Nå er jeg veldig fornøyd med meg selv. Spesielt siden jeg for engangs skyld er rimelig tidlig ferdig med dagens økt. Ord: 1832. Total: 22002, og 101 sider. Jeg har med andre ord krysset hundre sider; bøygen er overvunnet og mens Sisyfos nå ville ha ramlet ned fjellsiden og begynt på nytt, kan jeg fokusere på den siste halvparten av boken.
Dialog er dagens tema. Jeg er fascinert av dialog. Det er vanskelig å skrive god dialog. Den skal si noe om den eller de som snakker, den skal drive handlingen fremover, den skal være en del av handlingen. Noen er flinke med dialog, andre sliter seg blå - jeg sliter. Det er uhyre lett å gjenta seg selv i det uendelige. Elizabeth George var ingen hjelp - det ble bare dosering. Så idag har jeg gravd i en utmerket bok jeg fant på litteraturhuset før de la ned bokhandelen der. Self-editing for fiction writers. Her følger deres gode råd:
1. R.U.E - Resist the Urge to Explain: med setninger som dette: Det mener du ikke alvorlig, sa hun forskrekket. Denne er vanskelig å motstå - jeg forsøker å se på det som ugress som må lukes bort til slutt. Men noen lurer seg alltid unna!
2. Forfatterne av boken advarer sterkt mot ting som dette: Kom nærmere, smilte hun. Gi det til meg, krevde hun. Denne måtte jeg tenke over. Anbefalingen er å bruke "sa hun". Problemet er at det blir uhyre kjedsommelig med en side med "sa hun/sa han". Jeg forsøker derfor å luke dem ut, og kun bruke dem hvis det er uklart hvem som snakker.
3. "Beats". Jeg har ikke noe norsk ord for det, men det ser omtrent sånn ut: - Jeg må ut. Andrine gikk bort døren og åpnet den. - Jeg liker meg ikke her. Altså en slags scenehenvisning. Det kan også bli brukt så mye at det blir utrolig irriterende.
En balanse mellom 2 og 3 er det man ønsker seg. Men aller viktigst er å aldri forklare ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar