Først tall: ord i dag: 1362. totalt: 17533 og 82 sider. Det kryper fremover, med andre ord. 138 ord for lite er ikke så mye å skryte av, men det er slik forfallet begynner ...
Ble litt mindre skriving på bok syv i dag fordi jeg trengte litt forandring. Jeg har et annet manus som jeg flikker på innimellom seriebøkene, et manus som har fulgt meg i noen år. En vakker dag blir jeg nok ferdig med det. (Jeg har jo klart å skrive ferdig bøker før ...). Mitt andre manus nærmer seg 400 sider, noe som er bra, men det er fryktelig ustrukturert, spesielt mot slutten. Nå er vi to stykker på det manuset, så det går frem og tilbake mellom oss. Og hver gang blir det flere forandringer. (Jeg husker vagt en film med Michael Douglas hvor han skrev på et bokmanus, men ikke klarte å sluttføre det - han var oppe i noen tusen sider. Jeg håper vi klarer å stanse før det). Av og til er det bra å være to, andre ganger kan det være mindre bra. Men vi er begge fast bestemt på å gjøre det ferdig - vi er blitt enige om å ikke jobbe med nytt barnegrøsserbok før jobben er gjort - og det er noe vi synes er så morsomt at da blir det nok gjort!
Dessuten fikk jeg en ide til en annen serie som jeg måtte tygge litt på. Jeg tror jeg er inne på noe brukbart. En serie medfører jo at man jobber med den samme historien gjennom mange bøker - og da må ideen være en som jeg kan knytte meg til, som jeg kan glede meg til å jobbe med hver eneste dag. Ellers kan det bli fryktelig tungt og vanskelig, tror jeg.
Når jeg skriver på et prosjekt, har jeg hele tiden andre prosjekt ved siden av, ellers risikerer jeg å bli sittende med hendene i fanget og må begynne fra scratch. Da setter panikken inn ...
Det ser ikke ut til at Elizabeth George har det problemet. Hun løper rundt og gjør research med sitt lille kamera, går hjem og lager karakterskjemaer og outlines til den store gullmedaljen og haler massive bøker i land. Sukk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar