En slags smakebit: Bokbloggertreff og tanker i ettertid

Bokbloggertreffet i dag var fantastisk morsomt. Arrangørene har gjort en kjempejobb og jeg håper det blir en årlig begivenhet. Og det kan gjerne vare lenger neste gang!

Vi var noen og femti kvinner – og en mann ...
Jeg kom hjem med handlenett og ryggsekk full av bøker, jeg fikk hilst på folk som skriver blogger jeg leser, sagt hallo til nye folk, fikk ikke hilst på alle jeg hadde lyst til å si hei til, og det ble ikke så mye tid til å snakke med de som jeg faktisk fikk tid til å snakke med – om det gir mening. Jeg fikk med meg det meste av bokbloggdebatten, men måtte løpe før de var ferdige. Det var synd, for tematikken er interessant.
Noe var jeg enig med, andre ting tror jeg neppe er gjennomførbart. Mens jeg satt der, lurte jeg på om ikke bokbloggerne burde ha en Vær Varsom-plakat, a la det journalister har, men nå er jeg ikke så sikker lenger.
Når noe er nytt – som jo blogging om bøker forsåvidt er – så er det i utgangspunktet kaotisk. Noen kalte bloggsfæren for anarkistisk i debatten i dag og det er jo sant. Problemet er at når noe er anarkistisk, så oppstår det alltid et behov for organisering – man må ha ordnede forhold og retningslinjer slik at alle vet hva de skal gjøre. Det er veldig menneskelig, og jeg tror i dette tilfellet, veldig feil.
Må alle bokblogger være skrevet etter bestemte normer? Skal bokblogging være av høy kvalitet, og dermed bare dreie som seg om det som er litterært? Kan det ikke være sånn at folk som leser bøker har lyst til å dele sin opplevelse med andre, og that's it?
De av bloggerne som har andre ambisjoner, som ønsker å gjøre noe mer ut av sin blogg og sine interesser, vil etterhvert bli bedre og bedre, og mer seriøse. Hurra for det. De andre som har lyst til å kose seg med bloggen sin og som kanskje ikke ønsker noe mer, må få lov til å gjøre det. Jeg synes ikke listen skal være så høy at noen mister motet. Hvem vet, en av kosebloggerne kan ende opp som en superb kritiker med tid og stunder – og mer erfaring.
En annen ting som slo meg var forholdet mellom forlag og bloggere. Hm. Forlagene ønsker selvsagt så mye omtale av sine bøker som overhodet mulig, de deler villig ut bøker og behandler bloggerne på mer eller mindre lik linje som anmeldere i avisene. Bloggerne på sin side velger de bøkene de vil anmelde – noen får de som leseeksemplarer, andre kjøper de selv.
Det jeg tenkte på var forholdet mellom forfatter og bokblogger. Jeg skriver en blogg der jeg blogger om andres bøker og mine egne bøker. Jeg er ikke mye til anmelder, men jeg deler gjerne hva jeg har fått ut av en bok, jeg velger bøker etter hva jeg liker og gidder sjelden å lese en bok fordi den ligger øverst på boklisten. Jeg omtaler ikke andre serieromaner siden jeg skriver i sjangeren selv. Det føles ikke riktig, så da lar jeg være. Når jeg har en barnebok ute, så omtaler jeg ikke andre barnebøker. Det er da også de eneste restriksjonene jeg legger på meg selv. Jeg har veldig lave ambisjoner for bloggen, den er mer som en hobby.
Men altså, for å komme til poenget, så er jeg på den ene siden veldig glad for kontakten med folk som leser, det være seg om de leser mine bøker eller ikke, men det slo meg at kanskje det er vanskelig å anmelde noen du føler at du kjenner på ett eller annet vis? Er man «snillere» mot forfatteren som har en blogg man besøker, enn forfatteren som ikke har en blogg? Jeg håper selvfølgelig det ...

Litt usammenhengende, ja, men det er sent på dagen og jeg har stått opp relativt tidlig i dag ...

 

Ang smakebit så er jeg fortsatt fordypet i In Her Name-serien til Michael R. Hicks...

 

Mari har gjort seg noen tanker om bokbloggerverdenen på dagen smakebit: Flukten fra virkeligheten