Midtveis ...

Jeg er snart midtveis i bok åtte. De første hundre sidene er alltid motbakke, litt tunge å komme seg gjennom - masser av tvil om dette kommer til å bli bok, om jeg noen gang kommer til å bli ferdig med denne her, og hvorfor i all verden er det så vanskelig å vite hva som skal skje etter den scenen jeg holder på med akkurat nå!
Hundresidersmilepælen er derfor et herlig sted å være. Det er som å stå øverst på Mount Everest og vite at  det alltid er verst å komme opp. Nedover ruller det mer eller mindre av seg selv. De første hundre sidene bygger opp historien, og de neste hundre sidene samler trådene. Det betyr ikke at dette skjer på nøyaktig s. 100 i boken - noen ganger kommer midpunktet tidligere, noen ganger senere. Det avhenger av når jeg finner det ...
Jeg bruker mye tid på å fundere, tenke, se for meg hva som skal skjer - i blant tar det så mye tid at jeg blir bekymret for at jeg ikke skriver nok. Samtidig så hjelper det ikke å skrive bare for å skrive noe. (Selv om det også kan sette i gang kreativiteten i blant).
Små triks hjelper meg videre. Jeg kan gjøre noe helt annet, jeg kan gå vekk fra datamaskinen og se TV, vaske opp, gå en tur i vårværet (ikke i det siste, riktignok, men planen er der ...), handle, høre på radio. Jeg surfer, leser andres blogger, leser avisen og legger kabal. Jeg måtte fjerne kabalprogrammet fra PC'en pga fare for musearm, men det finnes jo på nettet. Det er bare det at kabaler på netter er gørkjedelige - jeg kan jo ikke jukse! Hva er vitsen med det?
Som regel leser jeg en bok - helst en som ikke har noe som helst med det jeg skriver å gjøre. Akkurat nå er det Iskyss av Alf R. Jacobsen. En overraskende bra bok om norske spioner under den kalde krigen.
Forhåpentligvis får hjernen da fri lenge nok fra vestlandet på 1600-tallet til at den kan komme opp med noe som både er spennende og relatert til selve historien! For jeg har ikke peiling!

Skrivelogg - dag 15 ...

Nå er jeg veldig fornøyd med meg selv. Spesielt siden jeg for engangs skyld er rimelig tidlig ferdig med dagens økt. Ord: 1832. Total: 22002, og 101 sider. Jeg har med andre ord krysset hundre sider; bøygen er overvunnet og mens Sisyfos nå ville ha ramlet ned fjellsiden og begynt på nytt, kan jeg fokusere på den siste halvparten av boken.
Dialog er dagens tema. Jeg er fascinert av dialog. Det er vanskelig å skrive god dialog. Den skal si noe om den eller de som snakker, den skal drive handlingen fremover, den skal være en del av handlingen. Noen er flinke med dialog, andre sliter seg blå - jeg sliter. Det er uhyre lett å gjenta seg selv i det uendelige. Elizabeth George var ingen hjelp - det ble bare dosering. Så idag har jeg gravd i en utmerket bok jeg fant på litteraturhuset før de la ned bokhandelen der. Self-editing for fiction writers. Her følger deres gode råd:
1. R.U.E - Resist the Urge to Explain: med setninger som dette: Det mener du ikke alvorlig, sa hun forskrekket. Denne er vanskelig å motstå - jeg forsøker å se på det som ugress som må lukes bort til slutt. Men noen lurer seg alltid unna!
2. Forfatterne av boken advarer sterkt mot ting som dette: Kom nærmere, smilte hun. Gi det til meg, krevde hun. Denne måtte jeg tenke over. Anbefalingen er å bruke "sa hun". Problemet er at det blir uhyre kjedsommelig med en side med "sa hun/sa han". Jeg forsøker derfor å luke dem ut, og kun bruke dem hvis det er uklart hvem som snakker.
3. "Beats". Jeg har ikke noe norsk ord for det, men det ser omtrent sånn ut: - Jeg må ut. Andrine gikk bort døren og åpnet den. - Jeg liker meg ikke her. Altså en slags scenehenvisning. Det kan også bli brukt så mye at det blir utrolig irriterende.
En balanse mellom 2 og 3 er det man ønsker seg. Men aller viktigst er å aldri forklare ...

Skrivelogg - dag 8 ...

Underlig nok kom jeg i mål idag også. Noen ganger kan jeg bare ikke stenge verden ute, og da blir skrivingen forstyrret. Sånn er det bare, med mindre jeg velger å bli eremitt i en pappeske på et isflak ...
Min muse dukket opp som bestilt!
1840 ord, noe som bringer meg opp til 12445 ord og 58 sider. Det beste var at det gikk av seg selv. Før jeg visste ordet av det, var jeg ferdig med første del.
Boken har jeg delt inn i tre deler etter klassisk modell: Begynnelsen, Midten og Slutten. Stort enklere kan det ikke bli. Så i dag ble jeg ferdig med begynnelsen! Det er nesten så jeg føler meg som Churchill: This is not the end, this is not even the beginning of the end, but it is the end of the beginning ....
Imorgen må jeg trekke frem EG igjen før jeg begynner på midtseksjonen. Hun har nemlig et utmerket poeng som jeg ikke har tenkt så mye på tidligere. Hvis forarbeidet er godt nok - dvs jeg kjenner karakterene mine, jeg har en outline som driver historien videre, jeg har gjort research så jeg vet hvordan de brant brennevin på 1600-tallet - hvis alt det er gjort ordentlig - da kan jeg konsentrere meg om håndverket, om språket, om skrivekunsten for å ta i litt hardt i det. Da er det bare det morsomme igjen!
Det kan jo bli riktig så spennende ...