Det beste med mai er at det blir mildere, for det blir det jo, etterhvert ... forhåpentligvis ... Første vinteren i Oslo trodde jeg at våren aldri skulle komme. Det lå snø i gatene til langt ute i april og jeg vasset i snø i gummistøvler og regntøy. Min bestemor sendte meg en gave som jeg aldri har glemt. Et nydelig brev og inni konvolutten lå en liten pakke med aluminiumsfolie - inni folien lå tre-fire snøklokker. Dette kom i februar for den gangen - i begynnelsen av 80-tallet - kom våren til Haugesund på den tiden. Da fikk jeg hjemlengsel ...
Men våren kommer - utenfor vinduene mine kvitrer fuglene seg hese og trærne har fått et grønt slør som lover at med bare en eller to varmere netter så blir det så grønt at jeg slipper å se naboens brune hus og medtatte hage (Ikke akkurat øverst på vakkerlisten).
Som arbeiderklasse barn har jeg stor respekt for 1 mai - arbeiderbevegelsen førte til samfunnsendringer som jeg nyter godt av i dag. Det viser jo at politikk kan forandre verden og gir i hvert fall meg håp.
Men det morsomste med 1 mai var når alle disse velfødde, velkledde, velutdannede arbeiderpartipampene sang Internasjonalen og kom til strofen: Opp alle jorden bundne trelle, I som sulten knuget har ... Det var liksom ikke så treffende lenger ...
God første mai til alle! Selv skal jeg bruke dagen til å jobbe. Jeg har krysset 15000 ord på bok ni, og er skikkelig i siget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar