Skrivelogg - dag 1

1 januar 2010

Jeg har en måned på meg til å skrive bok nr syv i Ildfuglen. Det kan virke som en veldig kort tid – og det er det da også.
Vanligvis er min skriveprosess ganske rotete – jeg jobber med en ide, jeg har en løs tanke om hvor historien skal og hva den skal handle om, jeg finner karakterer, tid, setting – alle ting som gjør at jeg til slutt ender opp med en ferdig historie.
Det er ikke noe galt med den metoden, annet enn at den er tidkrevende. Det blir mye omskrivinger, mye som må forkastes, mye som legges i en mappe på datamaskinens skrivebord og glemmes like fort – jeg har mange, mange, mange dokumenter på maskinen som aldri blir åpnet igjen - mye skriving i blindgater og tuneller, for å si det sånn.
Det har jeg ikke tid til lenger. Jeg må produsere et manus på en måned, et manus jeg så har en uke eller to på å bearbeide, før det skal til trykkeriet. En helt annen ballgame, med andre ord.
Så jeg har brukt siste del av desember – mens jeg har språkvasket og jobbet med den sjette boken i Ildfuglen – til å tenke over hvordan jeg skal gå frem.
Å skrive et manus på så kort tid, krever planlegging og disiplin. Av natur er jeg er makelig anlagt (les: lat) ... så jeg er splittet mellom panikk og euforia.
Jeg tror dette blir gøy, jeg tror det blir spennende, og jeg er helt sikker på at jeg skal komme i mål, men jeg har nok av indre tvil som himler med øynene og ler rått ...
Så hva jeg gjort for å forberede meg på dette her?
Det første jeg bestemte meg for var å føre en skrivelogg. På den måten holder jeg oversikt over hvor langt jeg har kommet og hvordan historien utvikler seg. (Det blir ingen detaljer fra historien her – les boken når den kommer ut 30 mars!).
Det andre var å hente frem Elizabeth George's On Writing fra bokhyllen. (Jeg liker å lese bøker om det å skrive, selv om jeg sjelden følger de rådene jeg ser der. Så jeg har en samling med denne typen bøker).
George's bok er en pirkete, petimetete og gjennomgrundig presentasjon av hennes metode. (Hun er tidligere engelsklærer og hun holder skrivekurs ...).
Hun skriver skikkelige mursteiner, med kompliserte plot og mye research. Før hun begynner å skrive på selve boken, har hun laget side opp og side ned med karakterstudier, grundig researchet settingen, og laget ark på ark med plotlines og scener.
Jeg leste hele boken i forbindelse med et intervju jeg hadde med henne, og bare tanken på å jobbe på den måten gjorde meg matt. Så jeg la den i hyllen og der har den stort sett fått stå i fred.
Men hun skrev altså sin gjennombruddsroman, A Great Deliverance, på 45 dager – og den er på 332 sider. (Da skrev hun også mellom åtte og seksten timer pr dag). Så jeg har blåst støvet av boken hennes og er iferd med å teste ut metoden i praksis.
I første omgang har jeg konsentrert meg om hennes metode for å plotte historien – dette er noe som lett kan bli mekanisk og tvungent, jeg har i hvert fall ikke klart å bruke det så nøye før. Men jeg ser nå at det hjelper meg her.
Jeg lager en liste over alle scener jeg kan komme på, uavhengig av rekkefølge i handlingen, men som et utgangspunkt for historien. Dette gjør jeg til jeg ikke klarer å finne på noe mer – deretter leker jeg med scenene, setter dem i sammenheng, fjerner noen, legger til andre – og voila – jeg har så langt halve boken planlagt!
Nå er det sånn at ting skjer – underveis i en historie dukker det opp ideer og tanker som sender historien i en helt annen retning. Jeg må passe meg for det denne gangen ... kanskje passer sånne svinseturer best i neste bok?