1544 ord: totalt: 16171 og 75 sider.
Noe av det vanskeligste for meg akkurat nå, er å få tid nok til research. Det krever både tid og konsentrasjon, det også.
Jeg har oversikt over tidsperioden, men jeg liker å finne små gullkorn som jeg kan bruke. Tormod Torfæus er et slikt gullkorn.
Da jeg begynte å gjøre research til Ildfuglen, regnet jeg ikke med å finne noe annet enn fattige folk som hadde slitt seg til en tidlig grav. På slutten av 1600-tallet fantes det ingen by eller kjøpstad i Haugesund, bare et par vertshus og ca 10-15 gårder hvor folk levde av jorden og fisket.
Men på Karmøy bodde altså Torfæus som skrev den første norgeshistorien på oppdrag av danskekongen. Torfæus var islending, utdannet i København, fascinert av de islandske sagaene og mente at Snorre var en historisk kilde. Dessuten var han en hissigpropp av format.
Han måtte jeg jo bare bruke! Så i Ildfuglen er Torfæus Andrines uformelle lærer. Av ham lærer hun latin og engelsk, hun lærer historie og andre ting han synes at et ungt menneske burde få med seg av kunnskaper. Dette er å ta seg store friheter med historisk fakta, selvfølgelig - og det er det som gjør det så morsomt.
Tross alt er skriving av skjønnlitteratur hele tiden et spørsmål om "hva hvis ..." Så hva hvis Tormod Torfæus hadde blitt oppsøkt av en kunnskapstørst ungjente med en fortid hun ikke forsto? Jeg velger å tro at han ville ha hjulpet henne så godt han kunne - om ikke annet så fordi han syntes historien hennes var fascinerende.
Det er så spennende å lese om hvordan du jobber! Jeg er veldig historie- og litteraturinteressert selv, men å skrive en bok sitter nok langt inne...
SvarSlett