Jeg leste ferdig Villette i går, litt lenger ned på siden er mine kommentarer om den. Ikke helt fornøyd. Akkurat nå er jeg inne i en intens arbeidsperiode og får ikke lest særlig skjønnlitteratur - annet enn den jeg skriver selv ...
Men litt tid har jeg alltid og denne boken fanget blikket i en bokhandel for en stund tilbake.
Siri Walen Simonsen har intervjuet 18 kvinner om deres liv under krigen. Det er et tema jeg er interessert i, vokst opp som jeg er med en bestemor som hadde sterke minner om hvor vanskelig det var, og en mor som syntes alt hadde vært moro - hun var 5 år i 1945 og visste ikke om noe annet - men hun husket den vonde tranen!
Norske kvinner har ikke fått den anerkjennelsen de fortjener for innsatsen i årene 1940-45.
I denne boken får leseren delta i gripende opplevelser, som viser hvilken utrøttelig kamp også kvinnene var med på å kjempe i krigsårene. Ingen kvinne har ennå mottatt Krigskorset, som regnes som den høyeste utmerkelsen en nordmann kan få etter å ha gjort en innsats i krig.
Sannheten er at det neppe ville ha vært mulig å vinne friheten tilbake uten kvinnenes innsats.
Norske kvinner har mye å være stolt over, men historiene har blitt stående i skyggen. Blant bokas tidsvitner fortelles mange av historiene for første gang.
Det stemmer at norske kvinners innsats ikke ble regnet med etter krigen og mange av disse kvinnene ville helst ikke fremheve sin egen person. Dessverre for oss som kom etter og som er flasket opp med "Gutta på skauen", når det også fantes en mengde "jenter" som risikerte alt for samme sak.
Smakebiten er fra intervjuet med forfatterens tante Sissi, født i Vardø.
Sissi på tolv, tretten år sendes til fangeleiren der faren sitter og er livredd for hva som kan skje.
Da hun er nesten ved vakthuset utenfor porten til leiren, føles spenningen ubehagelig, men hun strammer seg opp og husker farens ord: "Tyskerne forstår kommando og høflighet." Så mens hun står i givakt, sier hun kommanderend til vakten: "Ich muss mit mein Vater, Herr Rechtsanvalt Walen, sprechen, bitte, schnell."
Flere smakebiter her
Jeg leste en lignende bok ifjor, "Alt hva mødrene har kjempet" av Mari Jonassen. Veldig interessant å lese om hva kvinner gjorde for motstandsbevegelsen under krigen! Min indre feminist er selvfølgelig irritert over at så mange viktige mennesker aldri fikk æren for sin innsats bare fordi de var av hunkjønn :/
SvarSlettSuper smakebit- jeg er på en måte litt på en andre-verdens-krig-bølge, og denne ville vært enda ei ny side av saken. Skal sjekke om biblioteket har den eller skaffer den! TAkk for tipset ;o)
SvarSlettVeldig bra smakebit:-) Denne boken måtte jeg bare notere meg for den var virker veldig interessant. Kjenner jeg blir litt irritert over at kvinner ikke får den samme annerkjennelsen som menn når de har gjort en innsats som var like vitkig. Tusen takk for tipset!
SvarSlettDet hørtes ut som en virkelig fin og interessant bok. Jeg noterer den på skal lese listen og er glad for tips!
SvarSlettHa en riktig fin søndag!
Flott smakebit! Dette er nok en bok vi alle burde lese :)
SvarSlettDenne kunne jeg tenke meg å lese. Takk for smakebiten, ha en fortsatt fin søndag. :)
SvarSlettJeg melder meg inn i koret og sier at denne boken kan jeg også godt tenke meg å lese. Jeg har snakket en del med oldemoren min om hvordan de opplevde krigen, de var selv med på å skjule en tysker som nektet å være soldat på tyskernes side.
SvarSlettSå bra med en bok om kvinnenes innsats under krigen,
SvarSlettdenne kan jeg godt tenke meg å lese - takk for tips :)
Takk for fin smakebit og interessant boktips! Det har jo kommet en del bøker de siste årene om norske kvinners motstandskamp. Forhåpentligvis bidrar dette til at disse kvinnenes innsats virkelig blir gjort kjent og anerkjent.
SvarSlett