Fra nå av må jeg egentlig skrive 1600 ord om dagen, men jeg trøster meg med at det ikke er hamret i stein. Ord for dagen: 1436, noe som gir: 28939 ord og 132 sider. Siden en bok av denne størrelsen blir på ca 230 sider, så er jeg begynt på nedstigningen. Herlig.
Historien gjør rare sprett - jeg kan ikke la være å følge hvor den går, selv om det er noe annet enn det jeg hadde planlagt på forhånd. Da må jeg "omplanlegge" hvis jeg kan si det. Det er noe av moroa, synes nå jeg.
Elizabeth George vet alt på forhånd - hver minste scene, hvert utspill, hver krik og krok, og selv om hun sier at hun tar hensyn til at ting skjer underveis, så tror jeg ikke helt på henne.
Personlig liker jeg best å ikke helt vite hvor jeg skal, ikke helt vite hvordan slutten blir - det er mer motiverende. Jeg liker med andre ord prosessen. Så selv om jeg tøyler de mest spontane sprellene i teksten, strammer jeg det ikke så hardt at jeg risikerer å gå glipp av noe spennende.
Dessuten måtte jeg bare jobbe med en ny ide idag - den kan bli god, tror jeg. Jeg må tenne på ideen, jobbe med den, leke med den i lang tid før jeg vet om den er liv laga. Det gjelder enten det nå er en serie eller en liten barnebok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar