Jane Eyre - hurra!

Enda en filmatisering av Jane Eyre - min absolutt favorittbok gjennom alle tider. Jeg tror jeg har sett alle tidligere filmer/TV-serier av Jane Eyre, og har aldri vært helt fornøyd ... så nå gleder jeg meg innmari!

At the movies ...

Denne helgen har vært en filmhelg. Jeg ser mye film, som regel film jeg har sett ørten ganger før, siden jeg lar dem rulle i høyre hjørne på PC'en mens jeg skriver. Men av og til ser da også jeg nye filmer. Jeg var til og med på kino! To av de beste stedene jeg kan være på når jeg trenger å være kreativ er enten bakerst i en forelesningssal, eller i en kinosal. Så nå jeg trenger å hvile hodet og leke med nye historier, er kinosalen et utmerket sted å gjøre det på.

Første film: Source Code med Jake Gyllenhaal. Hm.
En grei thriller med en noe sørgelig historie. Stakkars Jake må gjenoppleve de siste åtte minuttene av en død manns liv for å forhindre et terrorangrep. Pen jente på toget, moralske dilemmaer i kø. Litt kvantefysikk kastet inn for effektens skyld. Ganske fiffig, i grunnen.

X-men First Class. The prequel. Altså, jeg liker ikke prequels, jeg synes det tyder på at regissøren har sluppet opp for gode ideer, og må gå tilbake til utgangspunktet for å finne ut hva han egentlig burde ha fortalt før.
Jeg har likt de tre X-men filmene med Hugh Jackman med kinnskjegg og kniver i fingrene. Konflikten ble drever fremover og kom til et slags sluttpunkt.
Men en prequel? Vi vet alle at Magneto er slem, at han var venner med Charles da de var unge, at han vil - taramtaram - ødelegge verden. Filmen var grei nok, men hvorfor i all verden bruke tid og penger på å fortelle oss noe vi allerede vet?
Bare for å ha sagt det: Jeg er av dem som enda ikke har sett de nye Star Wars-filmene - av samme grunn. Jeg gir da vel blaffen i hvorfor Magneto eller Darth Vader er slemme! Når jeg har sett en film jeg liker, så spinner jeg videre på historien. Jeg vil vite hva som skjer etterpå, ikke hva som skjedde før. Det kan gjerne dukke opp i  en backstory, men ikke i en hel film.

De neste filmene havnet i DVD-spilleren, og for en gang skyld ikke i PC'en ...

 The Tourist. Denne gledet jeg meg til lenge. Johnny Depp og Angelina - smoking hot! Bare at det var det ikke. Det var like tamt som at glass Farris uten bobler. Det var fryktelig synd og jeg lurer på om det kan ha med historien å gjøre. Den er heller tynn - en god ide, men når man gjennomskuer plottet omtrent etter tre scener er det noe som skurrer. Mulig at kjemien forsvant av den grunn. Det var da også en debatt om dette var en komedie eller et drama - eller var det kanskje en thriller?
Men jeg må si at navnet på regissøren er inspirerende: Florian Henckel von Donnersmarck ...  

 Morning Glory. Jeg gjemte konfekten til slutt. En ung produser får jobb i et morgenshow hvor det meste er galt og hvor hun altså må rydde opp i galskapen. Den var akkurat som en god og gjennomført komedie skal være, med Harrison Ford i fin stil, Diane Keaton feide de fleste av banen og Rachel McAdams var en entusiastisk energizerbunny av en produser som jobber døgnet rundt.
Kritikere hevdet at den ikke presenterte nyheter alvorlig nok - men altså, det er en komedie, og som sådan fungerte den alldeles utmerket.

Forlagsfest!

(Les Forfattere i stedet for Cats)
Et par ganger i året står kontorene tomme, skrivehusene forlatte og pc'ene kalde på skrivebordene. Forfatterne er på fest!
Det  er ikke det at vi har tenna i tapeten og hæla i taket, men det er en gyllen mulighet til å skravle fag og tull - ikke alltid i like deler, men nok til at ord får være ord. Da strømmer de til fra alle kanter av landet: Inger-Lise med tog fra Trøndelag ( tror jeg, det var i hvert fall via Tangen, hvor nå det er), Margit med bil fra Skåne, Kate-Helen med fly fra Haugesund, og resten av med trikk og tog og buss - og jeg på sykkel. Veteraner og nybegynnere om hverandre.
God mat og vin, masse hyggelige og omtenksomme forlagsfolk og ellers ingen andre forpliktelser enn å ha det morsomt. Og det er jo ikke noe vanskelig når det er så mange "kjekke" folk å snakke med!
Jeg ser på det som et frynsegode, et av de bedre. Så tusen takk til dere alle for en hyggelig kveld - jeg mistet stemmen, men fant veien hjem. Solen skinte og uansett hvor mye skyene forsøkte, ble det ikke en dråpe regn over Hovedøya i kveld.  Ingen gikk seg bort, og alle rakk båten til Vippetangen. (Hvor ble det av konditoriet på Vippetangen forresten?). Vi sees igjen i desember!

Uten mat og drikke ...

Av og til må man gjøre noe annet enn å skrive. I gamle dager strikket jeg, men det har jeg ikke fingre til lenger. Så noe må jeg jo finne på. Jeg skulle gjerne ha bakt - men da ville jeg har trillet under skrivebordet til slutt - så jeg unngår det etter beste evne. (Jeg leser derimot kakeoppskrifter med stor interesse, og har en liste over kaker jeg gjerne skulle ha bakt: Sachertorte, Prince Regent kake, Verdens beste kake, Hvit dame, Dronning Mauds dessert, etcetera, etcetera ...)
Matlaging kan godt kalles en hobby. Noe som jo også er praktisk siden jeg liker å spise og ikke er spesielt begreistret for ferdigmiddager. Jeg har masse kokebøker og liker å eksperimentere. Det er ikke alltid like vellykket, men i blant blir det veldig vellykket. Jeg har også sansen for matprogrammene på BBC - Masterchef er morsomt!
Jeg liker koteletter, men uansett hva jeg gjør, så blir de gymnastikk for tennene! Men av og til kan TV være ganske så nyttig.

Dagens oppskrift: Koteletter i ovnen.
(Oppskriften tilpasses antall spisere).
Sett ovnen på 200 grader.

X antall svinekoteletter
Masse små poteter eller poteter i biter.
En god kvast frisk rosmarin
En god bunt gressløk
En håndfull hvitløkbåter, skrelt
Masse små sopp - gjerne forskjellige typer
Knust chilli (Jeg kjøper den ferdigknust på glass - det er tryggest sånn)

Legg grønnsaker og urter i smurt form. Brun kotelettene i pannen, salt og legg på toppen i formen. Smør på chili på begge sider. Dekk formen med aluminiumsfolie og plonk i ovnen ca 1 times tid. (Det avhenger av potetene. Jo større poteter, jo lengre tid, tydeligvis ...).
Jeg har aldri lagetkoteletter på denne måten før, og det ble faktisk fantastisk godt. Kanskje fordi jeg ikke gjorde annet enn å slenge dem i ovnen? Hm.

Bildet er etter middagen, etter at alle hadde forsynt seg to ganger. Så da blir resten lunsj i morgen.

Skriveråd

Skriveråd kan være så ymse. I denne artikkelen i The Guardian har en hel haug forfattere blitt spurt om sine beste råd til skrivelystne. Ta en titt: Ten rules for writing fiction. Noen av rådene er opplagte - skriv og les - andre er mer av den humoristiske sorten som : Aldri dra til London. Aldri dra noen steder.
Jeg er alltid nysgjerrig på hvordan andre forfattere jobber. Så akkurat det spørsmålet har jeg stilt mange forfattere. Noen har en klar oversikt over hvordan de jobber, andre tar det som det kommer. Det forfattere har til felles er at ingen av dem jobber på samme måte. Det handler jo ikke om stolen og skrivebordet, hvilken PC de bruker, lykketrollet på bokhyllen, eller hvor mange ord de skriver per dag. (Det vil alltid være noen som skriver raskere enn deg ... meg). Det handler heller ikke om hvordan man organiserer plottet, finpusser karakterer eller forteller historien.
Det handler om å skrive til fingrene verker. Deretter skriver man mer.
Det er den eneste måten å få sin egen "voice" på, og ikke alle verdens skrivekurs, bøker om skriving eller gode råd kan erstatte det å skrive.
Men de er hyggelige å lese, jeg blir alltid inspirert av andres råd - siden det forteller meg at alle strever med det samme og alle skulle så inderlig gjerne ha funnet en lettere måte å gjøre dette på. Men det skal jo ikke være lett. Det skal være krevende, utfordrende, inspirerende og fingerverkende. Ellers hadde ingen av oss giddet å jobbe med det.