Smakebit på søndag

Ukens smakebit kommer fra en av mine viktigste researchbøker. Jeg var overlykkelig da jeg fant den, og måtte øyeblikkelig bestille mitt eget eksemplar. Som den er nå, er den full av post-it lapper og undersktrekinger og jeg leser den vel for tredje eller fjerde gang, tenker jeg. Skjebnesøstre er lagt til 1793, en periode som er en kortvartig gullalder i norsk historie. Det er forsåvidt lett å finne informasjon om tidsperioden - tross alt var dette midt i den franske revolusjonen - men det er utrolig vanskelig å finne personlige ting, godbiter som avslører hvordan folk tenkte, hva de opplevde og hvordan de så på sin egen verden. Denne boken er derfor en sjelden skatt.

Conradine Dunker (f. 1792, d. 1866, i Christiania) var datter av konsumptionsdirekteur Johannes Hansteen  (er ikke det en fantastisk tittel?) - og søster av Christopher Hansteen, en av våre store vitenskapsmenn.
Så langt fakta. Men Conradine er så mye mer enn det. Hun er aktiv i Det dramatiske selskap, hun er lærer og hun har sine klare oppfatninger av ting. Dette er ingen smålåten husfrue som ikke tør snakke i forsamlinger. Hun er talentfull, godt utdannet (noe som ikke var noen selvfølge for kvinner på denne tiden), og full av pågangsmot og humor.
Boken "Gamle Dage: Erindringer og tidsbilleder" består av en samling brev. Da faren døde i 1792 var Conradine 12 år og broren åtte. I 1850-52 er hun over sytti, men bestemmer se for å skrive ned alt hun husker fra sin barndom for at broren skal få høre om faren.
Brevene ble utgitt første gang i 1871, siste gang i 1985 - og heldigvis har de ikke forandret et ord, eller modernisert språket. Det kan være vanskelig å lese innimellom, men det gir også en helt spesiell stemning å lese det slik Conradine skrev det.
Hun er full av humor og er ganske skarp i beskrivelsene noen ganger. Hun legger ikke fingrene i mellom når hun forteller om folk hun ikke liker. Hun må ha vært ganske spesiell. For eksempel så forteller hun med stolthet at det ble sagt om henne at det eneste hun dugde til var å lese bøker!
Boken er full av portretter av folk hun hun husker, sladder i brokker og biter, og en god del om hennes egen noe ustabile oppvekst etter at faren dør. Det finnes kjedelige partier, men jeg har blitt så glad i Conradine, at jeg tilgir henne det meste ...

Smakebiten er fra første avsnittet av boken:

7de Marts 1852
Min kjere gode Broder! Det har ofte faldet meg i Tankerne, at du kun var syv og et halvt år gammel, da vor agt- og elskværdige Fadet ved Døden måtte forlate oss, og at Du maaske derfor neppe erindrer ham og veed kun lidet eller intet om ham, medens jeg, der er fire Aar ældre, erindrer og veed meget om ham, der nu kunde være Dig kjert at erfare. Jeg har derfor længe tænkt paa at opsætte skrivtlig disse mine Erindringer og at meddele Dig dem. Jeg har meddeelt Lisette og Vilhelmine (hennes døtre min anm.) denne min Plan, og de havde opmuntret mig til at udføre den. Altsaa vil jeg, i Guds navn, gaae lige til Sagen.


Flere herlige smakebiter her!!