Det er et av mange steder i Oslo som gir meg assosiasjoner til filmer og bilder fra førti- og femtitallet. Kafeen på Glasmagasinet er et sånt sted. De kan kalle den hva de vil, og ha så mye muffins og baguetter som de kan selge - men jeg forventer at Wenche Foss og Per Aabel skal svinge innom og snakke Nationalteatersk med ultrakorrekt uttale og stor vekt på r-ene. Og alt i sort-hvitt, selvfølgelig.
Glasmagasinet var dagens luftetur. Jeg er i innspurten på bok ni - må levere ferdig til tirsdag - og jeg bare surrer. Det høres jo lovende ut for den som følger med Ildfuglen, men jeg regner med at det går seg til. Det gjør som regel det. En teknikk som fungerer når jeg står fast, er å gå tilbake i historien. Se om jeg har mistet noen masker underveis, og så før jeg vet ordet av det, er jeg ute på motorveien igjen. Men det har altså ikke skjedd enda.
Jeg får skylde på varmen ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar