Anmeldelse: The Time Traveler''s Wife

av Audrey Niffenegger

Jeg gir opp – jeg kaster inn håndkleet og lukker boken. Det går langt mellom hver gang jeg finner en bok jeg absolutt ikke liker; som regel helgarderer jeg meg ved å lese de to første sidene, og de to siste – ofte blar jeg tilfeldig gjennom sidene og leser litt her, litt der for å få en følelse av stemningen og stilen. Det gjorde jeg alstå ikke med denne, og da kan jeg i grunnen ha det så godt.
Boken er rost opp i skyene av mange – jeg lot meg forføre av de lyriske beskrivelsene, jeg innrømmer det gjerne, da jeg sto i butikken og snuste etter noe å lese.

Jeg liker gode kjærlighetsromaner og jeg liker science-fiction. Utgangspunktet for historien om en tidsreisende og hans kone virket spennende. Jeg er alltid åpen for en hybridbøker som leker med genrer.
Det fantes ingen historie i boken – ikke som jeg fant – bare en strøm av pludring og ubehag ved å befinne seg naken på ukjente steder. Jeg leste 80-90 sider for å se om det ble noe bedre, men det ble det ikke. Deretter hoppet jeg litt frem og tilbake, leste en scene her, et avsnitt der, før jeg endelig leste siste kapittel, og da måtte jeg legge den fra meg. 600 sider med endeløse gjentakelser, uendelige beskrivelser av hvor man er og hvordan det ser ut der, lange tekster om hvor fælt det var å være igjen alene – det ble for mye rett og slett. Den kom aldri til poenget, ikke brydde jeg meg nevneverdig om karakteren heller. Så jeg innrømmer det. Jeg har ikke tid til å lese bøker som ikke tenner meg.
For den som liker tidsreiser og gode historier med en dash romantikk, vil jeg heller anbefale Dean Koontz Lightening fra 1988. Så bra kan det gjøres!

Knirk har også anmeldt boken - følg linkene videre hvis du vil lese om andre - som liker boken bedre enn meg ...