Smakebit på en søndag - Villette

Jeg har ikke lest ferdig forrige ukes smakebit, men det kan jeg igrunnen leve med. Det ble vel drøyt etter en stund. Regner med at jeg plukker den opp etter en stund. Muligens.

Dagens smakebit er fra Charlotte Brontes siste bok: Villette. Jeg er veldig glad i Jane Eyre, men har ikke lest andre bøker av samme forfatter. Siden jeg oppdaget at jeg får klassikere gratis på min lille Kindle, så har jeg hamstret noen titler.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker boken ennå. Foreløpig er Lucy Snow ganske irriterende med sin ganske så selvgode oppfatning av seg selv, og jeg får ikke så veldig mye inntrykk av hvem hun er. Hun mangler Jane Eyres voldsomme lidenskap, hun er veldig mye mer innesluttet. Hun observerer, men engasjerer seg ikke i menneskene rundt seg.
Igrunnen er det forståelig siden kvinner på den tiden ofte havnet i umulige situasjoner. Om hun ikke hadde familie eller gode forbindelser, eller i det minste utsikt til en god arv, var valgmulighetene rimelig begrenset. Lucy har ingen av delene, og etter å ha vært selskapsdame for en gammel dame, reiser hun på lykke og fromme til Frankrike, hvor hun snubler inn i en pikeskole og klarer å overtale bestyrerinnen til å ansette henne som guvernante.

Noe av det jeg synes er vanskelig er språket som er gammeldags og snirklete. En av de fine tingene med Kindlen er at det følger med en ordbok, men å bruke ordbok mens jeg leser er veldig forstyrrende. En annen ting som jeg blir litt sprø av er at karakterene rett som det er kaster seg ut i lange dialoger på fransk. Og det eneste jeg kan på fransk egner seg ikke på trykk ...
(Og bare for å ha sagt det; I 1853 betydde gay lover en glad elsker, ikke en homofil elsker)

Smakebiten er som følger:
On rising that morning, had I anticipated that before night I should have acted he part of a gay lover in a vaudeville; and an hour later, frandly discussed with Dr. John the question of his hapless suit, and ralliodn himo on his illusions? I had no more preseaged such feats than I had looked forward to an ascent in a ballooon, or a voyage to Cape Horn.  

Jeg leser trøstig videre, men som sagt er jeg ikke helt sikker på hva som foregår ... det kan jo være interessant i seg selv, det. Men noen Jane Eyre er Lucy ikke!

Flere spennende smakebiter hos Mari!