Dette er noe jeg forsøker å få med meg hver søndag, men jeg har ikke lagt ut noe selv. Det har sammenheng med at jeg har liten tid til å lese for øyeblikket. Men jeg klarte ikke å la være å kjøpe Val McDermids nye bok. The Retribution.
Så langt er jeg halvveis, og jeg forsøker å si til meg selv at jeg ikke har tid, men den er litt for spennende til at jeg orker å vente til neste uke. Akkurat passe guffen, bra plot, og jeg liker Tony og Carol, så her er smakebiten:
He knew she was dying or dead, but life was so close, this wouldn't be some weird perversion. Because he wasn't a pervert. He was very clear about that. He didn't enjoy killing and he certainly had no interest in necrophilia.
link til: Flukten fra virkeligheten
“Outside of a dog, a book is man's best friend. Inside of a dog it's too dark to read.”
Groucho Marx
Groucho Marx
mandag 30. januar 2012
tirsdag 17. januar 2012
Skjebnesøstre - min nye serie
Katten er ute av sekken. Jeg har jobbet med Skjebnesøstre det siste halvannet året, og endelig begynner det å nærme seg utgivelse. 20. februar kommer første bok: Skandalen.
I den forbindelse har vi laget en uhøytidlig konkurranse der premien er de fem første bøkene i serien. Det kommer et nytt spørsmål hver mandag, med trekning hver fredag. Fem sjanser til å vinne fem bøker - det må jo bare bli bra!
Skjebnesøstre - konkurranse. Første spørsmål!
Om serien:
På et sosietetsball i Bergen i 1793 gjør overklassepiken Constanse Crofft skandale da hun oppdages sammen med en ung mann som er langt under hennes stand. For å dysse ned det som har skjedd og skille henne og Ulrik, blir Constanse sendt til sin grandonkel, den eksentriske herr Conrad.
Ulriks lepper kilte huden på halsen. Constanse pustet tungt da hendene
hans strøk nedover ryggen hennes … Det brant i kroppen. Pusten kom i korte gisp, og hun var sikker på at hun kom til å dø av lykke. Et halvkvalt skrik fikk henne til å åpne øynene. I døråpningen så hun sin mors gråbleke ansikt.
Den fattige ungpiken Karen Viken har bodd hos herr Conrad siden
pleieforeldrene døde. Constanse og Karen blir gode venninner, noe som skal vise seg å føre begges liv i en retning ingen av dem kunne ha forestilt seg …
Jeg håper mange vil delta!
Det finnes også en Facebook side. Det er ikke så mye ennå, men det kommer mer etterhvert!
I den forbindelse har vi laget en uhøytidlig konkurranse der premien er de fem første bøkene i serien. Det kommer et nytt spørsmål hver mandag, med trekning hver fredag. Fem sjanser til å vinne fem bøker - det må jo bare bli bra!
Skjebnesøstre - konkurranse. Første spørsmål!
Om serien:
På et sosietetsball i Bergen i 1793 gjør overklassepiken Constanse Crofft skandale da hun oppdages sammen med en ung mann som er langt under hennes stand. For å dysse ned det som har skjedd og skille henne og Ulrik, blir Constanse sendt til sin grandonkel, den eksentriske herr Conrad.
Ulriks lepper kilte huden på halsen. Constanse pustet tungt da hendene
hans strøk nedover ryggen hennes … Det brant i kroppen. Pusten kom i korte gisp, og hun var sikker på at hun kom til å dø av lykke. Et halvkvalt skrik fikk henne til å åpne øynene. I døråpningen så hun sin mors gråbleke ansikt.
Den fattige ungpiken Karen Viken har bodd hos herr Conrad siden
pleieforeldrene døde. Constanse og Karen blir gode venninner, noe som skal vise seg å føre begges liv i en retning ingen av dem kunne ha forestilt seg …
Jeg håper mange vil delta!
Det finnes også en Facebook side. Det er ikke så mye ennå, men det kommer mer etterhvert!
søndag 1. januar 2012
God nytt år!
Snakker om å ta lang pause! Det var ikke meningen at pausen skulle bli så lang!
Jeg er travelt opptatt med min nye serie som kommer ganske snart, så akkurat nå er dagene fylt opp av korrekturer, omskrivinger, markedsføring og møter. Det er hektisk, men også en tid som både er spennende og rimelig skummel. Bare for å runde av unnskyldningene så fikk jeg også en kraftig forkjølelse for et par uker siden som først nå er iferd med å slippe taket. Host, host. (Jeg har ingen hund jeg kan påstå spiste blogginnleggene ...)
Alle forfattere ønsker at bøkene de skriver skal bli lest – og helst av så mange som mulig. (Hvis noen sier det motsatte, så ikke tro på det). Hvem gidder å jobbe seg skvatt ihjel for så å se resultatet støve ned i en glemt bokhylle?
Det er skremmende å komme med en ny bok – eller ny serie i dette tilfelle. Det skal det også være. Man har lagt så mange arbeidstimer og så mye av seg selv i arbeidet og så, når boken er ute, kan man ikke gjøre annet enn å håpe på det beste.
Egentlig kjennes det veldig som da jeg som liten skulle lære å stupe fra bassengkanten. Jeg hadde så lyst til å stupe at jeg var helt skjelven, men da jeg sto der på kanten med hendene over hodet, våget jeg ikke ta det siste hoppet. Selv om det ikke var langt ned til vannet og selv om jeg elsket å svømme, så var det likefullt skremmende. Det måtte et kraftig dytt i ryggen for at jeg skulle havne i vannet - for å komme over skrekken.
Omtrent sånn har jeg det med bøker, også. Jeg må dytte fugleungen ut av redet for å se om den er flygedyktig. Brutalt, men effektivt. Et manus som blir liggende i skuffen har ingen verdi. Ut i verden med det!
Nå har serien min vært gjennom mange runder før den kommer så langt at første bok ligger i butikkene (mange, mange runder), men nå står den der på kanten av bassenget og venter på det siste dyttet.
For det nye året og min nye serie ønsker jeg meg engasjerte lesere som kommer med tilbakemeldinger om hva de synes, som koser seg med bøkene mine og som gleder seg til neste bok. Og selvfølgelig ønsker jeg meg mange, mange lesere!
Høres ikke det bra ut?
Så jeg ønsker alle et godt nytt år og håper dere får alt dere ønsker dere mest!
Ha et godt leseår!
Natalie
Jeg er travelt opptatt med min nye serie som kommer ganske snart, så akkurat nå er dagene fylt opp av korrekturer, omskrivinger, markedsføring og møter. Det er hektisk, men også en tid som både er spennende og rimelig skummel. Bare for å runde av unnskyldningene så fikk jeg også en kraftig forkjølelse for et par uker siden som først nå er iferd med å slippe taket. Host, host. (Jeg har ingen hund jeg kan påstå spiste blogginnleggene ...)
Alle forfattere ønsker at bøkene de skriver skal bli lest – og helst av så mange som mulig. (Hvis noen sier det motsatte, så ikke tro på det). Hvem gidder å jobbe seg skvatt ihjel for så å se resultatet støve ned i en glemt bokhylle?
Det er skremmende å komme med en ny bok – eller ny serie i dette tilfelle. Det skal det også være. Man har lagt så mange arbeidstimer og så mye av seg selv i arbeidet og så, når boken er ute, kan man ikke gjøre annet enn å håpe på det beste.
Egentlig kjennes det veldig som da jeg som liten skulle lære å stupe fra bassengkanten. Jeg hadde så lyst til å stupe at jeg var helt skjelven, men da jeg sto der på kanten med hendene over hodet, våget jeg ikke ta det siste hoppet. Selv om det ikke var langt ned til vannet og selv om jeg elsket å svømme, så var det likefullt skremmende. Det måtte et kraftig dytt i ryggen for at jeg skulle havne i vannet - for å komme over skrekken.
Omtrent sånn har jeg det med bøker, også. Jeg må dytte fugleungen ut av redet for å se om den er flygedyktig. Brutalt, men effektivt. Et manus som blir liggende i skuffen har ingen verdi. Ut i verden med det!
Nå har serien min vært gjennom mange runder før den kommer så langt at første bok ligger i butikkene (mange, mange runder), men nå står den der på kanten av bassenget og venter på det siste dyttet.
For det nye året og min nye serie ønsker jeg meg engasjerte lesere som kommer med tilbakemeldinger om hva de synes, som koser seg med bøkene mine og som gleder seg til neste bok. Og selvfølgelig ønsker jeg meg mange, mange lesere!
Høres ikke det bra ut?
Så jeg ønsker alle et godt nytt år og håper dere får alt dere ønsker dere mest!
Ha et godt leseår!
Natalie
Abonner på:
Innlegg (Atom)