Intervju med Elizabeth George

I 2004 bodde jeg i England og intervjuet der flere kjente forfattere. Intervjuene ble trykket i bladet Thriller, og en kortere utgave i VG, (ikke alltid, det avhang av forfatteren).
Den aller første jeg intervjuet var Elizabeth George som dukket opp på en litteraturfestival i nabobyen. Hun var der for å promotere Write Away. Vi møttes i en nydelig resturant utenfor Swindon, hvor jeg skulle spise lunsj med henne og forlagets PR-representant. Som om jeg ikke var nervøs nok fra før av! Det var vanskelig å spise og stille spørsmål på en gang ... Men hun var søt og tålmodig, veldig tålmodig!
Siden jeg nå har brukt Write Away seriøst for første gang, tenkte jeg det kunne være morsomt å legge ut intervjuet.

Uansett, her er intervjuet slik ble trykket i VG 09.08.04:

Deler kriminell suksess

LONDON (VG) Kriminalromanene hennes selger i millioner eksemplarer over hele verden. Bare i Norge er det solgt 45 000 av de to siste bøkene hennes. Nå deler hun raust av hemmeligheten bak suksessen.
 
Av NATALIE NORMANN
 

Elizabeth George er på turné i England for å snakke om sin siste bok, «Write Away», som forteller hvordan hun skriver bøkene sine.
 
I mange år jobbet George som engelsklærer fordi selvtilliten var for dårlig. Gjennombruddet kom da hun tok sjansen på å få avslag, og lærte seg hvordan hun kunne skrive bedre.
 
- Jeg tror at noen mennesker er selvlærte, og at noen har en naturlig forståelse for håndverket, men de fleste har ikke det.
 
Hun er opptatt av at alle forfattere må ha en form for prosess når de skriver en bok.
 
- Det jeg gjør i «Write Away», er å oppmuntre folk til å utvikle sin egen fremgangsmåte, ved å si: «Dette er min metode; ta det du liker, og forkast resten.» George er selvlært og har utviklet arbeidsmetoden sin underveis.
 
Mye motgang
 
- Jeg fikk ni sider med spørsmål fra redaktøren på manuset til «Mørkets gjerninger», og bestemte meg for at det skulle jeg aldri oppleve en gang til! ler hun.
 
En annen årsak til at George bestemte seg for å komme med en fagbok, er skrivekursene hun har holdt i sitt hjem i mange år. Flere av studentene hennes har fått utgitt sine bøker, forteller hun stolt. Bare en av dem er kriminalforfatter.
 
Elizabeth George måtte tåle mye motgang før gjennombruddet. I dag er hun glad for at de to første kriminalromanene aldri ble noe av. En redaktør ga henne avslag tre ganger på rad, siste gang på den første boken om inspektør Lynley.
 
- Jeg traff henne igjen mange år senere. «Du husker sikkert ikke meg,» sa jeg. «Joda, jeg husker det,» svarte hun, «og det var en stor feil.» George ler hjertelig.
 
- Jeg føler jeg fikk litt oppreisning, da, vet du.
 
Når George jobber med en bok, skriver hun fem sider hver dag, fem dager i uken - uansett om hun er på ferie, farter rundt i England for å gjøre research, eller som nå, for å snakke om «Write Away».
 
- Jeg gjorde unna sidene mine før jeg kom hit i dag, sier hun.
 
- Det må jeg, ellers mister jeg oversikten.
 
Til nå har Elizabeth George skrevet 13 bøker om inspektør Lynley og er snart ferdig med den fjortende, som handler om en seriemorder i London. De samme hovedpersonene går igjen i alle bøkene, men hun røper en hemmelighet for VG.
 
- Den neste boken jeg skal skrive når jeg har levert denne, har helt andre karakterer, sier hun med skrekk i stemmen.
 
Alle bøkene hennes foregår i England, og hun bruker omtrent fire uker i året på å gjøre research. Utstyrt med kamera, kart og notisblokk kjører hun rundt og leter etter steder som inspirer henne. Eller hun tar kontakt med personer som kan hjelpe henne med bestemte miljøer.
 
Scotland Yard
 
- Jeg fikk være til stede på redaksjonsmøtene til en av de engelske tabloidavisene en uke. Det var interessant å se hvor stor glede de hadde av jobben sin, smiler hun.
 
Inspektør Lynley jobber ved Scotland Yard, hans beste venn er rettsmedisinsk ekspert. Hvor mye stemmer det hun skriver, med virkeligheten?
 
- Colin Dexters utsagn om at det er best å vite så lite som mulig om politiarbeid når man skriver bøker som dette, var svært befriende for meg. Det er til en viss grad sant. Hvis jeg skulle skrive realistisk, ville det bli altfor mange personer og kjedelige detaljer. Derfor gjør jeg akkurat så mye research som er nødvendig for at det skal bli troverdig.
XXX