Ray Bradbury er død ... verden er fattigere

Min lille hyllest til en av de store: Ray Bradbury 1920-2012

Jeg har et eksemplar av Ray Bradburys essays om skriving i hyllen min: Zen in the Art of Writing (1990). Når jeg er lei av å skrive, lei av å finne på noe nytt, lei av å lete etter "den gode ideen", så tar jeg den frem. Det er en liten bok på 174 sider, proppfull med inspirasasjon.
I essayene skriver han sånne ting som dette: Your Thing at the top of your stairs in your own private night ... may well come down.
Den første av Bradburys bøker som jeg leste var Den illustrerte mannen. Han som lå ved siden av et flammende bål, full av tatoveringer som levde sitt eget liv og fortalte historier (ingen nålevende tattooist er i nærheten av å være så interessant). Fahrenheit 451 var en fantasisk leseopplevelse. Hvilken bok ville jeg velge å pugge utenat hvis jeg bodde i et land som brente bøker? (For meg var det Jane Eyre den gangen og Jane Eyre i dag).
Bøkene hans fant jeg passende nok på biblioteket ...


Eksempler på inspirasjonen:

“I have never listened to anyone who criticized my taste in space travel, sideshows or gorillas. When this occurs, I pack up my dinosaurs and leave the room.” 

“Don't think. Thinking is the enemy of creativity. It's self-conscious and anything self-conscious is lousy. You can't "try" to do things. You simply "must" do things.”  
Et innlegg mot e-bøker:
“I still love books. Nothing a computer can do can compare to a book. You can't really put a book on the Internet. Three companies have offered to put books by me on the Net, and I said, 'If you can make something that has a nice jacket, nice paper with that nice smell, then we'll talk.' All the computer can give you is a manuscript. People don't want to read manuscripts. They want to read books. Books smell good. They look good. You can press it to your bosom. You can carry it in your pocket.” Fahrenheit 451

Det var fra ham jeg lærte at hvis jeg ville bli forfatter, måtte jeg skrive hver dag- jeg gjorde det den gangen, og jeg gjør det i dag: på julaften, nyttårsaften og alle andre aftener som finnes. Hvis jeg ikke skriver mine sider hver dag, blir jeg rastløs og glefser til folk. Som regel kommer noen og stikker en notisblokk og en blyant under nesen min, eller styrer meg inn på kontoret, skrur på datamaskinen og lukker døren stille etter seg ...

“If you want to write, if you want to create, you must be the most sublime fool that God ever turned out and sent rambling. You must write every single day of your life. You must read dreadful dumb books and glorious books, and let them wrestle in beautiful fights inside your head, vulgar one moment, brilliant the next. You must lurk in libraries and climb the stacks like ladders to sniff books like perfumes and wear books like hats upon your crazy heads. I wish you a wrestling match with your Creative Muse that will last a lifetime. I wish craziness and foolishness and madness upon you. May you live with hysteria, and out of it make fine stories — science fiction or otherwise. Which finally means, may you be in love every day for the next 20,000 days. And out of that love, remake a world.”  

Jeg må nok lese bøkene hans igjen, tror jeg.