Smakebit på søndag: BItter Harvest

Jeg har ikke lest ut Liv Heges novellesamling ennå - jeg koser meg med den, så den skal vare litt. Derimot har jeg akkurat avsluttet Bitter Harvest av Michael R. Hicks. Dette er del to i en trilogi, der neste bok kommer til neste år (grrr ...). Dette er en mann som kan skrive action, det  er nesten ikke mulig å puste mens man leser. Jeg har hatt en intens Hicks periode den siste tiden; jeg har lest seks av hans In Her Name bøker, og nå to av hans thrillere. Jeg kommer aldri til å spise mais igjen ...

Smakebiter mot slutten av boken etter at vår helt Jack har forsøkt å fly fra ytre Russland til norskegrensen. Ikke helt lett siden the bad guys i denne boken virkelig er bad guys av typen som river folk i stykker og gafler dem i seg ...

"I'm Kaptein Frode Stoltenberg of the Forsvarets Spesialkommando, Norwegian Special Forces". He made a signal with his hand, and two men materialized beside him.

(Bare fordi jeg synes det er veldig morsomt med den norske slengen på historien ...)

Flere smakebiter av ypperste klasse hos Mari på Flukten fra virkeligheten

God natt og god søndag :D

Lyst på en gratis thriller?

Jeg fikk muligheten til å overta restlageret av Under den hvite bro som jeg har skrevet sammen med Anan Singh. Da jeg sa ja til å ta imot 168 eksemplarer, glemte jeg at det faktisk er ganske mange bøker ... jeg hentet i dag fire kasser som hver veide 15 kg.
Så, hvis noen har lyst på en gratis bok, så er det bare å si fra. Her er ingen tidsfrist, ingen loddtrekning, og ingen krav. (Har du lyst til å melde deg på hos meg på Facebook, Twitter eller her, så hjertelig velkommen - men det blir ingen ekstra poeng, altså).
Alle som vil ha får bok!
Ok, med signatur også ...

En smakebit: Synet av huden hennes opphisset ham. Han kledde av seg sine egne klær og la seg ved siden av henne. Strøk over henne med varme fingre mens han ventet på at hun skulle våkne.

Fra baksiden:
Morderen leter etter veien hjem. Gjennom groteske malerier snakker han til spansk-norske Andrea i Oslo. Det første maleriet, som dukker opp i Andreas leilighet, viser seg å ha klar forbindelse til drapet på en rødhåret småjente fra Slemdal.
En uskyldig barnesang har plaget Andrea så langt tilbake som hun kan huske. Men hvor mye husker hun egentlig?
Drosjesjåføren Dara Singh, med en fortid i CID, det indiske KRIPOS, trekkes inn i etterforskningen. Mye mot sin egen, og politiets vilje.




Altså, bare for å ha sagt det: Dette er ingen bok for sarte sjeler, det er absolutt ingen kosekrim. Det er snakk om en seriemorder med en forkjærlighet for rødhårede småjenter ...
Boken kom ut i 1996 og er min andre bok.

Invitasjon til bokprat ...

Norske Romanserier og Schibsted forlag inviterer til bokprat om underholdnings- og serieromaner. Kaffe og kake, og 400 kroner - høres ikke det bra ut? Jeg sier som Bente Pedersen; det skal bli interessant å se hva folk sier, men jeg kan ikke love at jeg kommer til å skrive noe annerledes enn hva jeg gjør nå ...

Mer informasjon kommer her etterhvert:

Norske romanserier på Facebook

Norske romanserier på Schibsteds sider

Smakebit på søndag: Kjærlighet, løgner og ølglass

Jeg får slenge meg på helt på tampen i dag ...

 

 

Denne boken fikk jeg av forfatteren på bokbloggertreffet forrige helg og den har ligget på skrivebordet siden. Jeg har det bittelitt travelt for øyeblikket, så veldig mye tid til lesing har det ikke vært. Og hva passer bedre da en en novellesamling?

Liv Hege Refsdal har skrevet 13 novcller - i seg selv et vågestykke, for det er virkelig ikke mange novellesamlinger som utgis lenge. Det er jo synd. Jeg har lest et par av Liv Heges noveller tidligere, men det var i ukebladsform og det er annerledes. Noveller i ukeblader er et helt eget format og ikke spesielt litterære.

Disse novellene er definitivt ikke ukebladmateriale, så de skal da heller ikke leses sånn.

Jeg skal akkurat begynne på min fjerde novelle og så langt er jeg ganske imponert (og litt misunnelig). En av novellene er jeg ikke sikker på om jeg skjønte, så den må jeg lese om igjen. De to andre hadde noe Roald Dahlsk over seg - ikke barnebokRoald, men novelleRoald. Det er lovende!

 

Smakebiten der fra den fjerde novellen: Bestevenner:

Vissheten om at du før eller siden vil komme tilbake, sitter i meg. Jeg er jo din aller beste venn. Det er lenge siden jeg har sett deg nå.

Det var en av de sommerdagene da himmelen gråt hemningsløst og lot store tårer falle, ikke et eneste lite sandkorn var tørt.

 

 

 

 

 

Mange flere smakebiter finner dere her hos Mari: Flukten fra virkeligheten

Forslag til bokbloggerregler ...

Jeg kunne ikke dy meg ...

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill,

og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Favorittbokmerke

Denne lille utfordringen har spredd seg rundt på bloggenene og alle har enten et nydelig bokmerke og en like nydelig historie, eller bare et bokmerke de liker. Jeg har aldri i mitt liv klart holde på et bokmerke mer enn ca et kapittel. Da måtte jeg ha limt det fast i boken, og det ødelegger jo noe av hensikten. Så her er et lite knippe av bokmerker jeg bruker - selv om min absolutte favoritt er eseløret ...

 

 

Linker til andre bokmerker  her: Anettes bokboble

En slags smakebit: Bokbloggertreff og tanker i ettertid

Bokbloggertreffet i dag var fantastisk morsomt. Arrangørene har gjort en kjempejobb og jeg håper det blir en årlig begivenhet. Og det kan gjerne vare lenger neste gang!

Vi var noen og femti kvinner – og en mann ...
Jeg kom hjem med handlenett og ryggsekk full av bøker, jeg fikk hilst på folk som skriver blogger jeg leser, sagt hallo til nye folk, fikk ikke hilst på alle jeg hadde lyst til å si hei til, og det ble ikke så mye tid til å snakke med de som jeg faktisk fikk tid til å snakke med – om det gir mening. Jeg fikk med meg det meste av bokbloggdebatten, men måtte løpe før de var ferdige. Det var synd, for tematikken er interessant.
Noe var jeg enig med, andre ting tror jeg neppe er gjennomførbart. Mens jeg satt der, lurte jeg på om ikke bokbloggerne burde ha en Vær Varsom-plakat, a la det journalister har, men nå er jeg ikke så sikker lenger.
Når noe er nytt – som jo blogging om bøker forsåvidt er – så er det i utgangspunktet kaotisk. Noen kalte bloggsfæren for anarkistisk i debatten i dag og det er jo sant. Problemet er at når noe er anarkistisk, så oppstår det alltid et behov for organisering – man må ha ordnede forhold og retningslinjer slik at alle vet hva de skal gjøre. Det er veldig menneskelig, og jeg tror i dette tilfellet, veldig feil.
Må alle bokblogger være skrevet etter bestemte normer? Skal bokblogging være av høy kvalitet, og dermed bare dreie som seg om det som er litterært? Kan det ikke være sånn at folk som leser bøker har lyst til å dele sin opplevelse med andre, og that's it?
De av bloggerne som har andre ambisjoner, som ønsker å gjøre noe mer ut av sin blogg og sine interesser, vil etterhvert bli bedre og bedre, og mer seriøse. Hurra for det. De andre som har lyst til å kose seg med bloggen sin og som kanskje ikke ønsker noe mer, må få lov til å gjøre det. Jeg synes ikke listen skal være så høy at noen mister motet. Hvem vet, en av kosebloggerne kan ende opp som en superb kritiker med tid og stunder – og mer erfaring.
En annen ting som slo meg var forholdet mellom forlag og bloggere. Hm. Forlagene ønsker selvsagt så mye omtale av sine bøker som overhodet mulig, de deler villig ut bøker og behandler bloggerne på mer eller mindre lik linje som anmeldere i avisene. Bloggerne på sin side velger de bøkene de vil anmelde – noen får de som leseeksemplarer, andre kjøper de selv.
Det jeg tenkte på var forholdet mellom forfatter og bokblogger. Jeg skriver en blogg der jeg blogger om andres bøker og mine egne bøker. Jeg er ikke mye til anmelder, men jeg deler gjerne hva jeg har fått ut av en bok, jeg velger bøker etter hva jeg liker og gidder sjelden å lese en bok fordi den ligger øverst på boklisten. Jeg omtaler ikke andre serieromaner siden jeg skriver i sjangeren selv. Det føles ikke riktig, så da lar jeg være. Når jeg har en barnebok ute, så omtaler jeg ikke andre barnebøker. Det er da også de eneste restriksjonene jeg legger på meg selv. Jeg har veldig lave ambisjoner for bloggen, den er mer som en hobby.
Men altså, for å komme til poenget, så er jeg på den ene siden veldig glad for kontakten med folk som leser, det være seg om de leser mine bøker eller ikke, men det slo meg at kanskje det er vanskelig å anmelde noen du føler at du kjenner på ett eller annet vis? Er man «snillere» mot forfatteren som har en blogg man besøker, enn forfatteren som ikke har en blogg? Jeg håper selvfølgelig det ...

Litt usammenhengende, ja, men det er sent på dagen og jeg har stått opp relativt tidlig i dag ...

 

Ang smakebit så er jeg fortsatt fordypet i In Her Name-serien til Michael R. Hicks...

 

Mari har gjort seg noen tanker om bokbloggerverdenen på dagen smakebit: Flukten fra virkeligheten

 

Smakebit på søndag: Dead Soul

Siden jeg lastet ned Michael R. Hicks' bok Season of Harvest gratis etter anbefaling av Kindlejoy, er jeg bitt av Hicks-basillen - heldigvis. Bok to i denne uhyre spennende serien om GMO-mat vs Aliens, kommer i neste uke, og i mellomtiden måtte jeg jo ha noe annet å lese!

I dag morges kjøpte jeg den tredje boken i hans Sci-fi serie In Her Name. Den første er gratis - for å få deg hektet, så klart - men når de neste koster 5 dollar hver, så er det helt iorden for min del. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle finne krigshandliger i "det ytre rom" så fascinerende, men det gjør jeg altså. Nå er jeg veldig glad i Sci-fi, helt siden jeg leste Ray Bradbury i min veldig grønne ungdom. Sånt setter dype spor i en lesers sjel ...

I Her Name handler om at menneskene (det er oss) har reist ut i universet på jakt etter planeter de kan bosette og også etter intelligent liv. Det finne de omsider - så til de grader at deres eksistens nå er truet. Motstanderne kalles for Kreelans, og er en urgammel rase aliens. Hele deres eksistens går ut på å vise ære og mot i krig, samtidig søker de etter tegn på intelligent liv selv. Når de treffer på menneskene håper de at de har funnet verdige motstandere, selv om de ser på folk (oss) som noe smartere enn dyr og fullstendig uten sjel ... en morsom tvist er at Kreelans er alle kvinner. Riktignok blå og med hoggtenner, men altså bare kvinner. Deres menn er kun i bruk i avl ... hm.

Okay: Dagens smakebit fra Dead Soul:

Ku'ar-Marekh could of course sense the warriors, but she also sensed something else, and stopped at the bottom of the ramp, casing her second sight in the world around her.
A human.

Jeg tror det var Stephen Hawkins som har sagt at hvis det finnes andre intelligente "folk" der ute, så bør vi være veldig stille og veldig forsiktige - sannsynligheten for at disse andre er smartere og farligere enn oss, er i høyeste grad sannsynlig. Jeg fikk fryktelig lyst til å kalle tilbake Voyager-satelitten da jeg leste akkurat det ...



Flere smakebiter her: Flukten fra virkeligheten

Derfor ga jeg opp Death comes to Pemberley

Som jeg sa da jeg brukte denne boken som min smakebit på søndag, så er jeg ikke så overvettes begeistret for denne typen litteratur. Jeg forstår ikke hensikten med den, for å være ærlig. Hvis det kommer fra en ukjent forfatter som ikke stoler på sine egne historier og sine egne evner, og derfor tror det vil være lettere å bruke yndlingsforfatterens univers, så skjønner jeg det. Men jeg fatter ikke at en så dyktig forfatter som James gjør det samme. Muligens har hun gjort det for å more seg selv, det er sånn jeg oppfatter det.

Jeg ga opp etter å ha lest kapittel 4. Jeg leste slutten før jeg ga meg, men ble ikke noe mer inspirert av å lese hele boken av den grunn.

Etterpå leste jeg P. D. James' etterord for å se om hun sier noe om hvorfor hun har skrevet boken i håp om å forstå motivasjonen hennes bedre. Så vidt jeg kan se er det fordi hun hadde en ide som passet til en historisk krim, og fordi hun er stor fan av Jane Austen. Visstnok har det vært skrevet opptil 70 oppfølgere til Pride and Prejudice. De aller fleste av disse har ingen hørt om. Det er det sikkert en grunn til.

Jeg er en stor fan av P.D.James – jeg håper også at jeg kan skrive bøker når jeg er 91 - jeg har lest nesten alt hun har skrevet og ikke for mitt bare liv forstår jeg hvorfor hun har skrevet denne.

 

I etterordet sier hun bl.a.: «My own feelings about sequels is ambivalent, largely because the greatest writing pleasure for me is in the creation of original characters, and I have never been tempted to take over another writer's people or worlds, but I can well understand the attraction of continuing the story of Elizabeth and Darcy.»

Og så skriver hun en oppfølger likevel.

Mitt problem med boken er at den verken er P.D.James eller Jane Austen. Stilen til disse to er vel så forskjellig som det kan få blitt, og språket virker anstrengt. Jeg skjønner at James har jobbet intenst for å få språket så «Austensk» som mulig, men det hjelper ikke. Mens jeg slukte Pride og Predjudice, koste meg med settingen, og ble fengslet av karakterene, forble jeg likegyldig til karakterene i Death comes to Pemberley.

For meg blir det som å plagiere en annen forfatters univers, uansett hvor lenge siden boken ble publisert. Jeg er ganske sikker på at hvis jeg skrev en historie om Adam Dalgliesh ville P.D.James' agenter vært på telefonen to minutter etter at de fikk vite om det. Men hvis copyrighten har gått ut, så er det ikke lenger plagiat?

Hm.

Smakebit på søndag - Season of Harvest

Uke 35 ble adskillig mer hektisk enn jeg hadde innbilt meg. På onsdag traff jeg Skjebnesøstres fantastiske illustratør Kjetil Nystuen og spiste middag med ham og min flotte redaktør. På torsdag fylte jeg femti, så da ble ikke gjort så mye annet enn å spise god mat og kose meg, og på fredag hadde jeg redaktørmøtet om neste bok - da blir det ikke mye tid til blogging.

Men jeg har lest!
Jeg har fullstendig gitt opp Death comes to Pemberley - hva meg angår kan de sudle rundt på The Estate til krampe tar dem. Jeg skal forsøke å få til et innlegg med hvorfor jeg syntes den var drepende kjedelig.

Fra bokblogger Kindlejoy (Season of the Harvest) fikk jeg tips om gratis bok til min lille kindle. Det er en Sci-fi bok av Michael R. Hicks, som jeg ikke har hørt om. Men nå er jeg forelsket ... Season of the Harvest er første bok av en trilogi og neste kommer nå i september!
 Kort fortalt handler den om GMO dvs genmodifisert mat - og hva som egentlig er årsaken til at man i USA ikke får tak i andre kornsorter enn GMO-variantene. Det er skikkelig skummel lesing og jeg tror neppe jeg kommer til å se på en maisboks helt på samme måten igjen.

Smakebiten er fra kapittel 6:

She nodded in understanding before shouting a\something at one of the others. When she turned back to him, he thoujght about how exotically beautiful her eyes were as he floated away into darkness.


 Flere god smakebiter finner dere her: Flukten fra virkeligheten