Jeg er mye inne på bokelskere.no - det nærmeste jeg kommer en hobby for tiden - og der hadde vi en tråd som gikk på underlige lesevaner. (Visstnok er det litt rart at jeg leser slutten på en bok før jeg leser hele).
For noen år tilbake skrev jeg en liten bok for barn om det å skrive egne historier (Singh og Normann: En faktahest om å skrive historier) - og i researchen dukket det opp ting som dette:
Agatha Christie spiste epler i badekaret mens hun jobbet med sine plot. James Joyce brukte melkemannfrakk i håp om at det ville reflektere lyset bedre - visstnok så han dårligere med alderen. Stephen King spiller hardrock musikk på full guffe, (det forklarer jo en del ting ...).
Selv har jeg en dvd-film surrende i øverste høyre hjørnet av datamaskinen når jeg skriver. Helst må det være en film jeg har sett så mange ganger at jeg ikke blir sittende og se på den, men kan la den surre for seg selv. Før i tiden var det musikk, men jeg opplever nå at en film fungerer mye bedre.
På den måten stenger jeg ute verden samtidig som jeg distraherer meg selv. Min kritiske røst - som ikke er det samme som en muse, heller en antimuse - blir så opptatt av det visuelle at den glemmer å pirke meg i skulderen og påpeke alt som er galt med teksten. Den kan være utrolig plagsomt, spesielt på dårlige dager.
Finnes det andre med helt absolutt nødvendige skrivevaner der ute?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar