Skj-Sj-Kj - en kommentar til jungelen av vanskelige lyder

Tatt i betraktning Dagsrevyens lille tasteleif her om dagen – Skjøttdisken i stedet for Kjøttdisken, så innså jeg at dette fenomenet faktisk kan være veldig uheldig for unge mennesker. Det er derfor en oppgave den eldre generasjon – som hører forskjell og derfor vet hva de driver med – å opplyse om konsekvensene av denne praksisen.
Det er nemlig en vesensforskjell mellom Kj- Tj- Skj og Sj – lyder. Brukt på forskjellige ord, får de forskjellig betydning ...
Kjell – Sjell. Okay, det går sikkert greit. Kjell er sikkert lei av å bli kalt for et amøbete sjødyr, men han kan nok forsvare seg selv, eventuelt dukke opp på nærmeste Shell-stasjon og være ufin.
Sjylling – Kylling. To vidt forskjellige ting, også definert ved at det første er et verb, det andre et substantiv. (Tulling er et forøvrig et nærliggende ord her på den som ikke vet forskjell).
Skjønn, kjønn og tjønn. Igjen, kanskje ikke de helt store konsekvensene selv om en skjønn dame kanskje vil bli noe sur over å bli kalt for en kjønn dame – hva nå det måtte bety.
Å si: Jeg sjører bil betyr at du ikke er istand til å kjøre bil. Tvertimot, det betyr at du ikke bør kjøre noe mer avansert enn en trehjulssykkel.
Sjære og Kjære er det verre med. Å kalle sin kjære for en skjære kan tære på forholdet ... særlig hvis det blir gjentatt konsekvent. Tjære hører jo også inn her med alt hva det kan brukes til. Fjær kommer meg i hu.
En ung mann som ikke hører forskjell på en kjede og en skjede ... vel, det kan fort bety forskjellen på au og gøy. Det kan fort bli fryktelig sjedelig ... jeg mener kjedelig.
Dessuten ødelegger dette her hele moroa med å le av folk som ikke kan uttale norsk ordentlig. Det er vanskelig å argumenter for «Lær deg norsk», når halve befolkningen lesper som treåringer, og ikke hører forskjell på ord.
Forslag til øvelse for de lydsvake: Jeg skjærer min kjære skjære, og ruller den i tjære.
Stort lenger strekker ikke mine poetiske evner seg, så kom gjerne med forslag. Vi kan presenter en «reglebok for korrekt uttale» inn for Undervisningsdepartementet og be om at den blir obligatorisk på alle skoler – inkludert universitetene.