Da jeg var liten (på sekstitallet) hendte det at vi reiste til London for å reise med pappas båt - det var ikke hans båt, men han var kaptein, så litt hans båt var det jo - og da sørget vi alltid for å få noen dager i storbyen. Å komme fra lille Haugesund til gedigne London var stort, selv om jeg på det tidspunktet ikke helt forsto hvor stor London var. Men jeg husker at jeg fikk noen mynter og beskjed om å kjøpe "snop". Jeg sto med pengestykket klemt i hånden mellom to rader av sukkertøybokser i to høyder; det var sukkertøy i så mange varianter og farger at jeg trodde jeg hadde havne i himmelen. Jeg husker ikke lenger hva jeg kjøpte, men jeg husker følelsen av ærefrykt.
I dag blir jeg ikke lenger så imponert av sukkertøy, men jeg får akkurat samme følelsen når jeg kommer inn i en bokhandel, og særlig antikvariater. I mitt nabolag ligger et liten antikvariat. Det er ikke mer enn to rom, stappfulle av bøker, de ligger i hauger på gulvet, på bordene og i vinduet. En riktig snopebutikk for bibliofile. Det er ikke alltid jeg går forbi, det er ikke alltid jeg har råd til å snuse rundt der inne, men jeg har hatt stor nytte av den når det gjelder bøker som er for gamle til at de er å få i e-bok - researcbøker av typen Conradine Dunker f.eks.
Eller som her om dagen da de hadde en utstilling av gamle barnebøker og særlig en bok lyste mot meg.
Marens lille ugle. Noen husker sikkert filmatiseringen med Grethe Kausland, og sikkert enda flere husker boken. Jeg elsket den. Den er morsom og spennende - og med et sånt herlig språk at jeg aldri har glemt den. Den kom ut første gang i 1957, men er en klassiker som har blitt utgitt på nytt flere ganger.
Smakebiten er fra begynnelsen:
"Morgenen var den verste tiden på døgnet, syntes han, da måtte man stå opp - og dermed var man utslitt for resten av dagen. Ja, ja, det gikk så lenge man var ung og hadde krefter til å krype til sengs igjen, tenkte Sebaldus, han gruet seg til alderdommen."
Mange gode smakebiter hos Mari: Flukten fra virkeligheten
