Ode til våren!

Jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange ord pr dag. Det er litt irriterende, så jeg må skjerpe meg.
Ord og sider så langt: 15289 og 74. Det var mer, men noe forsvant i vasken.

I dag har jeg vært utenfor døren! Helt til biblioteket og tilbake. Det var nesten litt voldsomt, så det var godt å kommer hjem til pc'en igjen. Ikke akkurat Shelley ... eller var det Keats?

Ode til våren
Det er vår i Oslo.

Snøen ligger skittengrå og tårnhøy på gatehjørner og åpne plasser. Veivesenets monsterbiler durer rundt med digre kjever, og velter snø over fortauer og parkerte biler. Bilen min holdes som gissel til varmegradene kommer. Hver gang jeg går til butikken, får jeg en  følelse av å være eksremsportutøver. Fortauene klumper seg under glatte støvler og istappene drypper sine advarsler før de faller som tause bomber og knuses – enten mot noens hode eller mot bakken så splintene fyker.Vinden ligger på lur ved hvert hushjørne, på jakt etter naken hud. Stakkars meg som i yr vårkåthet la igjen både hansker og skjerf når den kaster seg over meg som en frossen vampyr.
Men det er vår!
På vei ned en såpeglatt bakke hørte jeg småfuglene synge for første gang i år. Folk ventet på busstopp og trikkestopp, med oppvendte ansikt. Alt for å kjenne et skinn av sol. Hustakene dukker frem fra snøfonnene som har ligget som en klam hånd over dem de siste månedene. Mitt glade tre utenfor kjøkkenvinduet strutter prøvende med sine nakne greiner og ser ut som om det vurderer å skyte knopper når som helst.
Det er vår!