Ord: 789/41 sider.
Jeg har brukt dagen til å gå baklengs - i teksten. Pusset støv med deleteknappen og omskrevet der det var nødvendig. Så gjorde jeg ferdig kapittel 4 - skrev Kapittel 5 øverst på siden, løftet fingrene for å la dem snuse på bokstavene - og kom ikke lenger. Full bråstans: ikke et fornuftig ord kom ut av fingrene mine uansett hvor mye jeg stirret på den hvite skjermen.
Jeg får ikke panikk når sånt skjer, jeg vet at det går over hvis jeg bare kan finne den riktige innfallsvinkelen. Det jeg ofte gjør når jeg befinner meg i en blindate, er helt ute på et mørkt jorde og lurer på hvor nord er, er å prøve ut forskjellige ting. Jeg skriver et avsnitt, sletter, skriver et nytt fra en annen synsvinkel, sletter, finner på noe helt annet, sletter, skriver fra et annet sted i boken, (det beholder jeg som regel, men det løser jo ingenting) - og til slutt snubler jeg over noe som ser bra ut. Det går etter teorien om at en apekatt som får et tastatur vil før eller siden skrive Shakespeares samlede verk. Som regel får jeg jo til noe, om ikke gamle Wills sonetter.
Jeg får ikke panikk - jeg blir bare så innmari frustrert! Argh!
God natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar