Gode, gamle favoritter: Vestover til Østen

Utfordringen kommer fra Kristines skriblerier, som synes det er fint om man deler sine gamle bokopplevelser med andre. Det må jeg bare si meg enig med, så er her er en av mine favoritter!

Hild Henriksen (1919-94) skrev Vestover til Østen i 1959, og deretter ikke noe mer. Noe som er et tap for oss som elsker denne boken. Jeg vet ingenting om henne, dessverre, annet enn de to linjene som står på Wikipedia. Så om noen vet noe mer, så del gjerne!

Vestover til Østen handler om Line som er sjømannsbarn og som forelsker seg i en styrmann. Da styrmann Storm (han heter så) reiser ut på langtur, bestemmer Line seg for at hun ikke skal sitte og vente som en annen dott. Hun tar telegrafistskolen og skaffer seg hyre for å følge sin Storm. For hvordan kan hun være sjømannsbrud om hun ikke kjenner det livet han lever? Dessuten er det slitsom å være den som sitter igjen hjemme og venter. Line er ganske så tøff, og klarer seg bra på sin førstereistur, til tross for at miljøet mildt sagt er mannsdominert. Ett eller annet sted i østen, krysser skipene deres hverandre og Line og Storm møtes igjen.

Jeg lånte denne på biblioteket da jeg var tenåring og leste den omtrent ihjel. Det eksemplaret jeg har nå, fant jeg på et antikvariat etter mye leting. Det er en nydelig skrevet bok, og for meg fikk den en ekstra dimensjon siden jeg var et sjømannsbarn selv. Min far var styrmann, senere kaptein, og han reiste mye. Ofte var han borte i månedsvis – første gang han så meg, hadde jeg rukket å bli 18 måneder. Det var vanlig for sjøfolkene og familiene deres den gangen. Dette var på 60-70 tallet, den siste gullalderen for norske sjøfolk.

Min siste tur med ham var i 1973. Da var jeg nesten 11 og det var min første tur uten moderlig oppsyn - jeg nøt det i full drag. Leonardo og Kates lille stunt i baugen? Det gjorde jeg allerede den gangen. Det var et under at jeg ikke falt uti havet annenhver dag. Jeg hadde også litt av en leseropplevelse da jeg var der. Skipet hadde et lite bibliotek, beregnet på et publikum som for det meste var voksne menn. Bøkene var deretter. Blant annet fant jeg noen «pornografiske» bøker – sammenlignet med en alminnelig kjærlighetsroman i dag, var de heller puslete, derimot var de fryktelig morsomme. (Jeg aner ikke hva de het, men tror de var danske). For meg var de utrolig spennende, særlig siden det ante meg at de var forbudt for meg. Jeg tilbrakte en hel dag på toppen av skipet, liggende på magen i solen mens jeg leste med stor spenning. Jeg hadde vett nok til å dekke hodet og ryggen med et håndkle, men jeg glemte beina ... noe så solbrent har jeg aldri vært siden.

Vi reiste frem og tilbake til Jamaica, og jeg har sterke og gode minner om turen. Men de er alle sett gjennom øynene til en ti-åring som koste seg glugg. Hild Henriksens bok fortalte meg mer om hvordan det var for de voksne, de som jobbet på

Det er synd at det ikke finnes så mange bøker fra sjømannslivet på denne tiden - kanskje jeg burde utfordre meg selv ...

Kristines skriblerier: Andre favoritter finnes her!