Valentinsdagen - kjærlighetsromaner ...

Jeg har ikke noe forhold til Valentinsdagen, og heldigvis for det. Hadde den eksistert da jeg var tenåring, så hadde den bidratt til mye sorg og elendighet. (Jeg var en veldig dramatisk og innadvendt tenåring). Hvem husker ikke Charlie Browns kvaler hver eneste valentinsdag når han sto der med hodet lent mot postkassen og gremmet seg over at han ikke fikk kort fra noen?
Nå skulle ikke jeg skrive om tenåringers kvalfulle kjærlighetsliv – det overlater jeg med glede til andre.
Det jeg ville skrive om var kjærlighetsromaner. Det må da være passende for Valentinsdagen?
Som serieforfatter så skriver jeg kjærlighetsromaner. Hver serie handler jo i bunn og grunn om det store spørsmålet: får de elskende hverandre til slutt? Uansett hva historien er, så er jo det utfallet vi alle forventer. (Med mindre man leser tragiske romaner som Emily Brontes Stormfulle høyder – men så synes heller ikke jeg den boken er en kjærlighetsroman).
For å skrive kjærlighetsromaner, må man også ha lest kjærlighetsromaner – man må jo vite hva man liker! Jeg har lest mange, mange, mange, noen gode, noen fantastiske, noen dårlige, og noen så grøssende dårlige at det er et mirakel de i det hele tatt kom på trykk.
De få fantastiske er enkle: Tatt av vinden, Jane Eyre, Jamaica Inn – for å nevne tre av mine personlige favoritter.
Siden jeg er født på seksti-tallet, så begynte min store kjærlighetsromanperiode sånn midt på syttitallet. Den perioden er fortsatt ikke over. Ingenting gjør meg gladere enn en skikkelig god kjærlighetsroman.
Ja, jeg kommer til poenget!
Jeg har lyst til å dele mine personlige favoritter – både enkeltbøker og forfatterskap - med dere. Noen av dem er gamle som alle hauger, andre er nyere.
Vi tar de eldste først.

Angeliqueserien av Sergeanne Golon var den første serien jeg leste. Den sluttet midt i historien, det tok mange år før jeg oppdaget at det fantes flere enn de syv som ble oversatt til norsk. Jeg har ikke lest de siste enda.
Theresa Charles og Catherine Cookson leste jeg mye av, jeg husker ikke egentlig noen titler, men de var store på 70-80-tallet. Jeg tror Cookson fortsatt ligger på listen over mest lånte bøker på britiske bibliotek.

Judith Krantz er en favoritt den dag i dag: hennes Mistrals datter er en av disse uforglemmelige kjærlighetsromanene. Og hun har flere ...

Sidney Sheldon skårer høyt – jeg har skrevet om ham her på bloggen tidligere. Hans bøker er filmatiske og har høy glamour-faktor (80-tallets bøker hadde gjerne det). Kommer morgendagen er både morsom og romantisk, for ikke å snakke om spennende! Sheldon kunne dette her med å fortelle en skikkelig spennings/actionhistorie uten å glemme romantikken.




En av de jeg beundrer mest er Danielle Steel. Hun har en imponerende produksjon og selv om det kan variere stort, så har hun noen historier som har festet seg hos meg. Jeg skal ikke påstå at jeg har lest alt hun har skrevet – det er noe ambisiøst. Vi skal møtes igjen er en yndling fra hennes penn.
En svensk forfatter som fantes i mange norske bokhyller er Margit Söderholm. Hun skrev bøker som i dag antageligvis ville ha blitt kalt romanserier – svensk bonderomantikk fra gamle dager. Sååå fine bøker! Hellestadserien, Driver dugg faller regn – og andre jeg ikke husker tittelen på. Antageligvis kan jeg fortsatt sortere bøkene hennes i riktig rekkefølge hvis jeg hadde sett dem i en bokhylle ...

Vår egen Margit må ikke glemmes. Margit Sandemo som skrev så sårt om den keitete ungpiken som forsøkte å finne sin plass i verden. Jeg identifiserte meg totalt med Liv i Bergtatt. Jeg leste alle bøkene hennes flere ganger, men denne var min favoritt.

Nora Roberts utgir bøker fortsatt, hun er flink! Mine personlige favoritter er søstrene Concannon: Født til ild, født til håp og født til liv. (de engelske titlene er bedre: Born i Fire, Born in Ice og Born in Shame).

En av de kjærlighetsromanene som ikke har sluppet taket er denne: Simon Wiesenthals fortelling om Max og Helen. To overlevende fra konsentrasjonsleirene som fant hverandre under krigen. Dette er en sann og sterk historie, og nydelig fortalt av Wiesenthal.






Fjorårets herlige kjærlighetsroman er: Guernsey Literary and Potatoe Piel Society. Herlig, herlig, herlig – og tragisk fordi forfatteren er død og ikke kan skrive flere ...
Jeg kunne fortsatt noen timer til, men jeg har min egen kjærlighetsroman som må fullføres til søndag, så jeg har ikke tid til mer!
Jeg tar gjerne imot tips til gode kjærlighetsromaner!