rolle hva det var, siden publikum ikke brydde seg noe om det likevel. George Lucas derimot mente at en MacGuffin måtte være uhyre viktig, og at publikum måtte bry seg nesten like mye om det som de gjorde om heltene og skurkene i filmen.
Eksempler på en MacGuffin: Reisepapirene i Casablanca og dødsstjernen i Star Wars episode IV: A New Hope.
Andrines sølvkule er i godt selskap, med andre ord.
lørdag 9. januar 2010
Skrivelogg - dag 9
Litt fredagsfølelse idag, selv om jeg lenge innbilte meg at det var torsdag av en eller annen grunn.
Idag: 606 ord. Total: 13061 ord, 61 sider. Det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden, jeg har brukt det meste av dagen til å plotte. Hver scene skal følges av noe som skjer senere, eller drive handlingen videre, eller fortelle noe om karakterene ...
Jeg rotet fælt en stund. Plutselig virket alt bare dumt, og har jeg ikke skrevet dette før ... men det tok seg heldigvis opp etter at jeg flyttet gule lapper rundt på arket, strøk, forkastet og fant på nye ting. Til slutt satt jeg igjen med en fin outline for de neste fire kapitlene.
Nå har det gått noen uker (i historien) siden første del sluttet - og ting har forandret seg litt i personenes liv. Ingen har dødd ennå, men et liv henger i en tynn tråd ...
Den nye delen må drive handlingen fremover igjen, og øke spenningen. Det tror jeg nok at den gjør. I hvertfall omtrent frem til midten av hele boken.
Digresjon: Det fantes en fyr på attenhundretallet som tok patent på et hjul man kunne snurre på, omtrent som en tombolaskive (?). På de forskjellige kortene sto det ting som: tar selvmord, skyter presten o.l. (Jeg husker ikke nøyaktig, men det var noe i den dur). Så hvis man var forfatter og sto fast i handlingen, var det bare å snurre på hjulet og skrive om det som dukket opp. De solgte visstnok som varmt hvetebrød (Kilde: King: On writing). Agatha Christie lå i badekaret og spiste epler mens hun spant historiene sine - det er ikke praktisk for meg. Ikke har jeg badekar og ikke spiser jeg noe særlig epler.
Uansett må jeg regne med at helgen blir fylt av jobb, enten det nå blir på pc eller papir. (Vel, PC blir det uansett - jeg må ha minst 3000 ord til søndag!)
GOd natt!
Idag: 606 ord. Total: 13061 ord, 61 sider. Det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden, jeg har brukt det meste av dagen til å plotte. Hver scene skal følges av noe som skjer senere, eller drive handlingen videre, eller fortelle noe om karakterene ...
Jeg rotet fælt en stund. Plutselig virket alt bare dumt, og har jeg ikke skrevet dette før ... men det tok seg heldigvis opp etter at jeg flyttet gule lapper rundt på arket, strøk, forkastet og fant på nye ting. Til slutt satt jeg igjen med en fin outline for de neste fire kapitlene.
Nå har det gått noen uker (i historien) siden første del sluttet - og ting har forandret seg litt i personenes liv. Ingen har dødd ennå, men et liv henger i en tynn tråd ...
Den nye delen må drive handlingen fremover igjen, og øke spenningen. Det tror jeg nok at den gjør. I hvertfall omtrent frem til midten av hele boken.
Digresjon: Det fantes en fyr på attenhundretallet som tok patent på et hjul man kunne snurre på, omtrent som en tombolaskive (?). På de forskjellige kortene sto det ting som: tar selvmord, skyter presten o.l. (Jeg husker ikke nøyaktig, men det var noe i den dur). Så hvis man var forfatter og sto fast i handlingen, var det bare å snurre på hjulet og skrive om det som dukket opp. De solgte visstnok som varmt hvetebrød (Kilde: King: On writing). Agatha Christie lå i badekaret og spiste epler mens hun spant historiene sine - det er ikke praktisk for meg. Ikke har jeg badekar og ikke spiser jeg noe særlig epler.
Uansett må jeg regne med at helgen blir fylt av jobb, enten det nå blir på pc eller papir. (Vel, PC blir det uansett - jeg må ha minst 3000 ord til søndag!)
GOd natt!
fredag 8. januar 2010
Skrivelogg - dag 8 ...
Underlig nok kom jeg i mål idag også. Noen ganger kan jeg bare ikke stenge verden ute, og da blir skrivingen forstyrret. Sånn er det bare, med mindre jeg velger å bli eremitt i en pappeske på et isflak ...
Min muse dukket opp som bestilt!
1840 ord, noe som bringer meg opp til 12445 ord og 58 sider. Det beste var at det gikk av seg selv. Før jeg visste ordet av det, var jeg ferdig med første del.
Boken har jeg delt inn i tre deler etter klassisk modell: Begynnelsen, Midten og Slutten. Stort enklere kan det ikke bli. Så i dag ble jeg ferdig med begynnelsen! Det er nesten så jeg føler meg som Churchill: This is not the end, this is not even the beginning of the end, but it is the end of the beginning ....
Imorgen må jeg trekke frem EG igjen før jeg begynner på midtseksjonen. Hun har nemlig et utmerket poeng som jeg ikke har tenkt så mye på tidligere. Hvis forarbeidet er godt nok - dvs jeg kjenner karakterene mine, jeg har en outline som driver historien videre, jeg har gjort research så jeg vet hvordan de brant brennevin på 1600-tallet - hvis alt det er gjort ordentlig - da kan jeg konsentrere meg om håndverket, om språket, om skrivekunsten for å ta i litt hardt i det. Da er det bare det morsomme igjen!
Det kan jo bli riktig så spennende ...
Min muse dukket opp som bestilt!
1840 ord, noe som bringer meg opp til 12445 ord og 58 sider. Det beste var at det gikk av seg selv. Før jeg visste ordet av det, var jeg ferdig med første del.
Boken har jeg delt inn i tre deler etter klassisk modell: Begynnelsen, Midten og Slutten. Stort enklere kan det ikke bli. Så i dag ble jeg ferdig med begynnelsen! Det er nesten så jeg føler meg som Churchill: This is not the end, this is not even the beginning of the end, but it is the end of the beginning ....
Imorgen må jeg trekke frem EG igjen før jeg begynner på midtseksjonen. Hun har nemlig et utmerket poeng som jeg ikke har tenkt så mye på tidligere. Hvis forarbeidet er godt nok - dvs jeg kjenner karakterene mine, jeg har en outline som driver historien videre, jeg har gjort research så jeg vet hvordan de brant brennevin på 1600-tallet - hvis alt det er gjort ordentlig - da kan jeg konsentrere meg om håndverket, om språket, om skrivekunsten for å ta i litt hardt i det. Da er det bare det morsomme igjen!
Det kan jo bli riktig så spennende ...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
