Dette er ikke akkurat en anmeldelse, mer en leseropplevelse. Siden jeg skryter av boken i Hjemmets påskenummer, så synes jeg jo at jeg bør skrive noe om den her også...
Jeg er sånn passe begeistret for fantasy. Ofte blir forfatteren så opptatt av univeret som skapes at historien forsvinner, og da blir det fort kjedelig. Eller det pøses på med alver og troll, og igjen forsvinner historien.
Men så ble jeg gjort oppmerksom på Kristine Toftes Song for Eirabu og skaffet meg et eksemplar. Jeg kikket på begynnelsen, bladde litt her og der, og leste slutten – som jeg pleier. Men så var det det at den var på nynorsk og så lang (555 sider!), og der og da orket jeg ikke.
Jeg ga bort eksemplaret mitt før jeg var kommet ordentlig igang. Og så angret jeg, men da var det for sent. Jeg fikk heldigvis en ny kopi og denne gangen klarte jeg ikke å legge den fra meg.
Song for Eirabu ville ikke vært den samme boken hvis den ikke hadde blitt skrevet på nynorsk, tror jeg. Språket flyter godt, og fordi Kristine Tofte har laget en fantasyverden basert på det norrøne, fungerer det perfekt. Man kan ikke blote på bokmål – strengt tatt ble det heller ikke gjort på nynorsk, men who cares. Det fungerer fantastisk godt.
Jeg glemte både tid og sted (og jeg har ikke tid til å glemme tid og sted), og leste den ut på noen dager. Jeg kommer garantert til å lese den igjen, langsommere, for riktig å kunne nyte historien. Gjerne like etter at jeg har lest ferdig bok 2.
Bloggerne satte igang en aksjon for å «redde» boken for noen uker siden, det var sånn jeg ble oppmerksom på den. Sikkert mange andre også. Akkurat det synes jeg er utrolig morsomt å se. En bok som dette, som vel er noe av det beste jeg har lest på norsk på år og dag, burde leses av så mange som overhodet mulig. Godt noen tok tak i det!
Forhåpentligvis blir Song for Eirabu solgt til utlandet, og da vil garantert salget skyte i været, tenker jeg. Jeg håper det for da vil Kristine Tofte sikkert bli inspirert til å skrive mange, mange flere bøker som dette.
***
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Dette er en historie om tre kongeriker, to unge søstrer og en spådom om verdens ende. Det hele utspiller seg i et fiktivt univers med utspring i norrøne myter.
Kristine Tofte (f.1970) er utdanna psykolog. Ho har og studert religionsvitskap.
Kristines blogg: Vårljos
Omtale fra forlaget:
For første gong på mange år kjem no endeleg norsk, fantastisk litteratur skrive for vaksne, av svært høg litterær kvalitet. Psykologen Kristine Tofte har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, som ho har fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og mytiske skapnader. Tofte har eit sikkert og litterært språk, og med sin psykologiske innsikt gjer ho kampen mot verdas undergang både levande og gripande for lesaren. Her blir menneska sin vilje og eigne val sett opp mot gamle spådomar og gudane sine krefter. Me møtar her dei to systrene Ragna og Berghitte, som utan å vite om det er blitt peika ut av gudane som særskilde reiskap. Ragna blir innvigd som offerprestinne, medan Berghitte blir dronning.Denne fabelforteljinga er meint å strekkja seg over to bind, og rettar seg i hovudsak mot vaksne og kanskje særs kvinnelege lesarar.Kristine Tofte (f.1970) er utdanna psykolog. Ho har og studert religionsvitskap.
Kristines blogg: Vårljos
