Morgenstund ...

Jada, jeg vet at klokken er tolv, men noen ganger begynner ikke morgenen foran datamaskinen før det.
I bøker om skriving anbefaler ofte forfatteren at man skal la det gå en tid mellom førsteutkast og ny lesing - for å få en avstand til teksten.
Ingen av disse folkene har tydeligvis skrevet en serie! Her har vi ikke tid til denslags luksus, nei!
Jeg sitter her med tilbakelevert manus - de første 125 sidene - som må være klar til mandag. Det burde gå utmerket. (Det hjelper å være optimist i dette yrket, har jeg skjønt). 25 sider oppretting/språkvask/omskriving pr dag? Piece of cake!
Dessuten ser ikke manuset avskrekkende ut - mye pirkefeil; jeg er ikke spesielt opptatt av kommaer og bommer fælt på ord som idet, igår og iform - jeg kan aldri huske om det skal være mellomrom mellom i'en og ordet. En dårlig vane, med andre ord.
Et par scener må ut - de mangler mål og mening - og i hvert fall en scene må inn for å få sammenhengen på plass. Pluss en som jeg oppdaget da jeg kikket gjennom i går (igår?). Men stort sett bra, med andre ord. Ikke verst for et manus som er skrevet på så kort tid!
Dessuten er historien spennende! Hva mer kan man forlange!
Mer kaffe!